7 trukket ut neste gang gjenstår å se. Send meg noen ord, gjerne krydret med minner og historier, innen utgangen av mai til asegro@skagmo.no eller 900 84 518. n Hilsen Åse Gro Pilegrimens sju lengsler År for år begir stadig flere seg ut på pilegrimsvandring. Til Santiago de Compostela, til Nidaros, til Roma eller Assisi, eller mer lokale vandringer her hjemme. Hvorfor? Hva er det moderne mennesker søker som pilegrim? I en serie betraktninger skriver Talefotens redaktør om sju lengsler som han mener får mange til å bryte opp og begi seg på vandring; lengsel etter langsomhet, stillhet, enkelhet, bekymringsløshet, frihet, samhørighet og åndelighet. Denne gang skriver han om samhørighet. vokse i deg. Du får den som gave. Du kan gjøre mye for å gi den grobunn og gode vekstforhold, men du kan ikke skape den. Vi kan alle erkjenne at kjærligheten eksisterer uavhengig av oss, som en av tilværelsens grunnleggende forutsetninger. Vi kan ikke styre den, beherske den, men vi kan gå inn i den, bli en del av den, kanskje bli ett med den. Kjærligheten er ikke en upersonlig kraft. En upersonlig kjærlighet er en selvmotsigelse. Kjærligheten eksisterer mellom en person og en annen. Guds kjærlighet – som fundament Mennesker med sterk rasjonell legning, har gjennom tidene lett etter bevis på Guds eksistens. Men hvis Gud lot seg bevise, ville vi redusere ham til en del av vår erkjennelses-sfære. Men Gud er større enn vi kan fatte. Likevel kan vi erkjenne mye som peker mot at det må være en Gud. Kjærligheten kan være en tydelig Guds-peker. Vi kan erkjenne at kjærligheten eksisterer uavhengig av oss. Men hva er denne kjærligheten, er det Gud? Erkjennelsen har sin grense. Veien videre må gås i tro. Kjærligheten har en vilje. Den vil deg noe. Du er skapt i kjærlighet og til kjærlighet. Og du kan bare elske fordi Gud elsker deg først. Han er kjærlighetens kilde og opphav. Gud er kjærlighet. Og han elsker deg ubetinget. Du skal få leve i denne kjærligheten akkurat slik som du er, med hele deg og i hvert øyeblikk av ditt liv. Du kan gjøre Guds kjærlighet til fundament for livet ditt. Du er elsket. Det er fint å vite det – med sitt hode. Men jeg håper inderlig at din vei og din vandring vil føre deg dit at du kjenner Guds kjærlighet også med magen og ryggmargen, at du vet med hele deg at du er elsket. Da kan du gå videre i tillit og hengivelse til denne kjærligheten. Helbredelse Middelalderens valfartende pilegrimer søkte ofte helbredelse. Når du åpner deg og ditt liv for Guds kjærlighet til deg og til hele skaperverket, blir også du helbredet. Du blir hel. Du blir den du var ment å være. Du blir en elsket del av et elsket skaperverk. Du finner den ekte samhørigheten med dine medmennesker. Dere blir ett i Guds kjærlighet. Det er derfor Jesus snakker om det som ett bud, det å elske Gud og sin neste som seg selv. Gir livet mening Meningen ligger ikke et sted, men imellom – imellom meg og mine medmennesker og imellom meg og Gud. Kan det sies slik, at livet får mening ved at vi gir oss selv til hverandre? Vi skal gi oss selv, slik vi er skapt eller blitt, ikke slik vi skulle ønske at vi var. Det begynner å bli noen år siden NRK sendte seriene «Ingen grenser», med Lars Monsen som leder. Seriene gjorde et sterkt inntrykk på det norske folk. En gruppe mennesker, med de forskjelligste handicap, skulle ta seg fram 50 sterkt uveisomme mil. Noen manglet et bein eller en arm, andre var muskelsvekket eller sterkt hørselshemmet. De hjalp hverandre. De deltok ikke i en konkurranse. Deres prosjekt var vellykket hvis og når alle kom fram. Jeg husker en replikk underveis: «Vi trenger en vestrearm her! Er det noen som har en venstrearm ledig?» Deltakerne bidro, hver på sin måte, til at helheten lykkes. Det minner meg om Paulus’ formaning til menigheten i Roma (Romerne 12, 4-5): «Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.» Bidra også med vår svakhet Han utdyper dette i et brev til korinterne (1. Korinter 12, 13-22): «For med én Ånd er vi alle døpt, til å være ett legeme … Legemet består ikke av ett lem, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av kroppen. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av kroppen. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? … Gud har gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. … De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.» En prest jeg kjenner fortalte om en begravelse han forrettet i. Den døde var en ung mann som hele livet hadde ligget lam og uten evne til å kommunisere. I begravelsen kom det over hundre mennesker som fortalte hvor mye denne vennen hadde betydd for dem! Det er viktig for oss at noen trenger oss. Hvordan skulle vi ellers få gitt oss til hverandre, hvordan skulle vi ellers gi livet mening? n Tekst: Jon Andreas Hasle Foto: iStock DUGNAD 10. mai inviterer vi til dugnad på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Starttidspunkt: kl. 10. Ute skal vi rake og rydde litt, så ta gjerne med raker og lukeredskap. Bortkjøring av avfall. Meld fra hvis du kan ta med tilhenger. Inne skal vi rydde og vaske mm. Det serveres lunsj ca. kl. 12.30, og så holder vi på noen timer til. Ettermiddagsdugnad starter kl. 18. Vi fortsetter arbeidet – med det vi ikke rakk tidligere på dagen. Kaffe og kake etter endt dugnad. Kanskje du vil ta med en kake? Det er så hyggelig å vite at noen kommer, så meld deg på til diakon Anette, epost: an628@kirken.no, eller til daglig leder Tore, epost: th258@kirken.no, telefon: 23 62 93 12.
talefoten052017
To see the actual publication please follow the link above