5
herr redaktør!
Tor Richvoldsen, mangeårig
journalist og selv ikke medlem av
Den norske kirke, skriver i søknaden:
«Med sin lokale entusiasme har
Talefoten – med redaktør Jon Hasle
– klart å skape et toneangivende organ
for lokalt engasjement og debatt.
Dette når langt ut over menighetsbladets
indre kirkelige krets.
Det bidrar til en fellesfølelse i lokalsamfunnet
som betyr utrolig mye.»
Da Kjelsås idrettslag ville nå ut til
alle sine medlemmer, var det naturlig
for dem å få til en samarbeidsavtale
med Talefoten. Og da Haavard
Nordlie våren 2016 oppdaget at hele
nedre Grefsen var foreslått revet og
erstattet med høyhusbebyggelse, var
det naturlig for ham å gå til Talefoten
med denne oppdagelsen. Om folk
skulle gjøres oppmerksom på det
som hadde gått lokalpolitikerne
hus forbi, var det Talefoten som
måtte komme med nyheten, for
den blir lest av lokalbefolkningen.
Vi som i dag sitter i Talefotens
redaksjon, ser at vi er helt avhengige
av Jon for å få laget et godt
blad. Han er ikke bare redaktør,
men han er den som tar imot
innspill og forslag, den som har
de fleste ideene og den som skriver
de fleste artiklene og notisene.
Han husker hva det har vært
skrevet om tidligere og har ideer
om hvordan stoffet skal vinkles.
Overrekkelsen
Etter gudstjenesten 18. mars ble
mange igjen for å overvære den
høytidelige medaljeoverrekkelsen.
Prost Trond Bakkevig leste
fra statuttene, fra søknadens begrunnelse
og la til noe for egen
del etter mange års kjennskap til
Hasle. I takketalen etterpå fortalte
Jon hvor rørt han hadde blitt
over at noen hadde tatt initiativ
til og nedlagt arbeid i en slik søknad.
Han takket også sin kone
Tove for solid støtte. Vi er mange
som gleder oss over utmerkelsen
han mottok, for vi synes den er
så fortjent!
Nå venter et møte med Hans
Majestet Kongen og en personlig
takk for medaljen. n
Tekst: Randi Jørgensen og Solveig
Neegaard Heier
Foto: Jon Helge Norseth
Jon Andreas Hasle var redaktør
da første nummer av Talefoten
kom ut i 1972 og har vært det
de fleste årene siden.
Vil du bli bedre kjent med aktivitetene til speiderne i KFUKKFUM,
slå opp på kmspeider.no. Grefsenspeiderne har møter
torsdager kl. 18-19.30 i Hiet, Grefsenvn. 78 B. Men sjekk på
forhånd.
De tar inn nye speidere hele året. Kontakt gruppeleder
Anne Gryting 936 93 501 eller anne@gryting.biz.
Solberg.
Nesten hver sommer drar speiderne
på leir hvor de sover i telt.
Landsleir hvert fjerde år. Til sommeren
i Stjørdal i Trøndelag. – Å
være utendørs en hel uke gir en
helt spesiell følelse som bare må
oppleves, sier Anne, som var speider
fra hun var ni år til oppi
20-årsalderen. Senere ble hun selv
speidermamma og speiderleder på
nytt. Det er speidere i over 200
land. Verdensspeiderleir,
jamboree,
hvert fjerde år. I USA
i 2019. Da vil ni speidere fra
Grefsen delta. Mange gode
vennskap knyttes i speider´n og
på leir. n
Tekst: Rita Hoel
På banen for et bedre miljø
Arbeidene i Grefsenveien
starter først i august
Kommunikasjonsrådgiver i Sporveien,
Sven Øvergaard, har kommet
med følgende informasjon:
– Vi regner med oppstart i
august.
Da starter vi med grøftearbeider
nederst i Grefsenveien og
beveger oss deretter oppover til
Disen.
Frem til november kjører
trikken som normalt, men fra
november
og til februar 2020 blir
den erstattet med buss. Da blir
Grefsenveien
også stengt for biltrafikk.
Nå jobbes det mye med å
vurdere
ulike trafikksikringstiltak,
samt se på hvordan biltrafikken kan
optimaliseres i anleggsperioden.
Som en del av dette arbeidet gjennomføres
etter påske en overordnet
simulering/modellering av
trafikken
ved stenging av Grefsenveien.
Det gir oss bedre innsikt i
hvordan trafikken vil kunne fordele
seg i området etter at Grefsenveien
er stengt for biltrafikk,
slik at vi kan
treffe gode beslutninger både i forkant
av og under den krevende
anleggsperioden
vi har foran oss. n
Rønningen Folkehøgskole anla i fjor
en kunstgressbane med miljøvennlig
sandfyll istedenfor gummigranulater.
Fotballbanen på Rønningen er faktisk
en av de første kunstgressbanene
i Skandinavia der en benytter et miljøvennlig
alternativ til granulater av
gummi. Skolen er en miljøsertifisert
Grønt Flagg-skole, som kontinuerlig
jobber for å utvikle miljøtiltak
sammen med elevene.
Gummigranulater brukes på de
aller fleste kunstgressbanene både i
Norge og ellers i vesten. Disse kulene
gjør banene myke å spille på, men
bidrar sterkt til plastforurensning.
Gummigranulater består av oppmalte
gamle bildekk. De setter seg lett
fast i sko og klær og avgir mengder
av mikroplast til miljøet. Jakten på
gode alternativer er derfor i gang.
Den politiske viljen til å få til en
endring synes å være til stede i Oslo
kommune. 20. desember i fjor vedtok
bystyret (Sak 355/17) at det skal
prøves ut miljøvennlige løsninger på
fotballbaner som eies og driftes av
kommunen. Bystyret ber byrådet om
å være pådriver overfor nasjonale
myndigheter for å få på plass nasjonale
krav og standarder for miljøvennlige
kunstgressbaner.
I Oslo er det nesten hundre
kunstgressbaner. Lokalt, hos oss, er
det kunstgress på Grefsen stadion,
Kjelsåsmyra, Myrerjordet, Skeidbanen
og Muselunden. Fra en enkelt
kunstgressbane kan det ifølge miljødirektoratet
forsvinne mellom tre og
fem tonn gummi i løpet av ett år. De
små plastbitene flyr bort med vinden,
fryser fast i isen og renner bort med
vann. Selv små biter av plast har
svært lang nedbrytningstid og er
uheldig for naturen. Her i Norge er
gummigranulater fra kunstgressbaner
den nest største kilden til mikroplast
i havet, etter bildekk.
Men mye kan gjøres for å begrense
svinnet av gummigranulater fra
kunstgressbaner mens alternativene
utvikles. Bymiljøetaten har derfor
innledet et samarbeid med Norges
Fotballforbund og ønsker å bruke
Kalbakken kunstgressbane som et
pilotprosjekt for optimal håndtering
av gummigranulat, for slik å begrense
avrenning og svinn ut i naturen. n
Tekst: Siri Bøgh
I Norge er gummigranulater
fra kunstgressbaner den nest
verste kilden til mikroplast i
havet.