21
I år har han kommet med ei ny
bok, utgitt av Sollia forlag. Håndredskap
er bokas tittel, med Kulturhistorie
og miljøvern i praksis som
undertittel. Boka er i stort format og
utstyrt med en mengde bilder og
layout som gjør det interessevekkende
å bla i boka.
Med boka i hendene blir jeg sittende
å fundere. Hvem er denne
boka beregnet på? Ei bok for den
nostalgiske, som kan se og gjenkjenne
redskap fra gamle dager.
Eller
kanskje den nysgjerrige, som
lurer på hvordan mennesker arbeidet
og brukte hendene før. Den
historieinteresserte,
som vil se utviklingen,
hvor vi kom fra og hvor
vi er på vei. Eller, som forfatteren
selv peker på, kanskje det er ei bok
for den som interesserer seg for det
kortreiste, matens vei fra jord til
bord.
Allsidig presentasjon
Boka vil kunne gi noe til alle som er
interessert i disse aspektene. Og
antakelig
til enda flere. Den viser i
ord og bilder redskap og verktøy
som brukes i hjemmene, i landbruk,
hagebruk og skogbruket, av snekkeren,
smeden og tekstilarbeideren.
Redskap til bruk ved dyrking og tilberedning
av mat, fra potetgrevet vi
bruker på åkeren til kniv og gaffel vi
bruker når potetene skal spises opp.
Boka omtaler redskap knyttet til
aktiviteter som å spikke, klippe,
hogge, sage, koste, rake, grave, hakke,
så og plante, høste, stelle husdyr,
slå og treske, koke, bake, strikke,
stoppe, vaske og enda mye mer –
redskap for daglige gjøremål som de
fleste av oss har et forhold til. Ei bok
som både snekkeren, bonden, husmor/
far, hage-eieren, renholderen,
den håndarbeidsglade og bakeglade
vil finne noe å kjenne seg igjen i og
glede seg over.
Lærdom fra andre
Interessen for håndredskap har også
ført Evensen ut i verden. Dette forteller
han om i boka. Gjennom en
periode på 10 år ble det flere besøk
i landsbyen Aldomas i Transilvaniadelen
av Romania, der de fortsatt
slår engene med ljå. Der lærte de
besøkende fra Norge masse om
ljåslått.
I Tanzania har Evensen deltatt i
dugnadsarbeid organisert av NMBU.
– Jeg deltok særlig i arbeidet på åkeren.
I Tanzania klarer de å produsere
en stor del av maten de spiser
selv, med bare en hakke som redskap.
Det gir grunn for ettertanke.
– I egen hage bruker jeg bare
håndredskap, sier Evensen. – Om
vinteren er snøskuffa uunnværlig.
Om sommeren klarer jeg meg ikke
uten ljå og rive – for å slå de fine
blomsterengene vi har på Torpo,
hvor jeg bor. Ingen robotklipper her
nei!
Variert og levende formidlet
Gjennom 22 kapitler går Evensen
gjennom redskaper knyttet til en
mengde arbeidsoppgaver. Spennet
er stort. Men det blir aldri kjedelig.
Gjennom alle kapitlene møter vi
historier og mennesker knyttet til
redskapen. Vi får ordforklaringer.
Vi får også utviklingshistorie og
bruk.
Og vi får interessante sideblikk,
som for eksempel når Evensen lar
oss møte dikteren Hans Børli. Han
hadde som tømmerhugger lang
erfaring
med håndredskap. I diktet
Morgen fra samlingen Kyndelsmesse
gir Børli en lyrisk beskrivelse av
redskap som en forlengelse av armene.
Evensen kommenterer Børlis
dikt på følgende måte: «Redskap
som en forlengelse av armene er en
faglig god og samtidig lyrisk måte å
beskrive håndredskap på. Børli
stiller
store krav til redskapen. Den
skal ikke bare holdes i hendene,
brukes av hendene, den skal kjennes
som en forlengelse av armene. For å
oppnå dette må du være fortrolig
med redskapen, bruke den på en
god og riktig måte, slite med den og
slite på den.»
Inspirasjon og kunnskap
Boka kan også gi til inspirasjon til å
lage og vedlikeholde redskaper. Hva
Hjulvispen, besteforeldregenerasjonen
vil dra kjensel på denne.
De fleste kjøper ferdig garn, men
hvis du vil spinne ditt eget, må du
først karde.
» Fortsettelse på neste side
Vandring rundt Grefsen kirke
Grefsen kirke har ikke vært åpen de
siste månedene. Men rundt kirken
er det full mulig å gå. Kirkens ansatte
har derfor hengt opp poster i
området
rundt kirken, en fastetidsrunde,
som også vil henge der i
påskeuka (den stille uke). Så bruk
den nå, før den tas ned.
Der finner du poster med tekster
til refleksjon og ettertanke. Så ta deg
tid til en stille stund som kan inspirere
til handling. Postene har også
oppgaver for store og små, både for
den lekne og for den nysgjerrige.
Runden er fin for den som vil gå
alene i stillhet, men også for barn og
foreldre sammen. Runden avsluttes
i «stallen» som er bygd opp utenfor
kirken. Den har blitt et bønne-sted,
der man kan lese og be ulike bønner.
n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle