2
REDAKTØRENS
Jeg har tidligere skrevet i Talefoten
om at jeg legger mange forskjellige
betydninger i nattverden. En av
dem er at Jesus identifiserer seg
med brødet og vinen, med naturprodukter.
Dermed identifiserer
han seg ikke bare med oss mennesker,
men med alt det skapte.
Og når vi tar imot brødet og vinen
i nattverden, bekjenner vi vår
enhet
med Jesus – og med alt det
skapte.
Når jeg har nevnt slike tanker
for folk, blir jeg gjerne møtt med
stille undring. Slik har de ikke
tenkt på nattverden før. Og kanskje
kommer de ikke til å gjøre det
siden heller. Det er greit, det.
Det er en verdi i dette at vi kan tro
og mene forskjellig. Men jeg må jo
innrømme at det er litt stas når jeg
kommer over folk som tenker
som meg.
I dette nummeret begynner en
artikkelserie hentet fra heftet
«Guds skaperverk – vårt hjem»,
som bispemøtet nettopp har gitt
ut. I omtalen av dette heftet har
Vårt Land bedt om en kommentar
fra sokneprest Marianne Støylen
Skauge i Tromsø. «Gud ble menneske
og fikk DNA og celler. Han
vevde seg virkelig inn i skaperverket
gjennom Jesus», sier soknepresten.
Og hun fortsetter: «I hundrevis
av år har vi hatt en
nattverdteologi hvor vi tror at
Kristus er til stede i brødet og
vinen.
Hvis vi ser på nattverden
med «økologiske briller», så kommer
jo brødet fra jorda og druene
har vokst på stokker. Dette spennet
mellom himmel og jord sier
noe dypt om hvordan Gud, via
Jesus,
òg er knyttet til naturen.»
Marianne Støylen Skauge er
begeistret for biskopenes hefte,
men mener de har fokusert klimaengasjementet
for svakt og snevert
– rundt Gud som skaper og mennesket
som forvalter av skaperverket
– uten å ta med det grunnleggende
om hvem Jesus er.
Ja. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Henrik har vokst opp i Nydalen
1 år Jeg begynner i barnehagen i
bakgården her jeg bor. Jeg blir kjent
med mange barn som bor i området.
3 år Jeg elsker å grave i jorden
etter
insekter. Kameratene mine og
jeg lager hotell for insektene med
gress og kvister. Men det er trangt
ute, vi må ofte gå på tur slik at det
skal bli plass til alle barnehagebarna.
4 år De to bestevennene mine
flytter. Det tar lang tid før jeg finner
noen nye å leke med. Også disse
flytter etter hvert. Før jeg begynner
på skolen, skal 15 gode venner flytte
fra meg og Nydalen. De sier de skal
flytte til et sted som er grønnere, og
at de skal få større rom.
5 år Hele barnehagen blir asfaltert
og gummibelagt. De voksne sier
at det er fordi det er trangt her, og at
vi barna tråkker ned gresset. Men
jeg leker fortsatt med insekter og
planter, jeg bare graver et hull under
gjerdet og plukker blomster utenfor.
6 år Jeg begynner på skolen, men
kommunen har glemt å bygge skole
for oss barna i Nydalen. Vi må derfor
begynne på en skole som det tar
30 minutter å gå til. På veien ser vi
mange heisekraner, det er spennende,
men det er skummelt når lastebilene
fra byggeplassene rygger rett
ut der jeg skal gå.
7 år Endelig begynner jeg i 2.
klasse på Fernanda Nissen Skole i
Nydalen. Skolegården her er veldig
trang og en av de minste i Norge.
Kommunen hadde glemt at vi trenger
plass for å leke. Her er det bare
asfalt og gummi og ingen insekter
En veteran fra Nordre Aker BU flytter til Rådhuset
Hanne Lyssand er velkjent i Nordre
Aker bydel. Hun har i mange år
vært førsterepresentant for SV i
bydelsutvalget,
og er dessuten nestleder
Hanne Lyssand på fjelltur på
Botenkrona, en av de syv søstre.
Foto: Privat.
i Oslo SV. Hun har nylig fått
jobb som byrådssekretær for kultur,
idrett og friluftsliv. For å unngå
rollekonflikt
går hun ut av vervet
som medlem av BU, der hun erstattes
av Berit Riise Kåvik. Hanne
Lyssand
er en ivrig friluftsentusiast,
så hennes nye jobb vil kunne
kombinere
jobb og privat.
Hanne kan fortelle at for tiden
har byrådsavdelingen mye av sin
oppmerksomhet rettet mot å holde
aktiviteter i gang på tross av pandemien,
selvsagt kombinert med
godt smittevern. Ikke minst er aktiviteter
for barn og unge noe hun
brenner for. Det er lett for at denne
gruppen er blant dem som lider
mest under pandemien.
Hanne trives godt i sin nye
jobb. Hun holder imidlertid også
kontakt med BU-medlemmer hun
hadde mest med å gjøre, og ser tilbake
på BU-tiden som givende.
n
Tekst: Helge Worren
Foto: Privat
eller blomster. I noen friminutt må
vi gå inn. De skal sprenge på byggefeltet
ved siden av. Det bråker
veldig,
og det kommer masse støv.
På skoleveien må jeg krysse veier
med veldig mange biler. Vi skulle
egentlig fått en bro, men politiet
som har kontor her, ville ikke det.
8 år Før jeg begynner i 3.,
slutter fem av guttene i klassen min.
I de andre klassene slutter det også
mange
barn. Hvorfor flytter de
fra Nydalen? Vi blir en parallell
mindre, og jeg må derfor få nye
klassekamerater igjen.
I natt gikk brannalarmen hjemme
hos oss. Det gjør den flere ganger i
året. Lyden er kjempehøy og skummel,
og jeg må løpe ut i pysjen. Det
er kaldt. Det var heldigvis falsk
alarm denne gangen også.
Blokkene her står så tett at alle må
ut selv om alarmen går i en annen
blokk. De som bestemmer i Oslo, har
Henriks mor, Caroline Jevanord
Frøyland, forteller om sin sønns
oppvekst – en historie om dårlig
byplanlegging og brutte løfter.
Det har ikke vært bare enkelt.