17
Det kan vi lese i Johannes 3, 16,
det vi kaller «den lille bibel»: «For så
høyt har Gud elsket verden at han ga
sin Sønn, den enbårne, for at hver
den som tror på ham, ikke skal gå
» Fortsettelse på neste side
indremisjonsmiljøene. Svein
Granerud skrev for noen år siden i
Normisjons Agenda 3:16: «Jesus har
forsonet oss med Gud. Uten Jesu
død på korset, ville vi fortsatt vært
under Guds dom og uten håp om
evig liv. Jesu død er en soningsdød.
Han soner Guds dom over våre
synder.»
Menneskeoffer?
Denne forsoningslæren kan
misforstås. Mange spør: «Hva slags
hevngjerrig og blodtørstig gud er
det som krever menneskeoffer for å
ville ha noe med oss å gjøre?» Da
har ikke forkynnelsen nådd fram
med at det er Gud selv, ved sin
Sønn, som bærer byrden av
menneskers synd. Han gjør det av
kjærlighet til menneskene.
Det 85 cm høye krusifikset som
henger over korbuen i Røldal
stavkirke gir et sterkt uttrykk for
Jesu lidelse på korset. Men han
har ikke tornekrone. Han har en
kongekrone, som tegn på sin
seier over døden og det onde, den
klassiske tolkningen av påskens
dramatikk. Det er et flott kunstverk,
skåret i eik rundt år 1250. Men
det som fikk folk til å valfarte til
kirka på 1300-tallet, var at det
skjedde under ved krusifikset. Ved
jonsokmessen hvert år svettet
krusifikset. Svetten ble tørket bort
med linkleder, og den som tok på
linkledet, ble helbredet. Troen på
krusifiksets undergjørende kraft
holdt seg i flere hundre år.
I skjul ble det holdt katolske
jonsokmesser i kirka helt fram til
1835. Krusifikset henger fortsatt
i kirka, men linkleder og krykker,
støtteskinner og andre remedier
som ble satt igjen bak alteret etter
jonsok-undrene, oppbevares nå i
Universitetsmuseet i Bergen. I våre
tider er pilegrimsvandringene til
Røldal stavkirke tatt opp igjen og
blitt populære. Foto: Sandalsand.
Det er forslaget til venstre som fikk støtte i bystyret. Rødt og Venstre ville at de to andre forslagene også
skulle utredes, før reguleringsplanen skal behandles politisk.
innendørs forlengelse av parken. Til
sammen blir dette 15,5 mål. James
Stove Lorentzen fra Høyre minner om
at det i tillegg er grøntområder rundt
den planlagte OBOS-bebyggelsen i
Sandakerveien 121. Han synes
Avantor og OBOS har strukket seg for
å få til en park.
Reguleringsplanen for
Sandakerveien 113-119 og 121 vil
komme til behandling i bystyret i
løpet av året. Det kan være en
anledning for politikere til å
ombestemme seg, men det er lite
trolig. Reguleringsplanen vil bygge på
utbyggernes L-formede park. n
Tekst: Jon Andreas Hasle