7
trukket ut neste gang gjenstår å se.
Send meg noen ord, gjerne krydret
med minner og historier, innen
utgangen av mai til
asegro@skagmo.no eller
900 84 518. n
Hilsen Åse Gro
Pilegrimens sju lengsler År
for år begir stadig flere seg
ut på pilegrimsvandring. Til
Santiago de Compostela, til
Nidaros, til Roma eller Assisi,
eller mer lokale vandringer her
hjemme. Hvorfor? Hva er det
moderne mennesker søker som
pilegrim?
I en serie betraktninger
skriver Talefotens redaktør om
sju lengsler som han mener får
mange til å bryte opp og begi
seg på vandring; lengsel etter
langsomhet, stillhet, enkelhet,
bekymringsløshet, frihet,
samhørighet og åndelighet.
Denne gang skriver han om
samhørighet.
vokse i deg. Du får den som gave.
Du kan gjøre mye for å gi den grobunn
og gode vekstforhold, men du
kan ikke skape den.
Vi kan alle erkjenne at kjærligheten
eksisterer uavhengig av oss,
som en av tilværelsens grunnleggende
forutsetninger. Vi kan ikke
styre den, beherske den, men vi kan
gå inn i den, bli en del av den,
kanskje bli ett med den. Kjærligheten
er ikke en upersonlig kraft.
En upersonlig kjærlighet er en selvmotsigelse.
Kjærligheten eksisterer
mellom en person og en annen.
Guds kjærlighet
– som fundament
Mennesker med sterk rasjonell
legning, har gjennom tidene lett
etter bevis på Guds eksistens. Men
hvis Gud lot seg bevise, ville vi
redusere ham til en del av vår
erkjennelses-sfære. Men Gud er
større enn vi kan fatte. Likevel kan
vi erkjenne mye som peker mot at
det må være en Gud. Kjærligheten
kan være en tydelig Guds-peker. Vi
kan erkjenne at kjærligheten
eksisterer uavhengig av oss. Men
hva er denne kjærligheten, er det
Gud? Erkjennelsen har sin grense.
Veien videre må gås i tro.
Kjærligheten har en vilje. Den
vil deg noe. Du er skapt i
kjærlighet og til kjærlighet. Og du
kan bare elske fordi Gud elsker deg
først. Han er kjærlighetens kilde og
opphav. Gud er kjærlighet. Og han
elsker deg ubetinget. Du skal få
leve i denne kjærligheten akkurat
slik som du er, med hele deg og i
hvert øyeblikk av ditt liv. Du kan
gjøre Guds kjærlighet til
fundament for livet ditt.
Du er elsket. Det er fint å vite
det – med sitt hode. Men jeg håper
inderlig at din vei og din vandring
vil føre deg dit at du kjenner Guds
kjærlighet også med magen og
ryggmargen, at du vet med hele
deg at du er elsket. Da kan du gå
videre i tillit og hengivelse til
denne kjærligheten.
Helbredelse
Middelalderens valfartende
pilegrimer søkte ofte helbredelse.
Når du åpner deg og ditt liv for
Guds kjærlighet til deg og til hele
skaperverket, blir også du helbredet.
Du blir hel. Du blir den du var ment
å være. Du blir en elsket del av et
elsket skaperverk. Du finner den
ekte samhørigheten med dine
medmennesker. Dere blir ett i Guds
kjærlighet. Det er derfor Jesus
snakker om det som ett bud, det å
elske Gud og sin neste som seg selv.
Gir livet mening
Meningen ligger ikke et sted, men
imellom – imellom meg og mine
medmennesker og imellom meg og
Gud. Kan det sies slik, at livet får
mening ved at vi gir oss selv til
hverandre? Vi skal gi oss selv, slik
vi er skapt eller blitt, ikke slik vi
skulle ønske at vi var.
Det begynner å bli noen år
siden NRK sendte seriene «Ingen
grenser», med Lars Monsen som
leder. Seriene gjorde et sterkt
inntrykk på det norske folk. En
gruppe mennesker, med de
forskjelligste handicap, skulle ta seg
fram 50 sterkt uveisomme mil.
Noen manglet et bein eller en arm,
andre var muskelsvekket eller
sterkt hørselshemmet. De hjalp
hverandre. De deltok ikke i en
konkurranse. Deres prosjekt var
vellykket hvis og når alle kom
fram. Jeg husker en replikk underveis:
«Vi trenger en vestrearm her!
Er det noen som har en venstrearm
ledig?» Deltakerne bidro, hver på
sin måte, til at helheten lykkes.
Det minner meg om Paulus’
formaning til menigheten i Roma
(Romerne 12, 4-5): «Vi har ett
legeme, men mange lemmer, og alle
lemmene har forskjellige oppgaver.
På samme måte er vi alle ett legeme
i Kristus, men hver for oss er vi
hverandres lemmer.»
Bidra også med vår svakhet
Han utdyper dette i et brev til
korinterne (1. Korinter 12, 13-22):
«For med én Ånd er vi alle døpt, til å
være ett legeme … Legemet består
ikke av ett lem, men av mange. Om
nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd,
hører jeg ikke med til kroppen», så er
den like fullt en del av kroppen. Om
øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører
jeg ikke med til kroppen», så er det
like fullt en del av kroppen. Hvis hele
kroppen var øye, hvor ble det da av
hørselen? … Gud har gitt hvert
enkelt lem sin plass på legemet, slik
han ville det. … De lemmer på
legemet som synes å være svakest,
nettopp de er nødvendige.»
En prest jeg kjenner fortalte om
en begravelse han forrettet i. Den
døde var en ung mann som hele
livet hadde ligget lam og uten evne
til å kommunisere. I begravelsen
kom det over hundre mennesker
som fortalte hvor mye denne
vennen hadde betydd for dem!
Det er viktig for oss at noen
trenger oss. Hvordan skulle vi
ellers få gitt oss til hverandre,
hvordan skulle vi ellers gi livet
mening? n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: iStock
DUGNAD
10. mai inviterer vi til dugnad på Grefsen
menighetssenter, Glads vei 47.
Starttidspunkt: kl. 10. Ute skal vi rake
og rydde litt, så ta gjerne med raker og
lukeredskap. Bortkjøring av avfall.
Meld fra hvis du kan ta med tilhenger.
Inne skal vi rydde og vaske mm. Det serveres lunsj
ca. kl. 12.30, og så holder vi på noen timer til.
Ettermiddagsdugnad starter kl. 18.
Vi fortsetter arbeidet – med det vi ikke rakk tidligere
på dagen. Kaffe og kake etter endt dugnad.
Kanskje du vil ta med en kake?
Det er så hyggelig å vite at noen kommer, så meld
deg på til diakon Anette, epost: an628@kirken.no,
eller til daglig leder Tore, epost: th258@kirken.no,
telefon: 23 62 93 12.