Page 8

talefoten052016

8 Vi som ikke kommer til himmelen Tor Edvin og Håkon Dahl vokste opp på Kjelsås, på hjørnet av Lyngåsveien og Arilds vei, og de vokste opp i pinsemenigheten Salem i Sannergata. Forholdene både i familie og menighet har preget dem for livet. «Oppveksten i Salem var et helvete,» sa Håkon til moren på hennes dødsleie. Dramatisk. Men man forstår hvorfor når man leser boka «Vi som ikke kommer til himmelen.», som de har skrevet sammen og som ble lansert på Litteraturhuset 4. april. apitler og avsnitt i boka er skiftevis skrevet av Tor Edvin og Håkon. De tar oss med inn i situasjoner fra barndom, ungdomstid og voksenliv – og i refleksjoner de gjør seg i etterkant. Noe av det som gjør boken interessant, er at brødrenes opplevelser av oppveksten er så forskjellige. Men for dem begge har disse erfaringene ført til eksistensiell fortvilelse og et veldig sinne overfor pinsemenigheten Salem og sine egne foreldre. For Håkon rettes sinnet først og fremst mot menigheten, for Tor Edvins del særlig mot faren. To maktfylte rom, familien og menigheten Maktstrukturene i familien er klare: to samboende (!) pinsekvinner i besteforeldreposisjon. De bor i samme hus som Tor Edvin og Håkon og deres foreldre. Besteforeldrene eier alt det materielle, huset som familien bor i, bilen, hytta og til og med arbeidsplassen: Synnøve Finden Ostefabrikk. De «eier» også datteren, får vi lese, mor til Tor Edvin og Håkon. Det er overflod av materielle goder, men få grenser for maktutøvelsen. Far Josef må tåle å måtte rapportere til svigermor og hennes makker og samboer når han kommer hjem fra jobb, og han må spørre om lov for å låne bilen. Den kontroll som foreldrene blir utsatt for, utøver de selv overfor sine barn. Uavhengig av den religiøse konteksten kan boken leses som relasjons- og oppvekstdrama i en maktfylt familie. Boken forteller om barns og ungdoms møte med denne overmakten. Dette forsterkes av den religiøse dimensjonen, miljøet i Salem. Det er to maktfylte rom som beskrives i denne boken. Det er familien, og det er menigheten. Og disse spiller sammen på en farlig måte. Dette er K Stå samlet! På BU-møtet oppfordret utvalgsleder Per Henry Christiansen beboerne til å stå samlet imot de utbyggerne som måtte prøve seg. Hvis ingen selger, blir det ingen nybygging. Å dømme etter det lokale engasjementet i denne saken, var denne oppfordringen neppe nødvendig. Protestaksjonens facebook- side har nå nesten 3000 medlemmer. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle • Plisségardin • Persienner • Rullgardin • Markiser » Fortsettelse fra side 6 heller ikke der er språkbruken like diplomatisk hele tida. Men Tom Ole Bergerud belegger sin skuffelse over MDG med å sitere fra partiets program: «Fortetting kan og må skje på innbyggernes premisser, både med tanke på estetikk, grøntarealer, møteplasser og så videre. Bevaring og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse er god miljøpolitikk og det er viktig å ta vare på de kvalitetene som finnes i den historiske byen. Det gjelder både enkeltbygg og områder av byen som har spesielle kvaliteter.» Rask levering & god service, ALLTID! Du fÅR DET pÅ RuNES – MÅLTAGING – MONTERING! Kom og se vår LuXAfLEX-uTSTILLING PRISMATCH! 6,9 millioner bibler på 200 år For oss er det en selvfølge å kunne gå inn i en bokhandel og kjøpe en bibel. Slik var det ikke for 200 år siden. Da fantes det ikke bibler for vanlige folk, og om man ville kjøpe en, kunne den koste opp mot en månedslønn. Bibelselskapet i Norge ble stiftet 26. mai 1816. 200-årsjubileet feires med stor fest fra 26. til 29. mai i Oslo. Det blir blant annet festforestilling, bibelfortelling, bibelmaraton, bibelquiz, konserter, temasamtaler med internasjonale gjester og festgudstjeneste. Fullt program og mulighet for billettbestillinger ligger på bibelselskapet.no. Det første bibelselskapet ble stiftet i England i 1804. En av prestene som var med på stiftelsen, hadde opplevd at en ung jente i hans menighet hadde spart i mange år for å kjøpe en bibel, og hun gikk fire mil til prestegården for å kjøpe en. Da hun kom fram, fantes det ikke bibler for salg. Denne historien ble en inspirasjon for bibelselskapene som ble stiftet i begynnelsen av 1800-tallet. Ønsket om å få Bibelen tilgjengelig for alle, og til en akseptabel pris, var noe av det som drev arbeidet framover. Formålet med det norske stiftelsesmøtet 26. mai 1816 i den nåværende Oslo Domkirke var «å utbre Den hellige skrift». Det var også et svar på den bibelmangelen som fantes i landet. De ville frelse sjeler – og være SOLINNSYN SKJERMING Åpent: 10–18 (10–16) 22 15 30 50 22 71 10 00 Kjelsåsveien 130 • www.runes.no • post@runes.no


talefoten052016
To see the actual publication please follow the link above