Page 6

talefoten052015

6 hvor er det? Kjært barn har mange navn. Og kjær kan vi vel helt sikkert slå fast at denne eiendommen med dens beboere er. Det staselige teglsteinshuset bygget i nyrenessansestil tilhører nå St Josephsøstrene. Det var St Josephsøstrene av Chambery som overtok Vestre Grefsen gård i 1935. Nå går den vel bare under navnet «Nonnegården ». Vestre Grefsen gård i Glads vei 23 har sin historie helt tilbake til 1647. Siden den gang har det vært mange eiere som nå lever videre i veinavn i distriktet: Grefsen, Lachmann, Glad, Huus, Treschow, Lilloe Olsen, Iver Olsen. Det var Fredrik Glad som brakte gården til å bli en av de største Akergårdene, Grefsen skole, kirken, kirkegården og Grefsen stadion ligger på Vestre Grefsen gårds grunn. I mai 1864 brant flere av driftsbygningene på gården ned. Hovedbygningen ble reddet, men etter noen år ble den revet og under Iver Bredo Olsen ble det nye «palasset » bygget (1890-91) og en vakker park ble anlagt. På området rundt har både hester og kuer og sauer og gjess holdt til. Til og med brevduer har hatt sin «bolig» her. Og mange vil fortsatt huske sauene som gresset innenfor gjerdet mens nonnene drev gårdsbruk her. Nå får det være nok, men jeg kan også denne gangen anbefale historielagets bok NORD I AKER GJENNOM 10 000 ÅR. Der står det så mye interessant om Grefsengårdene og det meste annet i bydelen vår! En som visste riktig svar denne gangen, var Gudveig Henryette Aaby. Gratulerer! Talefotens krus er under veis. Neste oppgave skulle vel også være grei og jeg vil tro mange har tilknytning til dette huset. Vet du hvor det er, så ta kontakt på 900 84 518 eller asegro@skagmo.no innen utgangen av juni. n Hilsen Åse Gro mange andre. Nå har jeg kontrakt for dette ene stykket, for det er slik det fungerer. Fram til juni har jeg arbeid, og det er en utrolig bra situasjon å være i. Vi begynte prøvene i januar, og etter åtte uker hadde stykket premiere. Senere i vår må jeg arbeide videre med å bygge relasjoner og blant annet invitere regissører til å se. Foreløpig er jeg bare veldig glad for å kunne få stå på hovedscenen på National. Glad i å synge På spørsmål om han som barn brukte enhver anledning til å stå på en scene, forteller han at sang har stått ham nært hele livet. – Jeg startet med å synge tidlig. Mor og far tok meg med til barnesang i Tonsen kirke, og der var jeg eneste gutt i en flokk med femten jenter. En stund var jeg også med i Sølvguttene. Men aller best har jeg trivdes i Oslo Soul Children som bestemor fikk meg med i. Det startet i det små på Korsvoll og har senere utviklet seg voldsomt. Nå finnes det grupper mange steder i landet. «You are sixteen going on seventeen» Senere ble han med i en musikalteatergruppe på Grefsen/Kjelsås der det forresten også var overvekt av jenter. Samtidig ble dramalinjen på Nissen et naturlig valg av videregående skole. Men så en dag ser han en utlysning i Aftenposten, en invitasjon til audition. Sound of Music skulle settes opp på Edderkoppen. – Jeg var heldig og fikk rollen som postmannen og fikk synge You are sixteen going on seventeen. Det var min første profesjonelle rolle, og sangbakgrunnen min kom godt med. Det neste ble en rockemusical på Oslo Nye. Veien videre Etter videregående, forteller han, gikk han på Rønningen Folkehøgskole om dagen og spilte om kvelden. Behovet for utdannelse ble tydelig. – Jeg er ikke et naturtalent og må ikke spille for å føle meg hel, men jeg er opptatt av historier og at de blir fortalt godt. Respekten for faget er stor, og jeg ville lære. Valget falt etter hvert på skolen i Liverpool. «Du er jo ganske fersk, men ser rett ut» Da er vi tilbake der vi startet. Men bare nesten, for forut for møtet med Bang-Hansen må en del ha skjedd. Thomas forteller om en åpen audition i Nydalen han deltok på høsten 2014. De 42 påmeldte fikk fire minutter til å eksponere seg for folk fra bransjen. Så var der en som kjente ham igjen fra tidligere, og som var på jakt etter en ung mann som kunne passe som Edward… Slik ble det ny audition og mer til foran regissør Bang- Hansen – og altså engasjement. På rett sted til rett tid! Thomas kaller det flaks. West End-suksessen Skylight Dette prisbelønte dramaet er skrevet av britiske Sir David Hare og hadde urpremiere i London for 20 år siden. Samme år ble det satt opp på Nationaltheatret. Senere har det blitt spilt nok en gang i London og nå altså for andre gang i Oslo – til godt ut i juni. Kjetil Bang-Hansen står for oversettelsen og regien. For tiden går det også på Broadway i New York med engelsk ensemble. Et anerkjent stykke med andre ord. Skuespilleren og stykket – Hva vil du si om stykket? – Det er et utrolig viktig stykke. Det er veldig samfunnsaktuelt selv om det er 20 år gammelt. Det er så bra skrevet! Hare er da også adlet for sitt forfatterskap. Det er vanskelig å si kort hva det handler om, for det er så mangfoldig. Mange replikker er rene gullkorn. I tillegg finner vi humor. Det handler om veivalg, om klasseproblematikk, om utroskap, altså om verdier. » Fortsettelse fra side 4


talefoten052015
To see the actual publication please follow the link above