Page 8

talefoten052015

8 Hun sa JA til seg selv » Fortsettelse fra første side Nedergaard forteller at seremonien var ledd i en rekke sjelesørgeriske samtaler han har hatt, og har, med Henryette Demant. (Sjelesorg er en form for personlig veiledning på en kristen basis.) Også norske sjelesørgere og terapeuter forteller at liturgiske ritualer kan ha svært stor virkning for den de har samtaler med. Et velegnet ritual kan ha like stor effekt som ti samtaletimer, sies det. Det spesielle var i dette tilfelle at seremonien var til de grader offentlig. Det er blitt kritisert. Det skurrer jo i forhold til den fortrolighet sjelesorg vanligvis foregår i. Men det kan også gi desto større effekt for den det gjelder. Vi må møte folk der de er – Det er flere som etter TV-programmet har henvendt seg til meg om få sjelesørgeriske samtaler, samtaler som kan avsluttes med et ritual, forteller Thomas Nedergaard. p – Jeg ønsket å vise at jeg kan lære å elske meg selv, med alle de feil jeg har, sier Henryette Demant. Foto: DR. – Folkekirken burde ha slike tilbud, for ulike typer personlige problemer eller behov. Dette er jo noe kirken kan. Vi er dyktige til å skape ritualer og sette menneskelivet inn i en kontekst som gjør livet forståelig og slik at man kan se seg selv i en større helhet. Jeg synes folkekirken skal tillate seg å være folkets kirke, spissformulerer han seg. – Vi bør bli flinkere til å møte mennesker der de er. Vi må ikke gjøre troen til noe man må ta på seg pent tøy for å oppleve. n Tekst: Jon Andreas Hasle Se også artiklene «De som ikke blir akseptert» og «Kirken kan gjøre vondt verre eller alt mye bedre». – Jeg gikk for langt, innrømmer Thomas Nedergaard, som «viet» Henryette Demant til seg selv. – Men kirken bør lage slike ritualer som kan hjelpe folk der de er i livet og i forhold til seg selv. Foto: Malte Kristiansen. De som ikke I mars-april hadde den norske bak seg, ofte med internasjonale fotokunstneren Trygve Skogrand kunstnere, men også noen norske/ utstilling i fotogalleriet skandinaviske. Den siste utstilleren Vasli Souza i Malmø. En av eierne var altså Trygve Skogrand. av galleriet er «kjelsåsgutten » Rasmus Vasli (28), sønn Homofil kristen av lederen av Grefsen-Kjelsås I utstillingen tar Trygve Skogrand Frivillighetssentral, Kjersti utgangspunkt i sin egen historie Vasli. Galleriet ønsker bl.a. å som homofil kristen og den skammen gi en røst til dem som ikke blir han er påført av kirken. hørt i samfunnet ellers. Denne – Men denne type skam kan også gang er temaet «Skam» – eller ha en sin årsak i en rekke andre av «The Theatre of Shame». vårt samfunns holdninger og fordommer, mener kunstneren. R asmus Vasli og kame- – Det er ikke en hvilken som raten Marcio Souza helst skam jeg tar opp med bildene åpnet Fotogalleri Vasli mine, men den dype skammen du Souza på Gustav Adolfs Torg har når du opplever deg selv som 10B i Malmø i mars 2013. Nå, to feil. Dette er skammen i samfunnets år senere, har de 18 utstillinger subgrupper. – Det hadde vært hyggelig om grefsenfolk ville stikke innom når de er i Malmø eller er på vei til København, sier Rasmus Vasli (t.h.). Marcio utstillingsprogram Souza er den andre galleristen. – De kan følge vårt på www.vaslisourza.com. Foto: Andrea Gjestvang. Øivind Østang og fire andre karer fra Grefsen og Kjelsås har i fem år gått etapper på en pilegrimsvei fra Tyskland til Roma. I september i år skal de siste fem dagsetappene gås. Men så forleden kom det kjekt fra Øivind: – Jeg går i forveien, jeg. Og han skal ikke bare tilbakelegge distansen vennegjengen har gått de fem tidligere årene. 12. mai tar Øivind Østang båten til Frederikshavn for å gå derfra til Roma i løpet av 4 ½ måned. Mer enn 200 mil. Helt alene. – Jeg regner med å gå 2-3 mil om dagen, med én hviledag i uka. Han har gått langt før. For ti år siden gikk han alene til Trondheim, til Nidarosdomen. Men det er for småtteri å regne mot det han nå skal ut på. – Det finnes to slags pilegrimer. Noen som finner størst mening i selve vandringen, nesten som en meditativ vandring inn i dem selv. For andre er det målet som er viktigst. De «valfarter» til et hellig mål. Hva slags pilegrim er du? – Jeg er nok den siste typen. For meg er det ikke en gang nødvendig å gå for å kalle meg pilegrim. Jeg har vært i Roma 12-14 ganger. Som regel har jeg flydd. Men jeg har følt meg som pilegrim likevel. Men, legger han til, jeg ser fram til å gå opp de gamle pilegrimsveiene og på den måten skape meg en fysisk forbindelse mellom min hverdag og helligstedene i Roma. – Hvilke helligsteder tenker du på? – Først og fremst Peters og Paulus’ graver (Peterskirken og Pauluskirken), men også Olavsalteret i St. Carlokirken. Øivind Østang har vært sterkt interessert kultur- og kirkehistorie i mange år. Venner mener han er halvt «katolsk i hodet». – Tilber du helgenene, slik katolikkene gjør? – Nei, men jeg kan godt tenke – Jeg går i forveien, jeg De har gått noen mil før, disse støvlene. Øivind Østang håper de holder også de 220 milene fra Frederikshavn til Roma.


talefoten052015
To see the actual publication please follow the link above