22
Skeid med store planer for Nordre Åsen
lubbhuset til Skeid står på
en tomt som Oslo
kommune eier. Kommunen
vil vurdere å la Skeid overta
tomten. Skeid har hatt anlegget på
Nordre Åsen siden 1947. Klubben
har store planer for de 6000 kvadratmeterne
med tilhørende bygninger.
De trenger nye garderober,
de gamle er helt nedslitte. I tillegg
til hovedbanen ønsker de seg tre
nye kunstgressbaner og en syverbane,
ny kiosk, en peisestue og en
storstue. Der hovedbanen ligger,
har de tegnet inn en ny tribune
med plass til nesten 5000 tilskuere.
God nærhet til kollektivknutepunktene
Sinsen, Grefsen stasjon
og Storo.
Prosjektet er presentert
Både naboer, medlemmer og presse
ble i midten av mars invitert til en
presentasjon av mulighetene som
Skeid ser for seg. Arkitektfirmaet
Reiulf Ramstad og prosjektgruppa i
Skeid lanserte planene. – Vi har hatt
tanker om dette i 15 år, sier Knut
Meiner, styremedlem og initiativtaker
til prosjektet. – Men arbeidet
tok til i 2017. Vi møtte idrettsbyråd
Rina Mariann Hansen i april 2018.
Finansieringen må
være på plass
– Vi har vist byggeplanene til OBOS
og andre utbyggere. De kommunale
myndigheter har fått oversendt søknader
og planer. Hvis vi bare skal
bygge et nytt klubbhus, og leie ut til
et butikklokale, vil ikke det gi nok
inntekter til den daglige driften.
Konseptet viser mulighetene, og
etter
utredningen av arkitektene er
Skeid trygge på at de kan finansiere
dette.
Byggeprosjektet, foreløpig
kalt «Skeidløkka»
På dagens parkeringsplass i front av
anlegget kan det bli plass til seks
bygg med totalt 80 leiligheter, noe
arkitektfirma Reiulf Ramstad har
foreslått. – Vi ønsker gode møteplasser
for alle og å frigjøre uteområder,
sier arkitekten. – Leiligheter
både for familier og enslige bygges
over næringslokaler og klubbhus,
med parkering i kjelleretasjen.
Klubben planlegger å leie ut
noen lokaler til dagligvarer for å
være sikret videre inntekter. Målet
er at alt kan stå ferdig i 2023. – Vi
ønsker i størst mulig grad at også
naboene blir fornøyd, uttaler Meiner.
– Vi vil gjerne bidra til å gjøre
området penere.
Vil ivareta breddeidretten
– Her i bydelen vår og tilliggende
nærmiljø popper det opp med nye
bygg og flere unger. Kapasiteten vår
er sprengt. Det er ikke bare eliten
som skal bruke idrettsanlegget. Vi
Arkitektene Anja Hole Strandskogen og Reiulf Ramstad, og Tarald Rohde og K planene
for Skeidløkka. Foto: Karl Andreas Kjelstrup, Nordre Aker Budstikke.
K
tenker breddeidrett for barn og
unge. Meiner viser til at 94 prosent
av tiden brukes på breddeidretten.
– Vi har klart å finansiere en kunstgressbane
selv. Og nå ønsker vi å
legge undervarme i en av de nye banene,
som vil kunne brukes hele
vinteren. En planlagt skøytebane vil
ha kunstgress vår, sommer og høst.
Denne ligger allerede inne i kommuneplanen
for idrett.
Skeid gikk for øvrig seirende ut
av sin første seriekamp i OBOS-ligaen
31. mars. De vant 1-0 over
Skeid sikter seg inn mot ny stadion,
tre nye kunstgressbaner,
moderne
garderober og kontorer.
Finansieres med bygging av 80
leiligheter og utleie av næringslokaler.
Skeid Eiendom AS
etableres.
Venter på klarsignal
fra kommunen.
NORDMARKA – en fiskehistorie
Maridalens Venner har for vane å
lage gode årsskrift om ulike deler av
Maridalens og Nordmarkas historie
i forbindelse med årsmøteinnkallingen.
Årets bok har tittelen NORDMARKA
– en fiskehistorie. Den er
skrevet av Lars Nilssen, og boka tyder
på at han både har egen erfaring
fra fiske i marka og interesse for den
historiske siden. Han går helt tilbake
til istiden, hvordan isen formet
landskapet og hvordan enkelte saltvannsfisker
ved iskanten la på svøm
oppover smeltevannselvene og etter
hvert ble til stasjonære ferskvannsfisker.
Boka rommer mye informasjon
om de ulike fiskeslag, fiskehistorier,
historiske glimt fra skriftlige kilder.
Oppdemming av 16 av marka-vannene
fra 1875 til 1915 fikk betydning
også for fiske i vannene. Folk i
marka har alltid høstet av det skog
og vann kunne tilby, men etter hvert
kom sportsfiske på moten også for
norsk overklasse, inspirert av det
engelske fluefiske.
Sur nedbør gjorde det i en periode
vanskelig for fisken. Settefisk har
blitt satt ut med varierende resultat.
Fangst av den store ørreten er godt
dokumentert i boka og bidrar nok
til å holde drømmen om storfangst
levende.
Også Maridalsvannet, Oslos
drikkevannskilde, får sin fortelling.