6
På innsiden av fem ungdommer på flukt
O ppfølgeren vil åpenbare
hva som videre skjer,
men dette er den første
av to bøker. I denne opplever de det
ene overgrepet etter det andre, og
de går over lik selv. Vi får innblikk i
en grusom, dagsaktuell situasjon,
en virkelighet som kanskje rister
mer i oss enn diverse reportasjer?
På innsiden av en
annen virkelighet
«Alle bør lese skjønnlitteratur. Da
rykkes vi ut av vårt eget verdensbilde.
De fleste av oss lever i den
samme virkeligheten og i de
samme
relasjonene gjennom store
deler
av livet», skriver teolog og
kommentator Åste Dokka et sted.
Ikke bare er variasjonene mellom
menneskelivene større i bøkenes
verden enn i omgangskretsen, men
vi kommer også helt på innsiden.
Slik også hos Sveen i denne
boka. Han skifter mellom ulike
måter å fortelle på. Vi er snart på
innsiden av den ene, snart den
andre.
Jeg-form bruker han også.
Aller først en stor takk til Bjørg
Skålnes på Utsira (!), som har sendt
brev til Talefoten og løst en av de
uløste gåtene fra vår fortid. I januarnummeret
omtalte jeg eieren av
butikken
på Ender´n som Bjarne
K. Fossum. Jeg fant aldri ut hva
K´en sto for, men det visste Bjørg
Stor deler er i samtaleform, dermed
er vi nesten der. Presensformen
som i blant velges, skaper også
nærhet. Har vi evnen til å sette oss
i andres sted? Vekkes empatien?
Får den oss til å handle?
Kunst skal berøre
Sveen er rask til å respondere: – Å
vekke empati er absolutt et poeng.
I alle bøkene mine ønsker jeg å få
fram følelser hos leseren, kunst skal
berøre og bevege, men jeg har ikke
noe moralsk eller pedagogisk mål
med det jeg skriver. Da hadde
kunsten blitt instrumentell og
vanskelig
å jobbe med. Jeg har
skrevet fram den verdenen mange
flyktninger har levd i, og så blir det
videre opp til leseren.
Et krevende forarbeid
Researchen ble langt mer omfattende
enn han trodde den skulle
bli. Han forteller at han har lest et
utall av rapporter og artikler,
intervjuet
flyktninger med bakgrunn
fra Somalia, fått eksperthjelp
på mye, blant annet på omskjæring,
flyktningruter og Al-Shabaab.
Mennesker fra Somalia har lest
igjennom manus som så ble tilpasset
og rettet. Alt var jo så fremmed,
han hadde jo ikke vært der og
opplevd
dette selv. Så ville han at
historien skulle være oppdiktning,
være en roman, og valgte å legge
seg tett på det realistiske samtidig
som han brukte både somalisk og
norsk eventyrstoff. Romanen skulle
ha rom for alt. Slik fjernet han seg
HVOR ER DET?
fra det han mener er dagens krav
til en roman i Norge, nemlig at den
skal være realistisk.
Mye tristesse
Beretningen er svært tøff. Unge
mennesker som opplever at den
normale tilværelsen forsvinner inn
i en ekstremtilstand, begår grusomheter
eller blir utnyttet i kampen
for å overleve. Det ble i meste
laget for noen lesere, men Sveen er
klar med motforestillingene: – Hva
forventer leseren egentlig av en
flyktninghistorie? Ikke underholdning
og en happy ending vel?
Nødvendig å skildre
det brutale
– Jeg skildrer fullblods, komplekse
mennesker, mennesker som gjør
mer for å overleve enn det vi liker å
ta innover oss. Vi kan ikke forvente
at flyktningene skal være gode og
snille. Jeg vil vise hva et menneske
kan være, og hvordan verden kan
være, ved å skrive slik at leseren ser
verden i et annerledes lys. Kunst
handler om å forstå det fremmede,
det andre. Kanskje det gjør noe
med leseren? Det er annerledes i
popkulturen; der gjør de noe vi
liker.
