19
«som seg selv». Selvkjærlighet som
ikke er egoisme, men som er respekt
og takknemlighet for den du er, slik
du er. For den som ikke er i stand til
å være glad i seg selv, vil ha problemer
med å være glad i andre.
Gunnar Stålsett i Vårt Land,
i anledning hans 80-årsdag.
Pensjonert biskop.
Ikke øst og ikke vest
«Her om dagen traff jeg en
gammel
Kjelsås-kompis og spurte
ham om hva som egentlig er
greia med området? Svaret kom
raskt og kontant: – Vi som har
vokst opp her, føler en sterk
samhørighet
fordi vi på mange
måter ikke passa inn andre
steder.
Vi var ikke østkant, og i
hvert fall ikke vestkant, og måtte
skape vår egen greie.»
Yngve Kveine, nyinnflytta som
er i ferd med å utvikle ekte kjærlighet
til Kjelsås. Forfatter av boka
«Lyden av asfalt», om oppveksten
i Groruddalen.
Personlighetsutviklende
Svagheten är enormt personlighetsutvecklande,
sãger Liv
Strömquist.
Att ge upp, göra fel,
Telenor skal bygge en 18 meter høy mobilmast på Gransjordet,
tett inntil tennisbanene.
Bydelsutvalget sier i et vedtak ar de
er klar over at det er forskjellige syn på alvorligheten av
elektromagnetisk stråling fra mobilbruk, men de er tilfreds
med opplysningene de har fått fra Statens strålevern om
at masta ikke representerer noen risiko for beboere
og brukere i og av området.
ändra sig, ångra sig, byta åsikt,
be om förlåtelse... Alla de här
känslorna man är rädd för och
som samhället tränger undan bör
tvärtom odlas.
Bilden av en personlig styrka är
att vara opåverkad. Visst är det
märkligt? Det svåraste som finns är
att våga vara svag.
Satiretegner og forfatter
Liv Strömquist i bladet Amos.
Som en kokt reke
Med ryggen til det hellige har det
moderne mennesket blitt en kokt
reke: Med alle værhår ute og hodet
krøket inn mot sin egen navle, har
det skapt vår tids myte, myten om
det vellykkede mennesket.
Karsten Isachsen, prest og forfatter,
i Sjømannskirkens blad «Hjem».
Jordsmonnet
Sosialismen må som alle andre
politiske
retninger rotfestes i det
jordsmonnet der den skal vokse,
i norsk tradisjon og kultur.
Kristenkorset bør forbli i flagget.
Mimir Kristjánsson i Klassekampen.
Medlem i partiet Rødt,
politisk journalist i Klassekampen.
n
Innlegg av Einar Flydal
ikrobølget stråling, fra
f.eks. mobiltelefon og
mobilmaster, påvirker
cellene i alle flercellede vesener,
mener biologene. Selv når strålingen
er svakere enn grenseverdiene
som gjelder. Dette vet man, og det
er testet.
Celleveggene i alle flercellede
vesener er fulle av små kanaler med
ventiler. De åpnes og lukkes for å
slippe inn ulike stoffer, bl.a. kalk
(kalsium). Det er ørsmå spenningsforskjeller
i celleveggene som åpner
og lukker ventilene. Slippes det inn
for mye kalsium, kan det oppstå en
form for forgiftning, kalt oksidativt
stress. Da kan det settes i gang en
hel flora av ulike plager og sykdommer,
alt etter hvor i kroppen denne
forgiftningen foregår.
Skolemedisin
Mye av dette er skolemedisin fra de
seinere årene. Medisinere og cellebiologer
vet at f.eks. så ulike lidelser
som ME og kreft og hjertearytmi
kan henge sammen med oksidativt
stress som kan vedlikeholdes og
forsterkes når det først er i gang,
som en betennelsestilstand.
Det som er nytt fra forskningen
de siste 15 årene, er at man har forstått
at de små kanalene i celleveggene
kan påvirkes utenfra. Og at
det faktisk skjer også av elektromagnetiske
felt som er langt svakere
enn dagens grenseverdier, bl.a.
fra mobilmaster. Og dermed settes
disse skadelige prosessene i gang.
Dette er ny innsikt. Myndighetene
som fastsetter strålegrensene holder
seg fortsatt til en altfor gammel
forståelse av hvordan stråleskader
kan oppstå.
Varme-forklaringen
– Det er Statens strålevern som
fastsetter strålegrensene i Norge.
De overtar ganske enkelt grenseverdiene
som anbefales av en tysk
stiftelse, ICNIRP, fortsetter Flydal.
Denne stiftelsen anerkjenner bare
forskning som kan påvise hvordan
mekanismen bak påviste stråleskader
er. Der i gården holder man
fast ved den gamle troen på at ingen
stråleskade kan oppstå uten
samtidig oppvarming. Grensene er
derfor satt slik at de beskytter mot
oppvarming.
Mobiltelefoners
stråling ødelegger
celleveggene
i kroppen
M
» Fortsetter på side 26