21 Derfor er jeg ikke buddhist lenger I 1972 tok engelskmannen Paul Williams doktorgrad i buddhistisk filosofi ved Oxford-universitetet. Snart etter ble buddhismen hans personlige tro. Williams har vært professor i indisk og tibetansk filosofi ved universitetet i Bristol inntil han pensjonerte seg for et par år siden, bare drøyt 60 år gammel. De senere årene har han forlatt sin buddhistiske tro. Han er blitt katolikk, knyttet til dominikaner-ordenen. Her forteller han hvorfor: åde hinduer og buddhister tror på reinkarnasjon, på umiddelbar gjenfødelse. Du vet ikke hva du vil bli i ditt neste liv. Du kan f.eks. gjenfødes som kakerlakk i Søramerika! Ikke så ille å være kakerlakk Nå er kanskje ikke det så ille, hvis du er en kakerlakk og ikke deg. Du vil ha nok å være opptatt av: Skaffe deg nok mat, forgifte mennesker – ja, alt det en kakerlakk fyller livet med. Du er blitt adskilt fra din menneskelige familie og dine venner, men du vil ha massevis av nye venner, og en kakerlakkfamilie. Å være en kakerlakk er ikke «ingenting», det er ikke tomhet. Det er et liv det også. Nå synes du kanskje kakerlakker er stygge. Men det synes neppe kakerlakker om dem selv. Kan du forestille deg å være deg som kakerlakk? Det skal du slippe, for når du gjenfødes er du en kakerlakk, ikke deg. Gjenfødelse betyr rett og slett slutt på deg. Verken du eller dem du er glad i vil overleve døden. Det er slutt Historien om meg og deg er over. Det kan være et annet vesen med en slags tilknytning til det livet som var meg og deg, blir til. Men for oss er det ikke mer. Selv om jeg skulle bli gjenfødt som et menneske, er ikke dette mennesket noe mer meg enn kakerlakken i Søramerika. For meg er det slutt. ... hvis jeg da ikke oppnår opplysning (dharma, red.anm.) i dette liv. Da ville jeg nå nirvana, og hele syklusen med reinkarnasjon stanse. Men jeg kommer nok ikke til å oppnå opplysning. Opplysning er noe svært få åndelige «helter» oppnår. Jeg er nok ikke slik. For meg ble buddhismen en tro uten noe håp. Den gir meg ikke noen evigvarende verdi som den personen jeg er. Jeg har fått håp Det gjør kristentroen. Den sier at det ikke er tilfeldig hvem jeg er. Jeg er skapt av Gud, som meg selv, og evig elsket og verdsatt av Gud, som den jeg er. Og fordi jeg har denne verdien for Gud, lot han sin sønn, Jesus Kristus, dø for meg, for å redde meg over til et liv sammen med ham, i all evighet. Ikke som en kjede av reinkarnerte selv. Overfor Gud er jeg meg selv, med den kroppen jeg har, med min livshistorie, min familie og mine venner. Døden betyr ikke at historien om meg er slutt, og vi kan håpe på at vi ikke skiller lag med venner og familie for alltid. I troen på Gud, og på Jesu død og oppstandelse, har jeg funnet håp. n (Dette er en forkortet versjon av en artikkel Paul Williams skrev 20. september 2013.) Ved sin død og oppstandelse ga Han meg håp. «Herrens lidende tjener», akvarell av Arne Haugen Sørensen. B Grefsen kirke 75 år Skolen i Nydalen får navnet Fernanda Nissens skole – vil du være med Den nye barneskolen i Sandakerveien av den nye skolen ligger Fernanda på feiringen? 102 åpnes høsten 2016. Tanken Nissens gate. En byste står i var først å bruke stedsnavnet Torshovparken. Lillo, men bydel Sagene vil på denne Fernanda Nissen (1862-1920) I 2015 er Grefsen kirke 75 år, og måten hedre en kvinne som har var kvinnesakspionér, kulturskribent forberedelsen er allerede i gang betydd mye for bydelen. I nærheten og politiker fra slutten av til en stor festuke i mars neste år. En side ved feiringen er å kunne formidle videre hva kirken har betydd og betyr for mennesker 1880-årene og til sin død. Hun var en kjent radikaler, og arbeidet for kvinners stemmerett og jenters rett til utdannelse. En lederskikkelse i den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen. I 1908 ble hun medlem av Kristiania skolestyre. Hun kom med både i kommunestyret, bystyret og formannskapet. I 1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania. Hun krevde at bibliotekene måtte bli mer tilgjengelige, og satt i styret for Deichmanske bibliotek. Hun tok initiativ til fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler. I 1913 ble hun tilsatt som en av to sensorer ved Statens filmkontroll. I 1917 ble Fernanda Nissen formann for det nyopprettede parkutvalget i Kristiania. Hun argumenterte sterkt for de sosiale, estetiske og helsemessige gevinstene av å oppføre grønne parker i byen. Som et resultat ble nye parkanlegg som Vigelandsanlegget, Sofienbergparken og Torshovparken oppført. n Tekst: Rita Hoel som tilhører den. Til det trenger vi din hjelp! Har du bilder, historier, opplevelser, så bring det videre til oss. Kanskje du også har lyst til å bidra aktivt videre? Meld fra til Haakon Larsen: 901 73 515 eller på mail: haalar@online.no. n ›
talefoten052014
To see the actual publication please follow the link above