7
Harald Kjær bor i Nordstjerneveien
på Kjelsås.
Han er prest i Oslo fengsel
og synes han har verdens
mest meningsfulle jobb.
– Før jeg begynte studiet
og i helger og ferier,
jobbet jeg på Berg fengsel
i Vestfold. Der visste
de innsatte at jeg var
prestestudent. Det førte
til mange samtaler på
tomannshånd. Mange innsatte
ønsket å snakke om
tro. Trosspørsmål dukker
ofte opp hos en som soner
en dom. Det var da tanken
på å bli fengselsprest
dukket opp.
eg har jobbet 10 år som
fengselsprest i tre ulike
fengsler, sier Harald,
og trives godt med det. Dette er
en jobb som har mange aspekter.
– Å være de innsattes fortrolige
og samtalepart er en viktig
oppgave.
En tro som tåler livet
Harald er opptatt av en tro som tåler
livet. I møte med mennesker
som er i en eksistensiell livssituasjon,
dukker ofte spørsmålet om
meningen med livet opp. Da er det
naturlig at spørsmålet om det finnes
en Gud følger. Mange har det
så vanskelig, at troen på at det finnes
en Gud er en av de få tingene
de kan sette sitt håp til. Men andre
sliter og våger ikke tenke på at de
kan henvende seg til Gud ut fra det
de har gjort.
Ulike samtaler
– Mange samtaler dreier seg om
andre ting enn Gud, fortsetter Harald.
Presten har ikke uniform, alle
vet at han har taushetsplikt og kan
snakkes til i fortrolighet. Mange
har behov for å snakke om seg selv
og sitt eget liv. Presten er ikke en
del av rettssystemet og heller ikke
en som fordømmer. Derfor er han
en trygg samtalepart når de innsatte
skal teste ut egne tanker. Presten
møter mennesker i krise med respekt
og som et medmenneske.
De fleste fangene lever utenfor
den sosialt anerkjente måten å leve
på, og det sliter de med. Mange har
psykiske plager. De vil gjerne at
noen ivaretar dem som mennesker.
Tverrfaglighet
Innenfor murene er det også andre
fagfolk innenfor sosial- og helsetjenesten.
Presten er en del av tverrfagligheten,
noe som er både utfordrende
og lærerikt. De andre fag
folkene ser også verdien av å ha
presten med i det faglige fellesskapet.
Psykolog og andre fagfolk skriver
journal og skal drive terapi. Det
kan være befriende for mange innsatte
å forholde seg til presten som
ikke har en agenda. Det er den innsatte
selv som får styre samtalen,
og ingen ting blir skrevet ned. Men
også presten kan følge mange over
tid og i måten han omtaler dem på,
forstår vi at han møter dem med
ekte respekt.
Harald er skeptisk til besøksgrupper
som kommer én gang og
vil «frelse» de innsatte. Derfor er
det etablert et fast samarbeid med
Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen
og Maritastiftelsen. Dette er organisasjoner
som både kan møte fangene
inne i fengselet, og som kan
være der for dem når de kommer
ut. Derfor fungerer dette samarbeidet
veldig godt, og de betyr mye
for mange.
Cirka 60 nasjonaliteter
De innsatte kommer fra cirka
60 ulike nasjoner. Det betyr
mange ulike språk, kulturer og
religioner.
– Når det er ønske om det, tar
jeg kontakt med for eksempel en
imam eller en katolsk eller ortodoks
prest, forteller Harald, slik at
alle blir møtt ut fra sin tro. Jeg er
ingen misjonær, fortsetter han. Alle
møtes med respekt og en ydmyk
holdning. Mennesker som er i en
stor krise har behov for å bli møtt
der de er.
Venteliste for gudstjenestene
Presten har to gudstjenester i måneden
og Bymisjonen og Frelsesarmeen
har en hver. De fleste er
med nattverd. Den katolske kirke
har av og til messer. Det er alltid
lystenning i gudstjenesten. Det er
et viktig element. Gudstjenesten er
om morgenen, varer en halv time,
og etterpå er det frokost ved langbord.
Dette er et av de få gudstjenestefellesskap
i Norge der det er venteliste
for å komme med. Det er et
tak på 25 personer, og til hver
gudstjeneste er det noen som ikke
kommer med. Det er nok en situasjon
mange andre prester kunne
ønske seg. n
Tekst og foto: Randi Jørgensen
med venteliste
Fengselsprest Harald kjær utenfor
«Egon-porten» i «Botsen»,
Oslo kretsfengsel. Han samarbeider
med organisasjoner
som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.
Disse kan også følge
de innsatte når de slipper ut.
(Det kunne Egon og gutta i
Olsen-banden trengt.)
–J
Med gjenbruk
i fokus!
10. og 11. mai setter vi fokus på
gjenbruk i Grefsen menighet! Frivillighetssentralen
arrangerer loppemarked,
og gjenbruksbutikken
er full av flotte varer – klær, smykker,
kjøkkenutstyr, servise, bøker
– alt du kan tenke deg! Ta en tur
innom lørdag 10. mai kl. 10-16 eller
søndag 11. mai kl.13-17.
Søndag 11. mai kl. 11 feirer vi
grønn gudstjeneste i Grefsen kirke
ved kapellan Inger Johanne
Gjøen og diakon Anette Norman.
Her også vil temaet bli vern om
skaperverket og gjenbruk. Etter
gudstjenesten blir det god kirkekaffe
og muligheter for å bli inspirert
ved å se eksempler på hvordan
du kan gjenbruke.
Gjenbruk kan være så mangt;
har du fine ullsokker, votter eller
luer, men som du ikke lenger bruker?
Ta dem med på gudstjenesten
denne dagen og legg dem i
kurven vår. Frivillighetssentralen
samler dette og gir det, etter avtale,
videre til SAFIR (Senter for frivillig
innsats i rusfeltet). SAFIR
drives av Kirkens Bymisjon og
Røde Kors og er et «være- gjøre-
lærested», for og med personer
som vil etablere seg i en tilværelse
som rusfrie.
Velkommen til en grønn helg i
Grefsen! n