21
Derfor er jeg ikke buddhist lenger
I 1972 tok engelskmannen Paul Williams doktorgrad i buddhistisk
filosofi ved Oxford-universitetet. Snart etter ble buddhismen hans
personlige tro. Williams har vært professor i indisk og tibetansk
filosofi ved universitetet i Bristol inntil han pensjonerte seg for et
par år siden, bare drøyt 60 år gammel. De senere årene har han
forlatt sin buddhistiske tro. Han er blitt katolikk, knyttet til
dominikaner-ordenen. Her forteller han hvorfor:
åde hinduer og buddhister
tror på reinkarnasjon, på
umiddelbar gjenfødelse.
Du vet ikke hva du vil bli i ditt
neste liv. Du kan f.eks. gjenfødes
som kakerlakk i Søramerika!
Ikke så ille å være kakerlakk
Nå er kanskje ikke det så ille, hvis
du er en kakerlakk og ikke deg.
Du vil ha nok å være opptatt av:
Skaffe deg nok mat, forgifte mennesker
– ja, alt det en kakerlakk
fyller livet med. Du er blitt adskilt
fra din menneskelige familie og
dine venner, men du vil ha massevis
av nye venner, og en kakerlakkfamilie.
Å være en kakerlakk
er ikke «ingenting», det er ikke
tomhet. Det er et liv det også. Nå
synes du kanskje kakerlakker er
stygge. Men det synes neppe kakerlakker
om dem selv.
Kan du forestille deg å være deg
som kakerlakk? Det skal du slippe,
for når du gjenfødes er du en kakerlakk,
ikke deg. Gjenfødelse betyr rett
og slett slutt på deg. Verken du eller
dem du er glad i vil overleve døden.
Det er slutt
Historien om meg og deg er over.
Det kan være et annet vesen med
en slags tilknytning til det livet
som var meg og deg, blir til. Men
for oss er det ikke mer. Selv om jeg
skulle bli gjenfødt som et menneske,
er ikke dette mennesket noe
mer meg enn kakerlakken i Søramerika.
For meg er det slutt.
... hvis jeg da ikke oppnår opplysning
(dharma, red.anm.) i dette
liv. Da ville jeg nå nirvana, og hele
syklusen med reinkarnasjon stanse.
Men jeg kommer nok ikke til å
oppnå opplysning. Opplysning er
noe svært få åndelige «helter» oppnår.
Jeg er nok ikke slik.
For meg ble buddhismen en
tro uten noe håp. Den gir meg
ikke noen evigvarende verdi
som den personen jeg er.
Jeg har fått håp
Det gjør kristentroen. Den sier
at det ikke er tilfeldig hvem jeg
er. Jeg er skapt av Gud, som meg
selv, og evig elsket og verdsatt av
Gud, som den jeg er. Og fordi
jeg har denne verdien for Gud,
lot han sin sønn, Jesus Kristus,
dø for meg, for å redde meg
over til et liv sammen med ham,
i all evighet. Ikke som en kjede
av reinkarnerte selv.
Overfor Gud er jeg meg
selv, med den kroppen jeg
har, med min livshistorie,
min familie og mine
venner. Døden betyr
ikke at historien om meg
er slutt, og vi kan håpe på
at vi ikke skiller lag med
venner og familie for alltid.
I troen på Gud, og på Jesu
død og oppstandelse, har jeg
funnet håp. n
(Dette er en forkortet versjon
av en artikkel Paul Williams
skrev 20. september 2013.)
Ved sin død og
oppstandelse ga
Han meg håp.
«Herrens lidende
tjener», akvarell
av Arne Haugen
Sørensen.
B
Grefsen kirke 75 år Skolen i Nydalen får navnet Fernanda Nissens skole
– vil du være med
Den nye barneskolen i Sandakerveien
av den nye skolen ligger Fernanda
på feiringen?
102 åpnes høsten 2016. Tanken
Nissens gate. En byste står i
var først å bruke stedsnavnet
Torshovparken.
Lillo, men bydel Sagene vil på denne
Fernanda Nissen (1862-1920)
I 2015 er Grefsen kirke 75 år, og
måten hedre en kvinne som har
var kvinnesakspionér, kulturskribent
forberedelsen er allerede i gang
betydd mye for bydelen. I nærheten
og politiker fra slutten av
til en stor festuke i mars neste år.
En side ved feiringen er å
kunne formidle videre hva kirken
har betydd og betyr for mennesker
1880-årene og til sin død. Hun var
en kjent radikaler, og arbeidet for
kvinners stemmerett og jenters rett
til utdannelse. En lederskikkelse i
den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen.
I 1908 ble hun medlem av
Kristiania skolestyre. Hun kom
med både i kommunestyret, bystyret
og formannskapet. I 1916 fikk
hun flest stemmer av samtlige
kommunestyrerepresentanter i
Kristiania. Hun krevde at bibliotekene
måtte bli mer tilgjengelige, og
satt i styret for Deichmanske bibliotek.
Hun tok initiativ til fødehjem,
jordmorskoler og kommunale husmorskoler.
I 1913 ble hun tilsatt
som en av to sensorer ved Statens
filmkontroll.
I 1917 ble Fernanda Nissen formann
for det nyopprettede parkutvalget
i Kristiania. Hun argumenterte
sterkt for de sosiale, estetiske
og helsemessige gevinstene av å
oppføre grønne parker i byen. Som
et resultat ble nye parkanlegg som
Vigelandsanlegget, Sofienbergparken
og Torshovparken oppført. n
Tekst: Rita Hoel
som tilhører den. Til det
trenger vi din hjelp! Har du
bilder, historier, opplevelser, så
bring det videre til oss.
Kanskje du også har lyst til å
bidra aktivt videre? Meld fra til
Haakon Larsen: 901 73 515 eller
på mail: haalar@online.no. n
›