2
REDAKTØRENS
Jeg vet ikke så mye om Kari Bøge,
annet enn at hun sort sett har
gjort det hun har lyst til i livet.
Hun er forfatter, illustratør, kunstmaler,
tegneserieskaper.
Men reise, det har hun ikke
lyst til. Hun fikk nok som
12-åring, etter at faren, som
arbeidet
som navigatør i SAS,
hadde tatt henne med seg verden
rundt.
I et intervju i Klassekampen
for et års tid siden sa hun: «Det
var noe med det enorme blå havet,
hawaiiskjortene og de kraftige inntrykkene.
Jeg tror det ble for mye,
og jeg tenkte at det å reise trenger
ikke å være en del av mitt liv.» …
«Jeg har nok med å se meg rundt
her hjemme. Se hvordan dagene
forandrer seg med lysskiftinger og
naturopplevelser i hverdagen. Man
kan oppleve uendelig mye ved bare
å bli hjemme og løfte blikket. Særlig
i Norge. En skyformasjon og en
lysgjennombryting er en opplevelse
i seg selv. Det handler om å bruke
sansene bevisst.» … «Hverdagen
er jo så proppfull av gleder. Jeg har
mer enn nok med å eksistere.»
Og Kari Bøge fortsetter: «Jeg vil
tro at det viktigste er at man får en
annen opplevelse av tid ved å være
på ett sted i tiår etter tiår. Det gir
en ro til kontemplasjon som man
ikke får ved å reise mye. Det handler
om å reise vertikalt i stedet for
horisontalt.»
To sjeler og en tanke, tenkte
jeg da jeg i går leste i programheftet
i Operaen om den fenomenale
koreografen
Jiri Kylián. Etter
hans mening er det ikke den
horisontale
linjen som er den
viktigste,
den som strekker seg fra
fødsel til død, det er den vertikale
linjen, den som får oss til å
strekke
oss oppover, som får fram
dybden i hvert øyeblikk vi lever
og tror på og deler med noen vi
elsker.
Ha en god dag. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Pinse – kirkens store mysterium
D
et skrives at disiplene ble
fylt av Den Hellige Ånd.
Folk som var samlet i
Jerusalem,
ble forvirret da de hørte
sitt eget morsmål. Peter, som hadde
sviktet så ettertrykkelig i påsken,
sto fram med stor frimodighet og
forkynte budskapet om Jesus.
Mange
tok imot, og omkring tre
tusen mennesker ble lagt til menigheten
den dagen.
Så de må jo ha erfart noe
ekstraordinært,
alle disse tusener.
Mange kaller dette kirkens fødselsdag.
Det var en universell kirke
som sto fram, en kirke på tvers av
raser, språk, kjønn og stand, den
verdensvide kirke, som også vår
kirke er en del av.
En tre-i-en-Gud
Dette leser vi av fortellingen i Apostlenes
gjerninger. Men hva forstår vi
egentlig av Den Hellige Ånd? Det
kan virke både svevende og uhåndgripelig.
Kanskje må vi se på begrepet
treenigheten, for å forstå noe
mer. Vi tror på en treenig Gud – Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd.
Gud kan verken beskrives med
– Jeg fikk ånden over meg, sier vi av og til. Kan vi få Den Hellige Ånd
over oss?
ord eller rommes av noen tids-
eller
romkategori. Men i trosbekjennelsen
har kirken likevel satt
ord på treenigheten. Gud er
himmelens
og jordens skaper, Jesus
er Guds enbårne Sønn som ga sitt
liv for menneskene, og til slutt Den
Hellige Ånd.
Ånden ble «godkjent» i år 381
Hvem er denne gåtefulle Hellig
Ånd? Det var lenge usikkerhet i
den unge kirken om en skulle våge
å kalle Ånden for Gud. På kirkemøtet
i Konstantinopel i år 381
fikk Ånden fullverdig guddommelig
status. Dette ble begrunnet i den
rolle Ånden spilte. Vi blir døpt og
velsignet i Den Hellige Ånds navn,
ikke bare i Faderens og Sønnens.
Derfor kunne kirken bekjenne:
Den Hellige Ånd er Gud, av samme
vesen som Faderen og Sønnen.
Ikke til å forstå,
men til å erfare
Men lett å forstå er dette ikke. Det
er et mysterium. Ånden er et mysterium.
Peter Halldorf skriver i boken
Hellige røtter: «Slik som Sønnen
åpenbarer Faderens ansikt, slik
lyser Ånden på Sønnens ansikt.
Selv skjuler Ånden sitt ansikt.»
Den Hellige Ånd åpenbarte seg,
eller viste seg, i pinsen for nesten
2000 år siden. Mennesker kom til
tro, den gang – og det samme skjer
nå. Kanskje kan vi si med salmedikteren:
Guds menighet er jordens
største under…
Så la oss med glede feire
Åndens
komme og kirkens fødselsdag
i pinsen. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Illustrasjon: iStock
Hva vet vi egentlig om pinse? Vi
har kanskje hørt fortellingen om
disiplene til Jesus som var samlet
på pinsedagen, 50 dager etter
påske. I Apostlenes gjerninger
kapittel 2 leser vi om en sterk lyd,
som når en kraftig vind blåser, og
om tunger av ild som viste seg for
dem og satte seg på hver enkelt
av dem. Kan vi tro dette?
En million til frivillig arbeid
Hvert år deler Nordre Aker bydel
ut frivillighetsmidler til ulike
frivillige
lag og foreninger. I 2018
er tildelingen
på 1 million. Disse
pengene skal stimulere til frivillig
arbeid, skape engasjement og gi
gode opplevelser for bydelens beboere.
I saksframstillingen
står det:
«Frivillig sektor er en
grunnpilar i et moderne demokrati,
og en viktig aktør i utvikling av
både byen som helhet så vel som
lokalsamfunnet.»
Tildelingene gis til fire ulike typer
tiltak.
– Frivillig kulturliv: kor, korps,
teater,
strykeorkester, konserter,
festivaler,
seminarer og
ungdomsarrangementer.
– Nærmiljøtiltak: sosiale og
kulturelle
møteplasser, parker,
lekeplasser, akebakker, skateparker
og forsamlingslokaler.
– Helse og velferd: fysisk, psykisk
og sosial velferd – alle aldre.
– Idrett og friluftsliv.
Det kom inn 64 søknader, og 59
av disse ble innvilget. De tildelte
midlene varierer fra 1500 til
45 000 kroner. De fleste fikk et
mindre beløp enn det de søkte
om. Innenfor Talefotens område
fikk både strykeorkester, kor og
korps på skolene midler. Idrettslag
i området vårt, arrangement i
Trikkehallen og Grefsen og Disen
Vel ble også tilgodesett. Solemskogen
Vel fikk det største beløpet
av alle, 45 000 kr. Både Grefsenhjemmets
venner og Lillohjemmets
venner fikk tildelt midler fra bydelen,
henholdsvis 35 000 og 25 000.
Det ble gitt bidrag også til Lørdagskafeen
for mennesker med
utviklingshemming,
SingAlong,
kammerkoret Utsikten og kor
Aktivum.
Som nærmiljøtiltak ble
det bevilget kr. 4000 til Bueveien/
Koldrups vei-parken. n
Tekst: Randi Jørgensen