2 redaktørens Jeg leste nylig om økende lønnsforskjeller her i landet. De ti prosent av folket som tjener minst, hadde i 2014 en gjennomsnittslønn på274 800 kr. Lønna deres har steget 30 prosent de siste ti årene. De to prosentene med høyest lønn har i samme periode fått 50 prosent høyere lønn og tjener nå gjennomsnittlig 994 800 kr., altså 262 prosent mer enn de lavest lønte. Direktøren i Statistisk sentralbyrå, Ådne Cappelen, forteller at denne tendensen til økte lønnsforskjeller begynte på slutten av 90-tallet. Burde kirken si noe om dette, tenkte jeg, både om de økte forskjellene og om den generelle velstandsveksten? Og kanskje enda mer om dem som ligger aller nederst og som stadig sakker akterut. Kirken har verdier som absolutt bør framholdes i denne sammenhengen. Og så oppdager jeg til min glede at Bispemøtet i februar faktisk kom med en slik uttalelse: «Økende ulikhet, ekstrem overflod, marginalisering og fattigdom utfordrer på en grunnleggende måte menneskers gudgitte likeverd og visjonen om et samfunn der alle kan leve i trygghet. Sammen har vi ansvar for å fortsette utviklingen av et samfunn som inkluderer alle. Våre politiske folkevalgte lokalt, regionalt og nasjonalt har et særlig ansvar for å lede denne prosessen. Kirken har også et ansvar.» Bra! Men hvorfor har jeg ikke lest eller hørt om dette i media? Utspill som dette er viktige og bør få oppmerksomhet, både fra oss vanlige folk og fra dem som styrer og rår. Men slik går det når media ikke lenger tar samfunnsansvar, men blir styrt av oppmerksomhet og lønnsomhet. n Jon Andreas Hasle Redaktør En Gud som gir oss skyld og frykt? Detalj fra et av Michelangelos malerier i Det sixtinske kapell En omsorgsfull Gud? Maleri av Cima da Conegliano (ca. 1515). (ca. 1512). Det gode og det vonde gudsbildet A v og til så møter jeg folk på min egen alder som bærer med seg et vondt gudsbilde fra barndom og oppvekst. Det kristne miljøet de var med i og hjemmet de vokste opp i var preget av en gudsforståelse med mye skyld og frykt for å bli straffet og havne i helvete. Noen har fått store psykiske belastninger gjennom livet på grunn av det vonde gudsbildet. I stedet for at troen på Gud ble en positiv bærekraft gjennom livet, ble det en stor personlig påkjenning. De fleste av dem har meldt seg ut av kirken og alt som har med den å gjøre, og selv en begravelse av en i familien er en stor påkjenning hvor minnene fra barne- og ungdomsår gir aggresjon og smerte. Det er mye mer av dette enn vi er klar over, og en viktig grunn til at mange tar avstand fra alt som har med kirken å gjøre. For det gudsbildet du vokser opp med, setter seg lett fast i tanke og sinn, i egen selvforståelse, i forhold til kjæreste og egne barn. Det vonde gudsbildet kan lett forplante seg videre til egen familie og prege samlivet uten at man selv er klar over det. For meg som jobber med barn og ungdom i kirken blir disse møtene og samtalene en ekstra stor påminnelse: Ansvaret jeg har er å formidle det gode gudsbildet hvor ikke frykt og skremsler råder grunnen, et gudsbilde som gir livsglede og livsmestring og hvor alle kan kjenne seg trygge i fellesskapet. En gudstro som kan gi kraft og indre styrke når livet av og til er vanskelig å leve. Dette er faktisk en viktig grunn til at jeg vil være kateket i Grefsen menighet. Så mener noen av dem jeg snakker med, at det beste er å kvitte seg med alle gudsbilder og bli fri fra alle religiøse tanker, legge all religion på historiens søppelhaug. Men når jeg lytter til dem, fornemmer jeg at de likevel har en sterk trang til på ny å snakke om Gud, og få bearbeidet det vonde gudsbildet som har ødelagt for dem. For mange av disse har gått aleine med disse negative gudsbildene gjennom hele livet og lengter etter å se den gode Gud og vite at de er elsket for evig og alltid. Hvem vil være der for dem? n Tekst: Kateket Geir Hegerstrøm Kjenner noen disse barna? 23. september 1938 la Oslos biskop Eivind Berggrav ned grunnsteinen til Grefsen kirke. På dette bildet ser vi byggmester Claus Hansen hjelpe til mens biskopen svinger muresleiva (vi ser bare armen til biskopen). Det som støpes ned er et blyskrin med bibel, tegning av kirken, byggeberetning og et sett mynter. Kjenner noen av Talefotens lesere de to barna på bildet? Om de lever, er de i dag tidlig i 80-årene. Bjørn Guii-Larsen i Lindealleen gikk i 3. klasse da dette skjedde. Han forteller til Talefoten at han sto på sandgulvet midt i det senere kirkeskipet og så oppover mot der alteret står nå. Han mener skrinet ble satt ned i muren i nærheten av der prekestolen står nå. Guii-Larsen sier at da biskopen så flaggene som barna hadde med, spurte han om å få et. Så knekte han flaggpinnen og la flagget ned i blyskrinet sammen med bibelen, dokumentene og myntene. Aftenposten 24. september 1938 forteller at Berggrav fikk de fremmøtte med seg i et «Gud velsigne Grefsen kirke!» før han vigslet stedet i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Har noen av Talefotens lesere flere minner om grunnsteinsnedleggelsen i 1938? n (Foto: Aftenposten/NTB Scanpix)
talefoten052015
To see the actual publication please follow the link above