6 » Fortsettelse fra forrige side Og helt på toppen ligger Grefsenkollen. Mange visste det, og mange har gode minner både fra nåtid og fra lang tid tilbake. For Grefsenkollen restaurant har «alltid» vært der, i hvert fall fra 1926. Samhørighet gir mening Det var altså i 1926 Grefsenkollen sportsstue ble bygget som serveringssted av Ringnes bryggeri. Arkitekten var den allsidige Sverre Poulsen som også tegnet blokkene langs Hans Nilsen Hauges gate og Kirkeveien. Men altså Grefsenkollen i laftet tømmer. Veien opp til Grefsenkollen ble ikke ferdig før 1930 så de første årene ble alt fraktet med hest og kjerre opp det som siden ble Akebakken. Til tross for vanskelig adkomst ble stedet populært både som turmål og spisested, for ikke å snakke om jazzkonserter og dansekvelder. Så de som tror konserter på Grefsenkollen er noe nytt de senere årene, må tro om igjen. I 1930 ble Grefsenkollen gitt i gave fra Ringnes bryggeri til Oslo kommune mot at det bare skulle serveres produkter fra Ringnes. Under krigen ble Grefsenkollen benyttet av tyskerne som brukte stedet som radio- og peilestasjon og ved frigjøringen krevde unge milorg-gutter å få sikret det verdifulle radiomateriellet for ettertiden. I 1952 overtok Gunnar Haugen Grefsenkollen og det ble liv på kollen igjen etter noen rolige etterkrigsår. Og i 1960 overtok familien Bentzen som leietakere og senere som eiere. I denne tiden ble Grefsenkollen et populært sted både som selskapslokale og med enklere servering, boller og varm sjokolade (noen som husker?). Og hvem husker ikke 5-øresspilleautomaten innenfor døren? Fra 2008 har Grefsenkollen blitt drevet av familien Kloster etter at familien Bentzen i tre ledd for mange av oss ble et synonym på Grefsenkollen Restaurant. Mye mer kunne vært fortalt om stedet med byens flotteste utsikt, men dere får heller skaffe dere historielagets bok Nord i Aker gjennom 10 000 år, en bok som bør ligge i et hvert hjem i bydelen vår. Bildet fra Grefsenkollen er også å finne i historielagets arkiv og ble tatt i 1942 av en for oss ukjent fotograf. Kjenner du noen på bildet så send gjerne noen ord. Vinneren av Talefotens krus denne gangen er Ingun Lund i Kapellveien. Og hvem som blir De fleste som drar på pilegrimsvandring i dag blir med på ferdige gruppeopplegg, hvor overnatting og mat er ordnet på forhånd og mye av bagasjen kan sendes med en følgebuss. Men noen gjør det på gamlemåten. De legger i vei uten å vite hvor de skal sove under veis. Jeg har hørt mange slike pilegrimer fortelle med entusiasme om all gjestfriheten de møter. e får hjelp med å finne veien, med mat og drikke, med overnatting, de får ta seg en varm dusj – toppen av luksus for en sliten vandrer. De forteller om fellesskapet mellom pilegrimer - vandrere som deler mat og plaster, deler erfaringer og tanker. Pilegrimer opplever gleden både ved å gi og få. En protest Den klassiske pilegrim, i middelalderen, skulle ha en liten veske. En pilegrim skal ikke bære med seg mye. Det er hjelp å få underveis. Og veska skulle ikke ha lås. Pilegrimen skal være beredt til å dele. Også på denne måten er pilegrimslivet en protest mot vår moderne kultur, der fokus er på konkurranse og selvrealisering. Det er frigjørende å gi – litt mer De fleste religioner har et bud om å elske sin neste som seg selv, «den gyldne regel». Det er kanskje naivt å mene at dette skulle bety å unne andre det samme som vi unner oss selv? I stedet gir vi noen slanter når bøssebærerne banker på døra og blir sittende i vårt materialistiske klister. Men det er frigjørende å gi! Hvis man klarer å gi uten alltid å være sikker på å ha igjen mer enn nok selv, vil man oppleve at våre materielle bånd løsner litt. Du kan ikke bestemme deg for å elske Vennlighet, gjestfrihet, barmhjertighet, solidaritet, medmenneskelighet, alt dette er noe vi kan bestemme oss for å gjøre eller være. Og det bør vi gjøre. Dette er flott og godt. Men i sin rene form, som uselvisk kjærlighet, er ikke dette noe vi kan prestere. Du kan ikke bestemme deg for å elske. Kjærligheten kan bare komme til deg og D dem igjen har ideene og argumentene og utredningene vært mange. Det som er sikkert, er at prosjektene blir dyre og årene går. Planer kan dessuten bli utsatt. Den nye og høyst nødvendige Oslotunnelen til 15 milliarder skal stå ferdig først i 2032! Jernbanering rundt Oslo? Den planlagte Ringeriksbanen, med tunnel under Krokskogen, var tenkt påbegynt i 2019, men er nå utsatt i to år, foreløpig. Dette tiltaket vil korte reisetida mellom Hønefoss og Oslo med en time. Jernbaneverket har antydet en kostnad på 20 milliarder. Men eksperter mener dette er langt unna det reelle. Og man frykter en ytterligere utsettelse når en mer realistisk kostnadsvurdering kommer på bordet. Noen mener en vil havne langt over 50 milliarder. Da er det at engasjerte folk trekker fram en ti år gammel idé om i stedet å lage en tunnel fra Grua til Jevnaker og gjenåpning av Bergens-banen over Hadeland. Slik kunne vi få en ringbane rundt byen: Oslo – Nittedal – Jevnaker – Hønefoss – Modum – Hokksund - Drammen – Oslo. Dette blir billigere enn Ringeriksalternativet og bli en nødvendig avlastning for Oslo tunnelen! Kanskje vi igjen får Bergensbanen forbi Grefsen og Kjelsås, som i gamle dager? n Tekst: Solveig Neegaard Heier og Jon Andreas Hasle Illustrasjonsfoto: iStock HVOR ER DET?
talefoten052017
To see the actual publication please follow the link above