15
– Historien om da noe av nordmarksvannet ble ledet fra Nittedal til Maridalen og Akerselva, er kanskje det mest spennende jeg har
skrevet om, sier Stein Erik Kirkebøen. Her i lokalhistoriske ved Mustads gamle fabrikker på Frysja.
LYRISK STAFETT
Agnes Westgaard Bjelkerud i
Tonsenveien
er blitt utfordret til å
dele et dikt med Talefotens lesere,
og gi oss en kommentar. Hun har
valgt et dikt av Roger Sivoll. Agnes
utfordrer Ingrid Holm Finset i Iver
Olsens vei til å finne et dikt til
neste
nummer.
Det arbeides i bydel 14
Roger Sivoll
Mens noen sitter i sine utvalg
og diskuterer navn
på en lokal veistump
i Akebakkeskogen
Alt har en historie, og noen må fortelle de historiene.
Vår bydel har en av de ivrigste historiefortellerne. Sånt
blir det bøker av, og siste bok til glede for bydelen har
nok ikke kommet fra Stein Erik Kirkebøens hånd.
sitter jeg ved matbordet
i en barnehage
og hører på en krangel
om hvor mange bein
et menneske har
hvis det hadde hatt tre romper
Roger Sivoll arbeidet som førskolelærer
og skrev to diktbøker med
sine mange små og store betraktninger
om barnehagelivet. I dette
diktet er det absurditeten og effektiviteten
som gis et skrått blikk,
synes
jeg. Det voksne livets mange
viktigheter får så ofte et absurd
skjær i møte med barns kreativitet
og nysgjerrighet. For tenk deg:
Uansett hvilket navn den lokale
veistumpen hadde hatt – hvordan
ville det vel ikke vært å møte en
god venn med tre rumper komme
gående bortover veien? Og
– hvor mange bein ville denne
vennen hatt? Hvor lang tid ville
det tatt å knyte på seg skoene om
morgenen? Hvor fort kunne en
løpt? Hvordan ville beinflørting
under bordet blitt? Hvordan
hadde livet vært – med tre rumper
og x antall bein? Nysgjerrigheten
på livet er kanskje av og til
absurd, men den er også deilig
befriende! n
raftfull og lekende er tref-
fende beskrivelser av
Aftenposten-journalist
Stein Erik Kirkebøen. Leende starter
han fortellingen om bøker han
har begått den siste tiden.
Blir så lett smigret – da sier
jeg ja!
– Det hele begynte fordi jeg er så
svak for smiger, det klarer jeg ikke
å motstå, smiler Kirkebøen. – Så da
Kjell Øren i Kjelsås idrettslag tok
kontakt og ville at jeg skulle skrive
bok til Kjelsås 100-års jubileum,
måtte jeg bare si ja, kunne ikke
annet,
sier journalisten som jobber
med Oslo-stoff i Aftenposten, men
som startet sin journalistkarriere i
sporten. En kort gjesteopptreden i
TV2-sporten på 90-tallet er det
eneste som har holdt ham unna
Aftenposten.
Gøy å skrive bokstaver!
– Det som driver meg, er gleden
over å sette sammen bokstaver, og
prøve å få noe ut av det. Jeg har alltid
likt det. Og så liker jeg å skrive
mest mulig likt mitt eget, ganske
breie talemål. På gymnaset fikk jeg
klar melding fra min norsklærer:
«Vil du ha artium, eller vil du fortsette
å skrive som du snakker»? Jeg
valgte artium, men har forsøkt
intenst
å beholde et østkantspråk,
melder Kirkebøen taktisk.
Kjelsåsboka viktig for
innflyttere
– Boka om Kjelsås IL kom høsten
2012, men salget gikk ikke som jeg
– optimistisk –hadde trodd, melder
Kirkebøen. – Noen argumenterte
mot kjøp med at de ikke hadde
bodd her så lenge, så de kjente ikke
noe til idrettslaget. Men det er jo
for dem det er viktig med ei innføring
i historien! Idrettslaget er en
viktig faktor i nærmiljøet, kanskje
den viktigste.
– Jeg er sikker på at det gode
idrettslaget har noe av skylda for de
himmelhøye boligprisene i omHistoriefortelleren
» Fortsetter på side 17
K
Grefsen Vel fikk ikke penger til
oppgradering av Sverre Enevolds
plass.
Både Sing Along og Lørdagskafeen
for utviklingshemmede
fikk penger fra kategorien helse
og velferd. Det fikk også Nordre
Aker Røde Kors og Grefsenhjemmets
og Lillohjemmets
venner. Innenfor idrett og friluftsliv
fikk Kjelsås idrettslag
støtte til flere prosjekter. n
Tekst: Randi Jørgensen