10
Guds skaperverk – vårt hjem
Bispemøtet, samlingen av de 12
biskopene
i Den norske kirke, har
gått sammen om å skrive et hefte
om klimakrisen som rammer vår
klode, truer vår eksistens, ødelegger
jordens mangfold og skaper
store globale forskjeller mellom
mennesker. Heftet bruker gudstjenestens
ulike ledd til å utfolde
de ulike aspekter ved møtet
mellom
kristen tro, skaperverket
og klimautfordringene. Talefoten
vil gi leserne ett og ett kapittel.
Vi begynner med et utdrag av
deres
forord.
B åde lokalt og globalt skal
kirken gi håp og mot.
Bare sammen kan vi gjøre
det som er nødvendig. Vi må finne
løsningene sammen og bære byrdene
sammen. Vårt oppdrag er både
å være en kritisk stemme, men samtidig
delta i en konstruktiv samhandling
med politiske og økonomiske
beslutningstagere for å
forsterke veien mot et grønt skifte
lokalt, nasjonalt og globalt. Kirken
må utfordre strukturene som forsterker
urettferdighet og ulikhet under
klimakrisen.
Bispemøtet oppfordrer til en
bred samtale om hva som kreves for
å forhindre skaperverkets fullstendige
krise. Med dette heftet vil
Bispemøtet
inspirere til handling
for en god og rettferdig forvaltning
av skaperverket.
Skaperverket er som en stor vev,
der alt henger sammen, vevd i et
eneste stykke. Skapelsen bærer
Guds navn, og Gud selv ga den sitt
preg da han uttalte de første skaperord:
«Det skal bli lys!» Og Gud så at
det skapte var godt (1. Mos 1,31).
Mennesket er en del av denne store
livsveven og lever i samspill med alt
det skapte. Gud skaper mennesket
av jorden og blåser livspust i nesen
på det (1. Mos 2,7). Mennesket er
en del av naturen og derfor avhengig
av den nære forbindelse med alt
det skapte.
Kirken må stadig minne om at
vi er kalt til å vise den samme omsorg
for jorden som Gud har vist oss
gjennom den finstemte sammenhengen
i skaperverket. Kampen for
klimarettferdighet er en del av det
oppdraget Jesus Kristus kaller oss
til.
I gudstjenesten lovpriser og
takker
vi Gud vår Skaper, Frigjører
og Livgiver. Vi søker Gud i bønn.
Vi ber om tilgivelse. Håpet som forkynnes
i evangeliet gir oss mot i
møte med klimakrisen, og gir oss
kraft til de handlinger som kreves
av oss. Det er livskraft i fellesskapet
som samles om ord og sakrament.
Der kalles vi til oppgjør og oppbrudd,
og til å stå sammen med alle
mennesker som vil ta et felles
ansvar
for vår ene jord.
Evige Gud, vi ber:
«Vis oss din vei, og gi oss vilje til å
gå den.»
Bispemøtet
Februar 2021
1. Gudstjenestens inngangsord
Med blikket rettet opp mot nattehimmelen
kan mange få en erkjennelse
av hvor små vi mennesker er.
Himmelen er dekket av lysende
stjerner. Månen skinner mot jorden.
Nordlyset flerrer den mørke nattehimmelen,
midnattssola skinner
døgnet rundt. Undringen og gleden
over dette øyeblikket blir til ord, til
lovsang. «Når jeg ser din himmel, et
verk av dine fingre, månen og stjernene
som du har satt der, hva er da
et menneske – at du tar deg av det?»
(Salme 8)
Mellom linjene vibrerer Bibelens
første ord. «I begynnelsen skapte Gud».
I møte med naturens veldighet erfares
storheten i skapelsens mysterium.
Jorden hører Gud til, men den er
også vårt hjem. Jorden og naturen
er en gave fra Gud. Den er vakker
og rik på ressurser, og på samme tid
sårbar. Vi er kalt til å forvalte det vi
har fått i solidaritet med medmennesker
under andre himmelstrøk og
de generasjonene som kommer
etter
oss, og med respekt for andre
levende veseners egenverdi. Som
mennesker er vi en del av skaperverket
og deler livet på jorden med
alt levende.
Naturen er en vakker, men også
en skremmende omgivelse for livskampen.
Både mennesker og annet
liv lever ofte i en brutal kamp for
overlevelse.
Men overalt i skaperverket er
spor av Guds livskraft og godhet.
Se på åkeren om høsten, trær med
frukt, hav med fisk. Se det nyfødte
barnet som fyller lungene med luft
for første gang og skriker! Se på alt
som vokser og utvikler seg. Se sommerfuglen
som et ørlite øyeblikk er
nesten vektløs i din hånd.
Det er spor av Gud i vår hverdag.
Gud skaper fortsatt og opprettholder
stadig skaperverket. Gud er
ikke bare opphavet til universet,
men er virksom i hele skaperverket
også i dag. En annen av Bibelens
salmer skildrer dette med vakre ord
slik: «Du lar kilder velle fram i dalene
så bekker renner mellom fjellene.
De gir drikke til alle dyr på marken.
... Du lar gresset spire fram for feet
og vekster t Biskopene samlet i Nidarosdomen i oktober 2020. il nytte for mennesket.
Ny småhusplan for Grefsen-Kjelsås?
For et par år siden fikk Plan- og
bygningsetaten (PBE) i oppdrag fra
byrådet å utarbeide et grøntregnskap
for Oslo. Regnskapet viste at
drøye 40 000 dekar, tilsvarende
60 kvadratmeter per innbygger, i
1917 var regulert som grønne
områder.
Men flyfoto viste at ytterligere
28 000 dekar var grønne, uten
å være regulerte som dette. De kan
f.eks. være regulert til framtidig
boligbygging.
Men også hagene i
småhusområder hører med til disse
uregulerte grønne områdene.
PBE så også på utviklingen over
de siste fem årene. På den tida hadde
regulerte grøntområder økt med
fire prosent. Dette hadde skjedd hovedsakelig
fordi nyutviklede boligområder
var regulert med grøntområder.
Men det totale areal med vegetasjon
viste derimot en nedgang på
tre prosent fra 2013 til 2017. Det
meste av dette mente PBE kunne
forklares med fortetting i småhusområder.
De eksisterende reguleringsbestemmelsene
for småhusområdene
som Grefsen-Kjelsås er en del av, er
fra nettopp 2013. De setter en maksimal
utnyttelsesgrad på 24 prosent
for boligbebyggelse per tomt.
I tillegg kan man ha 16 prosent med
fast dekke, f.eks. til asfaltert eller
steinsatt gårdsplass og oppkjørsel.