Men livet er ikke sånn!
Sveen er opptatt av ofrene og
belyser hva som skjer med dem når
de opplever det de gjør. Også her
markerer han avstand til popkulturen.
– Ondskapen og brutaliteten i
popkulturen skildres gjerne fra
overgriperens synspunkt og får et
underholdningsaspekt ved seg.
Men alt er ikke underholdning.
Noe av kunsten må ta på seg det å
skildre brutaliteten og det vonde.
Jeg vil belyse hva som skjer med
mennesker som utsettes for brutalitet.
Hvem blir de? Vi ser at de må
gjenskape seg selv, og vi ser at de
vil bestemme selv hvem de vil
være. Og det er ikke å være offer.
Kunne det vært deg og meg?
– Disse fem gjør det de må for å
holde seg i live, og de kunne vært
oss. Jeg vil gå imot klisjeen om at
enten er du slem eller så er du snill.
Vi er alle mennesker som har
mulighet
til å gjøre både godt og
ondt. I mennesket bor det alt.
Fem stjerner
Tittelen Fem stjerner vil han gjerne
kommentere. – Hvis vi ser på stjernene
på nattehimmelen, så er de
lyspunkt i mørket. De fem stjernene
er på en måte mine fem lyspunkt
i det mørket som jeg opplever
flyktningkrisen er. Det fine er
også at det somaliske flagget er lyst
blått med en hvit, femtagget stjerne
i midten. Vi har mange gode
eksempler
på stjernen som metafor
for mennesket.
I Europa
Oppfølgeren Fem skygger kommer
til høsten. Noe om den røper forfatteren
gjerne. Vi skal følge de fem
på deres vei gjennom Europa mot
Norge. Om de kommer dit, vil ikke
Sveen ut med. Heller ikke om den
ene ungdommen får bli det han
I «Fem stjerner» følger Lars
Petter Sveens fem ungdommer
i tenårene på flukt fra Somalia,
gjennom Sahara til Libya der de
går om bord i en båt som skal
bringe dem over Middelhavet til
Italia og forhåpentligvis et nytt
og tryggere liv. Hvis de overlever
ferden på havet. Det vet vi ikke,
men vi vet fra første side at de
kommer seg vekk fra Afrika.
Og så?
Skålnes. Hun hadde hørt av sin
mor at det var KRISTOFFER. Så nå
vet vi det også. Nå gjenstår det bare
å finne ut hvilket flagg som er
utenfor Grefsen og Disen Vel
avbildet
i Talefoten januar
2017.
Vi gir oss aldri!
Men så til oppgaven i marsnummeret:
Jo da, det er Grefsen skole som
er avbildet en vakker vinterdag i år.
Jeg ble litt fasinert av den vakre
utformingen
av taket på det som
altså i 1921, som flere har svart, ble
bygd som gymsal i forbindelse med
den store murbygningen. Grefsen
skole, der den ligger nå, ble bygd i
1905. Det begynte med trebygningene
langs Kapellveien. Skolen
hadde på det meste ca. 800 elever
og var den største skolen i Aker
skolekrets. I historielagets flotte
«leksikon» har Finn Geiran skrevet
at skoletomten ble kjøpt av Iver
Bredo Olsen på Vestre Grefsen
gård, og han forærte skolen en
skoleklokke
som hadde tilhørt
Kristiania Katedralskole. Klokka,
som var i bruk fram til 1911, hadde
han kjøpt på auksjon. (I 1911 fikk
skolen elektrisitet.) Det skulle vært
morsomt å vite hvor den skoleklokka
befinner seg nå. Vet du det,
så fortell! Enda et mysterium! Jeg
er lutter øre.
Som dere skjønner, så er jeg en
trofast leser av «Nord i Aker gjennom
10 000 år». Det burde flere
være, for jeg kan jo ikke sitere hele
boka! Løp og kjøp.