Page 15

talefoten052016

15 – Historien om da noe av nordmarksvannet ble ledet fra Nittedal til Maridalen og Akerselva, er kanskje det mest spennende jeg har skrevet om, sier Stein Erik Kirkebøen. Her i lokalhistoriske ved Mustads gamle fabrikker på Frysja. LYRISK STAFETT Agnes Westgaard Bjelkerud i Tonsenveien er blitt utfordret til å dele et dikt med Talefotens lesere, og gi oss en kommentar. Hun har valgt et dikt av Roger Sivoll. Agnes utfordrer Ingrid Holm Finset i Iver Olsens vei til å finne et dikt til neste nummer. Det arbeides i bydel 14 Roger Sivoll Mens noen sitter i sine utvalg og diskuterer navn på en lokal veistump i Akebakkeskogen Alt har en historie, og noen må fortelle de historiene. Vår bydel har en av de ivrigste historiefortellerne. Sånt blir det bøker av, og siste bok til glede for bydelen har nok ikke kommet fra Stein Erik Kirkebøens hånd. sitter jeg ved matbordet i en barnehage og hører på en krangel om hvor mange bein et menneske har hvis det hadde hatt tre romper Roger Sivoll arbeidet som førskolelærer og skrev to diktbøker med sine mange små og store betraktninger om barnehagelivet. I dette diktet er det absurditeten og effektiviteten som gis et skrått blikk, synes jeg. Det voksne livets mange viktigheter får så ofte et absurd skjær i møte med barns kreativitet og nysgjerrighet. For tenk deg: Uansett hvilket navn den lokale veistumpen hadde hatt – hvordan ville det vel ikke vært å møte en god venn med tre rumper komme gående bortover veien? Og – hvor mange bein ville denne vennen hatt? Hvor lang tid ville det tatt å knyte på seg skoene om morgenen? Hvor fort kunne en løpt? Hvordan ville beinflørting under bordet blitt? Hvordan hadde livet vært – med tre rumper og x antall bein? Nysgjerrigheten på livet er kanskje av og til absurd, men den er også deilig befriende! n raftfull og lekende er tref- fende beskrivelser av Aftenposten-journalist Stein Erik Kirkebøen. Leende starter han fortellingen om bøker han har begått den siste tiden. Blir så lett smigret – da sier jeg ja! – Det hele begynte fordi jeg er så svak for smiger, det klarer jeg ikke å motstå, smiler Kirkebøen. – Så da Kjell Øren i Kjelsås idrettslag tok kontakt og ville at jeg skulle skrive bok til Kjelsås 100-års jubileum, måtte jeg bare si ja, kunne ikke annet, sier journalisten som jobber med Oslo-stoff i Aftenposten, men som startet sin journalistkarriere i sporten. En kort gjesteopptreden i TV2-sporten på 90-tallet er det eneste som har holdt ham unna Aftenposten. Gøy å skrive bokstaver! – Det som driver meg, er gleden over å sette sammen bokstaver, og prøve å få noe ut av det. Jeg har alltid likt det. Og så liker jeg å skrive mest mulig likt mitt eget, ganske breie talemål. På gymnaset fikk jeg klar melding fra min norsklærer: «Vil du ha artium, eller vil du fortsette å skrive som du snakker»? Jeg valgte artium, men har forsøkt intenst å beholde et østkantspråk, melder Kirkebøen taktisk. Kjelsåsboka viktig for innflyttere – Boka om Kjelsås IL kom høsten 2012, men salget gikk ikke som jeg – optimistisk –hadde trodd, melder Kirkebøen. – Noen argumenterte mot kjøp med at de ikke hadde bodd her så lenge, så de kjente ikke noe til idrettslaget. Men det er jo for dem det er viktig med ei innføring i historien! Idrettslaget er en viktig faktor i nærmiljøet, kanskje den viktigste. – Jeg er sikker på at det gode idrettslaget har noe av skylda for de himmelhøye boligprisene i omHistoriefortelleren » Fortsetter på side 17 K Grefsen Vel fikk ikke penger til oppgradering av Sverre Enevolds plass. Både Sing Along og Lørdagskafeen for utviklingshemmede fikk penger fra kategorien helse og velferd. Det fikk også Nordre Aker Røde Kors og Grefsenhjemmets og Lillohjemmets venner. Innenfor idrett og friluftsliv fikk Kjelsås idrettslag støtte til flere prosjekter. n Tekst: Randi Jørgensen


talefoten052016
To see the actual publication please follow the link above