12
Påskens dager hjelper oss å huske
bibelfortellingene:
– Palmesøndag, da Jesus red på
eselet
inn i Jerusalem og ble hyllet
som en konge av folket mens de
ropte Hosianna!
– Skjærtorsdag, da Jesus vasket
disiplenes
føtter og innstiftet nattverden.
– Langfredag – den lange, triste
dagen
da Jesus til slutt døde på korset.
– Påskedag, da Jesus sto opp av
graven,
igjen var levende og møtte
disiplene.
Lidelse og død
– jubel og glede
I kirkens historie har det vært ulik
vektlegging av hva som er det viktigste
i påsken: Er det langfredagens
dystre fortelling om lidelse og død,
Jesu frelsesgjerning som bot for våre
synder, eller påskemorgens store jubel
og glede over at Jesus overvant
døden og sto opp i herlighet? Svaret
må vel ligge i at begge deler er viktige
og avhengige av hverandre. Oppstandelsen
blir meningsløs hvis vi
ikke først hører om langfredagens
hendelser.
Påsken 2019 var jeg hjemme og
var med på alle gudstjenestene i
Grefsen kirke. Det var fantastisk å
oppleve hvordan ulike virkemidler
ble brukt for å formidle de ulike
dagenes
budskap. Palmesøndag
med ekte palmegreiner, prosesjon,
sang og musikk. Skjærtorsdag med
nattverd, fellesskap og en avslutning
der vi slukket lysene og fjernet all
pynt fra alteret før langfredag.
Oppstandelses-ikon. De kvinnene som finner graven tom. De fylles av undring, bekymring og jublende glede.
Engelen sier til dem: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått
opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!» (Matteus 28, 5-6)
Langfredag
i mørk kirke med lange
bibeltekster, dystre salmer og rom
for stillhet og ettertanke. Og så
påskedag
med jubel og glede.
Fantastisk musikk
Påsken har inspirert musikere til å
lage fantastiske verk som formidler
hva som skjedde de ulike dagene, og
kirken er riktig sted for å oppleve
denne musikken! Vi kan bare glede
oss til normale tider da korona-regler
ikke lenger hindrer oss i å
møtes, og vi igjen kan få oppleve
påskens drama i kirken. Mange tror
at kirkene står tomme i påsken,
men det er godt frammøte, de fleste
av oss feirer jo påsken hjemme, og
mange kommer til kirke på høytidsdagene.
(Visste dere at Grefsen er
den kirken i Oslo, bortsett fra domkirken,
som har flest frammøtte til
gudstjenester gjennom året?) Og så
har jo mange fine tradisjoner med
friluftsgudstjenester i påskefjellet!
Greske prosesjoner
I 2002 feiret jeg påske på den greske
øya Patmos, og for grekerne er
påskefeiringen
en kollektiv feiring,
helt annerledes enn vi opplever det
her i Norge. Langfredag var det
lange
gudstjenester i de to kirkene i
byen, før helligdommer fra alteret
ble båret ut og tatt med i prosesjoner
rundt i byens gater sammen
med blomsterpyntete kors og lykter.
De to prosesjonene møttes, og
alle samlet seg til slutt på torget, og
gudstjenestene fortsatte. Alle var
med, enten i prosesjonen eller de
sto i veikanten og kastet rosevann
på prosesjonen. Så kimte kirkeklokkene,
og båtene på havna ulte.
Påskenatten var det midnattsmesse
i Johannesklosteret, og den
ble avsluttet med fyrverkeri, klokkeklang
og skyting. Deretter gikk vi i
lysprosesjon, der alle hadde med sitt
eget pyntete prosesjonslys, tent i kirken
med flamme som angivelig
skulle være bragt dit fra Gravkirken
i Jerusalem. Andre påskedag var det
stor fest på torget med gratis matservering
til alle, folkedans og jubel.
Og i tiden etter påskenatten hilste
alle hverandre med Kristos Anesti
– Kristus er oppstanden.
En vårfest
For de fleste er vel påskens farge gul,
som påskeliljene og kyllingene. Men
den liturgiske fargen, som brukes i
kirken på prestens klær og på
prekestolen,
er hvit, kirkens festfarge.
Det vil si, fram til og med
langfredag er den lilla, som i fastetiden,
som varer fra askeonsdag
etter
fastelavn til og med påskeaften.
» Fortsettelse fra første side
Påske, hurra!
Korona-tap for Strategi for grønne tak menigheten Plan- og bygningsetaten (PBE) har
sendt ut «Forslag til strategi for
grønne tak og fasader» på høring,
med høringsfrist 5. mars. Byrådet
ønsker å etablere flere grønne tak og
fasader for å gjøre byen grønnere,
mer klimarobust, etablere nye møteplasser
og skape attraktive byrom
for innbyggerne. De håper at strategien
skal fremme innovasjon innenfor
arkitektur, byggevirksomhet og
byggevareindustri. Grønne tak og
fasader skal styrke naturmangfoldet
i byggesonen og legge til rette for
åpen overvannshåndtering, slik at
de grønne flatene skal bli en berikelse
for nærmiljøet og byen. En god
tanke, må en vel kunne si.
Grefsen menighet hadde 414 000
kr mindre i inntekter i 2020 enn
året før. Korona-restriksjonene
gjorde at man fikk mindre i leieinntekter
på kirken og menighetshuset
og mindre i ofringer i
gudstjenester.
Det ser ut til å bli enda verre i
2021 – hvis da ikke noen bestemmer
seg for å være rause
overfor Grefsen menighet.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Et universitet i Mexico City har fått grønne vegger. Plan- og bygningsetaten
vil ha slike vegger også i Oslo, og bydelsutvalget støtter forslaget.