9
Følg med i tida, i det gamle bankhuset
på Storo.
«Co-working hub» – samarbeid på kortreiste arbeidsplasser
Det gamle banklokalet i Grefsenveien
61 er nå stedet for dem som
vil følge med i tida når det gjelder
arbeidsplasser. Ute i Europa og resten
av verden ser vi en voksende
trend mot at flere og flere jobber frilans,
eller, selv om de er fast ansatt,
så har de frihet til ikke å være på
firmakontoret
hver dag. I en digitalisert
arbeidshverdag kan de heller
jobbe hjemme eller i lokale arbeidsfellesskap
– kortreist og miljøvennlig.
I New York jobber nå så mange
som 40 prosent av arbeidsstokken
på en slik måte, og bare her finnes
det over 70 ulike store co-working
steder. Vi ser den samme trenden i
andre land, og Norge følger nå etter.
Grefsenveien 61 ble nylig ledig.
En liten gjeng lokale initiativtakere
ønsker å undersøke interessen i
bydelen
for å arbeide kortreist på en
«co-working hub», nært til Storo
med et godt utbygd kollektivtilbud.
– Vi ønsker å skape et miljø av
deltagere som også kan utfylle hverandre,
samarbeide og innovere på
tjenester, løsninger og nye initiativ
sammen, sier Roar Smelhus til Talefoten.
– Bydel Nordre Aker ser også
muligheter for innovative samarbeidskonstellasjoner
gjennom et
slikt miljø og har allerede uttrykt at
de ønsker å delta i et slikt konsept,
dersom man lykkes i etableringen.
– Foreløpig har vi holdt av en del
E ndelig er våren her, og
snøen har forhåpentligvis
smeltet. Vi gleder oss til
sommer og ferie fra hverdagen. Det
hjelper på humøret å pakke bort
vinterklær og ullsokker og finne
fram lette sommerantrekk. Vi smiler
lettere til hverandre når varmen
siger på og fuglene kvitrer.
Men det er ikke bare idyll når
ferien
nærmer seg. Selv har jeg en
tendens til å falle ut av rutinen med
å få næring til troen som er en viktig
del av min hverdag. Som regel
går jeg på noen gudstjenester når
jeg har helgefri. Jeg åpner bibelen
daglig, ikke bare fordi det er jobben
min, men fordi jeg trenger å være
nær Gud. Jeg blir minnet om hvor
mye jeg kan være takknemlig for.
Det er godt å rette takken mot Gud
som bærer oss.
I ferien er det stor sjanse for at
disse rutinene ramler sammen. For
dagene krever ikke så mye av meg
som ellers. Jeg kan lene meg tilbake
og trekke inn årene for noen uker.
Jeg slipper å anstrenge meg noe
særlig. Den største utfordringen er å
pakke med seg alt vi trenger til
ferien.
Når det er gjort, kan jeg
senke
skuldrene og la tankene om
jobb og plikter fare hen.
Etter hvert kjenner jeg på et
savn. For hvor ble det av Gud oppi
alle fridagene? Det hender at jeg
glemmer å være takknemlig for at
jeg får rom til å oppleve noe helt
annet
enn det jeg gjør i hverdagen
og har mer tid sammen med familie
og venner. Kanskje du kjenner deg
igjen?
I Det gamle testamentet står det
om hva Gud sa til israelittene før de
skulle gå inn i det lovede land. De
fikk bosette seg i et område som var
fruktbart uten at de hadde gjort noe
selv for å dyrke det. Husene var ferdig
bygd, og byene var vakre. De
skulle få del i en velstand som de
selv ikke hadde bygd opp. «Når du
så har spist og er blitt mett, vokt deg
da så du ikke glemmer Herren, som
førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
» (5. Mosebok 6, 11.)
En god stund var de takknemlige
og tok vare på sin tro på Gud,
men så vokste det opp nye generasjoner
som ikke tenkte over at det
var Gud som hadde gitt dem et godt
land å leve i. De tok det som en
selvfølge at de levde i rikdom og frihet.
De mistet noe viktig på veien.
Selv om dette skjedde for flere
tusen år siden, er det like aktuelt i
dag. Vi lever i et rikt land, blant annet
på grunn av store oljeinntekter.
Selv om vi har vært gjennom en
oljekrise,
ser det ut som om det går
framover med økonomien i Norge
likevel. De aller fleste av oss har det
vi trenger materielt sett. Alt ligger til
rette for at barn og ungdom har
store
muligheter til å få en god
framtid. Når vi er syke, har vi et
velferdssystem
som trår til. Når husket
vi å takke for det?
De øyeblikkene vi blir minnet
om Guds godhet og trofasthet er
befriende.
Takknemligheten fordriver
selvfølgeligheten. Vi kan løfte
blikket og takke for at livet er Guds
gave. n
Tekst: Inger Johanne Gjøen,
prest i Grefsen menighet
Foto: Pixabay
Bare sommeridyll?
av bygget, men hvis interessen blir
stor, kan det også bli aktuelt å utvide
både arealet og tilbudet. Vi tenker oss
muligheter for å arrangere ulike
aktiviteter
for deltagerne og for andre
i bydelen. Tilbudet tenkes blant annet
finansiert ved medlemsavgift, leie av
plass og inntekter fra aktiviteter.
Roar Smelhus og hans samarbeidspartnere
vil gjerne informere nærmere
om hva et slikt tilbud kan innebære og
inviterer til et kort informasjonsmøte
torsdag 3. mai fra kl. 18 til ca. kl. 19,
med etterfølgende mingling. Det vil bli
servert noe enkel bespisning.
Påmelding til roar@6cst.no. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle