9
LIVETS GANG
DØPTE
6. februar
Erik Holm Persen
Julie Kandahl Sønsteby
20. februar
Elise Egeberg Kogstad
Amanda Marie Sætrum
Nora Mørland-Lanes
27. februar
August Sjøeng
Hanna Eide Gundersen
William Gaard Hagen
Emrik Johannes Vikeby Takvam
Benjamin Granberg Kainz
DØDE
1947 Johann Jilg
1970 Eirik Andersen
1926 Kirsten Agathe Lien Skarsvåg
1946 Dag Christian Alstad
1931 Vivi Ann Irene Kjerven
1934 Marit Olsøn-Lunde
1926 Tor Nordberg
1970 Tor Enar Martinsen
1949 Inge Johannessen n
homofile og lesbiske stor skade og smerte
homofile som mindreverdig, krenker
et menneskeverd gitt av Gud.» På
tross av dette vedtaket vedvarte
kirkens diskriminering av homofile.
Bispemøtets uttalelse i 1995
understreket homofiles menneskeverd,
men konkluderte likevel i tråd
med vedtaket fra 1977 med at «det
ikke er noe i Bibelen som gir grunnlag
for en positiv anerkjennelse
av
homofile forhold på linje med ekteskapet
mellom mann og kvinne».
Dette vedtaket førte til at
homofile og lesbiske fortsatt opplevde
at kirken fordømte både deres
liv og kjærlighet. For homofile og
lesbiske i kirken var det en stor
belastning at deres liv ble redusert
til en «teologisk sak».
Et samlet bispemøte vil på nytt
bekrefte alles menneskeverd,
uavhengig av seksuell identitet. Vi
erkjenner at kirken i liten grad har
tatt inn over seg homofiles livssituasjon.
Kirken har heller ikke
klart å gi troverdig uttrykk for
anerkjennelse av alles
menneskeverd og kjærlighet.
I dag er alle som lever i likekjønnede
forhold velkomne til å
gifte seg i Den norske kirke.
Kirkemøtet vedtok i 2016 å åpne for
to syn på likekjønnet ekteskap.
Bispemøtet vil understreke at alle
par har mulighet til å gifte seg i
den kirken de måtte ønske.
De siste 50 årene har aksept
og likeverd for homofile vokst
fram som en ny erkjennelse i det
norske samfunnet og Den norske
kirke. Det er en stor og positiv
endring. Situasjonen er langt mer
dramatisk i en rekke andre land.
I mange land er likekjønnet
kjærlighet fremdeles kriminelt.
Mennesker forfølges eller drepes
bare fordi de elsker en av samme
kjønn. Det er helt uakseptabelt.
Som biskoper vil vi bruke de
muligheter vi har til å påpeke det
uhørte i dette og bidra til å redde
menneskers liv. n
Bispemøtet i Den norske kirke,
18. februar 2022
Olav Fykse Tveit – preses
Solveig Fiske - Hamar biskop
Ingeborg Midttømme - Møre
biskop
Halvor Nordhaug – Bjørgvin
biskop
Stein Reinertsen – Agder biskop
Olav Øygard – Nord-Hålogaland
biskop
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes – Sør-
Hålogaland biskop
Herborg Finnset – Nidaros biskop
Kari Veiteberg – Oslo biskop
Anne Lise Ådnøy – Stavanger
biskop
Jan Otto Myrseth – Tunsberg
biskop
Kari Mangrud Alvsvåg –
fungerende Borg biskop
Foto: iStock
Museumsdirektør Frode Meinich
gleder seg over museets største
utviklingsprosjekt siden det flyttet
til Kjelsås i 1986. Han kaller dette
en viktig utstilling, for vi trenger å
forstå og diskutere.
Det er data- og telehistorien vi
skal bli kjent med. Det skjer med
utgangspunkt i den omfattende
samlingen av telegrafiske og datatekniske
gjenstander som museet
besitter. Gjennom dem skal viktige
trekk ved vår historie på området
fortelles på en helt ny måte.
Utstillingen skal samtidig være i
kontakt med nåtiden og diskutere
framtiden. Dette er en dynamisk
utstilling der kunstig intelligens
benyttes. Vi må nok utvide vår
definisjon om hva en utstilling er.
På en måte vi ikke har opplevd før,
vil vi bli satt i fokus. Vi skal nemlig
legge inn valg, og utstillingen blir
ny hver gang vi endrer disse
valgene. En ny museumsopplevelse
blir mulig hver gang vi kommer!
De spektakulære omgivelsene og
gjenstandene som loves, blir
tilpasset akkurat oss, og vil glede
oss - om vi er barn, ungdom,
foreldre eller besteforeldre, loves
det.
Hele konseptet er nyskapende
og har stor overføringsverdi til
andre museer både her til lands og
internasjonalt. Og siden utstillingene
hele tiden kan endres, går
de ikke ut på dato.
Utstillingen vil også bestå av
kunstverk. De ulike reaksjoner
utstillingene og kunstverkene
måtte vekke i oss, kan vi ta med
inn i diskusjoner om samfunnsendrende
teknologier. Den muligheten
gis der og da på utstillingens
siste og ikke mindre viktige stopp,
kalt Reaktor. Det er et område med
plass til 60 personer formet som et
tradisjonelt tingsted. Det er ment å
invitere til refleksjon og dialog. De
besøkende kan selv delta og også se
debatter mellom kunstige
intelligenser.
Utstillingen tar hele museets
4. etasje, og deler av den er gjort
mulig med støtte fra Sparebankstiftelsen
DNB.
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Norsk Teknisk museum
1/0, en spennende utstilling åpnes på Teknisk museum 7. april