20 Hvorfor trenger vi «ideelle» sykehjem? Et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser vil tre i kraft 1. juli. Det gjør at dagens ordning med å skille mellom ideelle og kommersielle en innenfor EU-direktivet er det et handlingsrom. Det er nå opp til regjering og storting hvordan de velger å utforme lovverket, slik at de utnytter dette handlingsrommet. Det er for eksempel mulig å skrive kontrakter uten å konkurranseutsette dem, hvis de er under en viss terskelverdi, påpeker Johannes Heggland, som er assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Mæland beroliger 30. mars gikk næringsminister Monica Mæland (H) ut i Vårt Land og beroliget. Hun bekrefter at EØSreglene sier at kjøp av helse- og sosialtjenester bare må kunngjøres når kontraktsummen er over 6,3 millioner kroner. Reglene sier også at kontrakter kan tildeles gjennom bruker valg. For å sikre gode tilbud innen helse- og sosialomsorg, kan man involvere brukerne og deres pårørende i valg av leverandør, blant dem som er kvalifisert og utvalgt. I front med nye tilbud De ideelle kan vanskelig konkurrere med de kommersielle dersom kun prisen legges til grunn, blant annet fordi de i alle år har hatt samme lønns- og pensjonsvilkår som offentlige virksomheter. Men det kan kanskje være andre grunner til å velge f.eks. ideelle sykehjem? – Ideelle organisasjoner har svært ofte vært i front for å utvikle nye tilbud og bedre kvaliteten blant annet på sykehjemmene, mener Johannes Heggland. Ideelle aktører er også en viktig arena for deltakelse og engasjement, frivillighet og medvirkning, her er det ikke bare snakk om økonomi. En bærekraftig ideell sektor er viktig for å ivareta helt sentrale verdier i det norske velferdssamfunnet. Utgjøre en merverdi Sofienberghjemmet er drevet av Kirkens Bymisjon. Daglig leder er Inger Marie Kullerud, som bor i Kapellveien på Grefsen. Hun følger opp Hegglands argumentasjon. – Alle har verdier, mener hun, men det handler om å synliggjøre verdiene og utgjøre en merverdi. Hos oss handler verdiene om myndiggjøring, utvikling av eldreomsorgen på flere områder og kultur. Både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov Magne Roland er styreleder for Grefsenhjemmet, også han grefsenboer. Både Kullerud og Roland er for øvrig aktive som frivillige i menighetens arbeid. – Vi skal representere et positivt supplement til det offentlige, mener Magne Roland. Den dagen vi ikke greier det, har vi utspilt vår rolle. – Grefsenhjemmet er opptatt av å tenke helhetlig om beboerne. De har både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det at vi legger vekt på det åndelige, gir oss en merverdi, sier Roland. Grefsenhjemmet har ansatt en prest i deltidsstilling og har god kontakt med menigheten. Grefsenhjemmets venner er en flott gruppe frivillige. De har samlinger for beboerne hver onsdag med kaffe og ulike kulturelle opplevelser. De er et svært viktig element til den profilen vi ønsker å ha. Roland gir oss et annet eksempel på en helhetlig tenkning: – En av våre beboere savnet biene hun hadde hatt som hobby, forteller Magne Roland. Så fikk hun ta med seg biene. Nå står det bikuber utenfor sykehjemmet. De gamles nettverk Inger-Marie Kullerud forteller at de på Sofienberghjemmet er opptatt av hvem de eldre er når de kommer dit, og hvem de har vært. Mange er – De frivillige gir mulighet for en helt annen individuell tilnærming på de ideelle sykehjemmene enn på de kommunale, mener Inger-Marie Kullerud. På Sofienberghjemmet driver frivillige både leseklubb, trimklubb, matlagingsklubb, skriveklubb, jazzklubb. De har også samarbeid med skoler der elever lager bøker om de gamle. sosialtjenester – Brukerne av helse- og har varierte behov. Vi trenger et fleksibelt regelverk som gjør det mulig å ta hensyn til disse behovene gjennom valg av næringsminister leverandører, mener Monica Mæland. – Departementet arbeider nå med en ny, enklere og mer fleksibel forskrift om offentlige anskaffelser. –M aktører innenfor blant annet sykehjemsdrift ikke kan videreføres i sin nåværende form. – Vi i Kirkens Bymisjon er bekymret, sier Johannes Heggland til Talefoten. Samtalegrupper etter samlivsbrudd Mange har opplevd det nyttig og godt å komme sammen med andre som har opplevd en tilsvarende livskrise som et samlivsbrudd kan være. Opplegget bygger på 24 års erfaring og mer enn 500 deltakere har gjennomført opplegget. Introduksjon til opplegget tirsdag 10. mai kl. 19-21 på Diakonhjemmet høgskole, klasserom S/T, Diakonveien 13, 0370 Oslo. Det vil bli skiltet til samlingen. Gruppene samles hver 14. dag over ca. ¾ år, fire ganger før sommerferien og oppstart igjen 30. august. Se www.ssamlivsbrudd. org for mer informasjon. Deltakeravgift: kr 495. Har du spørsmål, kontakt: Diakon i Nordstrand/Ljan Ingun Yri Øystese, tlf. 23 62 98 08 /468 468 78, e-post: io348@kirken.no. Du er velkommen til samtalegruppe, uavhengig av bosted, livssyn, seksuell legning, politisk eller kulturell bakgrunn. FORMIDDAGSTREFF Formiddagstreff på Kjelsås Bedehus, fredag 13. mai kl.1100. Musikk v/ Lars Knutsen Besøk av Thor og Gjertrud Haug. Bevertning. Adr. Myrerveien 4. – Alle er hjertelig velkommen! Foto: Tor Øystein Olsen Kontaktperson: Jorun Ljosland Mob: 47 84 58 90
talefoten052016
To see the actual publication please follow the link above