13
Egg og kylling, symboler på oppstandelsen,
som vi lager selv
» Fortsettelse på side 15
Påsken er en vårfest. Vi har
rundet vårjevndøgn, og nå blir
dagene lengre enn nettene. Blomstene
titter fram, fuglene synger,
og er vi heldige, stråler sola fra
morgen til kveld, og det er godt å
være ute.
Vi pynter til påske med egg og
kyllinger, påskeliljer og andre
vårblomster, gåsunger og karse.
Det er fint å utvikle egne tradisjoner
til påske, både med tanke på
menyer, pynt og ting vi gjør
sammen i familien. Mange tenner
et lys til frokost på påskemorgen
og synger Påskemorgen slukker
sorgen eller Deg være ære.
Vi ønsker hverandre en glad
påske.
n
Tekst: Ingrid Hernes
Eggkartongen kan bli kyllinger.
Påsken er lysets og livets
høytid. Derfor pynter vi med
nyutsprungne, gule påskeliljer.
Egget er et gammelt symbol på
fruktbarhet. Det har i alle tider vært
sett på som bærer av en latent livskraft,
som kommer til syne om
våren.
Så ble symbolet etter hvert
kristnet og oppfattet som et symbol
på oppstandelsen.
Vi spiser egg på påskemorgen,
og kokevannet kan tilsettes ulike
planter for å få ulik farge: Med
spinatblader
blir eggene grønne, rå
rødbeter gir røde egg, med gult
løkskall
blir de gule, og med rødkål
blir de lyseblå. Det går selvsagt også
an å bruke konditorfarge. Så da kan
vi jo velge om vi vil bruke mange
gryter å få hver vår farge, eller om
alle i familien vil ha samme farge på
egget til samme måltid!
Å male påskeegg er en gammel
tradisjon, og her er det utallige
måter
å gjøre det på. Skal de brukes
til pynt, bør de blåses tomme og
skylles før bruk. Stikk et hull i hver
ende av egget, stikk en nål inn så
plommen blir punktert, og så er det
bare å blåse innholdet ned i et glass
eller en bolle. Deretter kan man
male med vannfarger, tegne med
tusj, marmorere eggene i en bolle
med vann og neglelakk, pynte med
paljetter, silkebånd eller silkepapirbiter.
Her er det bare fantasien som
setter grenser! Eggene kan henges
opp i bjørkekvister som har stått
inne, slik at de har fått museører,
eller
de kan legges i en skål eller kurv
med den aller fineste siden opp.
De fleste har vel tradisjon med
påskeegg av papp med godteri inni.
Det er stor stas for både små og
store.
Noen pleier å lete etter påskeharens
egg, enten inne eller ute.
De kan gjemmes i en vanskelighetsgrad
som passer for dem som skal
lete. Noen gjemmer marsipanegg
rundt omkring, og slipper ungene
løs på å finne dem. Jeg kjenner noen
Alle kan male påskeegg.
tak og fasader Kirken krymper
fortsatt – litt
Sju av ti nordmenn, drøyt 3,6 millioner,
er medlemmer av Den norske
kirke. Men tallet blir langsomt lavere
år for år. I 2020 valgte 12 725 å
melde seg ut av kirken, 2 369 meldte
seg inn.
– Den norske kirke har en stor
oppslutning i befolkningen og er en
viktig del av samfunnet. Dette er det
nest laveste utmeldingstallet siden vi
åpnet for utmeldinger på nett.
Norge
blir mer mangfoldig, og vår
jobb er å utvikle kirken slik at det
er rom for alle som ønsker å være
medlem, sier leder i Kirkerådet
Kristin Gunleiksrud Raaum. n
Dagens situasjon er at bare 1 %
av tak i Oslo, med takvinkel slakere
enn 30 grader, er grønne. Men potensialet
for å anlegge grønne tak er
stort. Og nytteverdien er stor. Grønne
vekster på taket, som sedum
(tynt vekstmedium), har en viktig
og effektiv evne til å dempe kortvarige
og intense nedbørsmengder.
Tak med tykt vekstmedium kan gi
større bredde i vegetasjonen, renere
vann og lokal overvannshåndtering.
Dette kan gi muligheter for urbant
landbruk som et helse- og trivselsfremmende
tiltak.
Bydel Nordre Aker er positiv til
planene. Bydelsutvalget (BU) fattet
vedtak i saken på møte 11. februar.
«Bydel Nordre Aker er svært positive
til de målene som «Forslag til
strategi for grønne tak og fasader»
beskriver. Etablering av hengende
hager og grønne terrasser må også
inkluderes i strategien. Bydelen ser
at strategien med hell kan anvendes
for å øke det grønne innslaget i
etablerte
boligområder, men særlig i
nye bolig- og næringsområder som
Nydalen der det med høy utnyttelsesgrad
er utfordrende å inkludere
nok grønt.»
Videre peker BU på at grønne
tak og fasader bør være et tilskudd
til grønne oppholdsarealer, ikke en
erstatning. BU formulerte også et
ønske fra Bydel Nordre Aker om at
det vurderes å inkludere bruk av
solcellepaneler på tak og fasader i
strategien, slik at det blir en helhetlig
tenkning rundt bruk av
disse flatene. Fremmede,
uønskede
arter bør unngås, og
arter som bidrar til biomangfoldet
bør brukes.
Nordre Aker er i utgangspunktet
en ganske grønn bydel
med flere grøntområder og
mange
småhaver. Men vi vet at
det biologiske mangfoldet er
under
press fra mange hold.
Fint at bydelen legger til rette for
å øke grønne arealer og styrke
biomangfoldet.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: Wikipedia