16
Hvorfor gikk 700 000 til nattverd ndringen framgår tydelig
av tittelen på et seminar
som Kifo arrangerte
tidligere i år: «Nattverden tilbake
til folket?» Kifo står for Institutt for
kirke-, religions- og livssynsforskning.
Katolikken og surrealisten Salvador Dali malte i 1955 vår tids
nattverdbilde. Det har tittelen «Nattverdsakramentet» og henger i
National Gallery of Art i Washington DC. Det er et monumentalt bilde
på 267x166 cm.
Solveig Neegaard Heier: I dette maleriet møter jeg en åndelig,
utenomjordisk virkelighet som samsvarer med det jeg får formidlet
i liturgiens ord og i selve nattverdmåltidet. Og som jeg tror på, men
som jeg ikke så ofte kjenner så sterkt på. Maleriet vekker med andre
ord følelsene mine. Jesus peker mot seg selv og oppover til en som
strekker armene ut og favner dem alle. Er det Gud i torso-form eller
den oppstandne vi aner? Lyset, hva med det? Uansett treffer dette
meg. Han er til stede med sin omfavnelse selv om vi ikke ser ham. Så
er ikke disiplene lenger de tolv individene vi forventer ved bordet. I
like klær er de kanskje hvem som helst, oss alle? Slik kan en tenke,
og maleriet peker dermed langt ut over begivenhetene den gang.
Jon Andreas Hasle: Jesus er malt halvt gjennomskinnelig. Er det
både den historiske Jesus og den oppstandne, evige Kristus på
en gang? Både da og nå? Veggene er også gjennomsiktige. Det
historiske påskemåltidet med Jesus og disiplene foregikk i en by.
Her er naturen med, slik den er det i selve måltidets brød og vin. For
meg understreker den favnende Kristus øverst i bildet, fellesskapet
i nattverdmåltidet mellom oss som deltar, mellom oss og Kristus og
mellom oss, Kristus og skaperverket.
E
Behov for ny skole i Nydalen?
«Det er ikke utpekt behov for skole
i Skolebehovsplanen 2019-2028,
likevel vil den pågående utviklingen
av Nydalen utløse et behov
for en barneskole i et 20 års perspektiv.
I områder med særlig press,
er det viktig å sikre skoletomter
også utover skolebehovsplanens
10 års perspektiv.»
Slik skriver Plan- og byg
ningsetaten
(PBE) i Tiltaksliste for
offentlige rom (TOR) i Nydalen fra
sist sommer. PBE peker på to områder
som mulige skoletomter: Vitaminveien
5 B, rett bak Storo storsenter,
og den skrånende
vestbredden av Akerselva nord for
Ringveien.
Om Vitaminveien 5 B sier Plan-
og bygningsetaten: «Tomten er stor
og har god kollektivtilgjengelighet,
men har utfordringer med støy og
luftforurensning. Tomten ligger også
nær Fernanda Nissen skole.» Om
den nordre tomta skriver de:
«Området i nord er nært tilknyttet
eksisterende grønnstruktur, men
har utfordringer med tanke på
areal, terreng og bebyggelse
regulert til bevaring.»
Da bydelsutvalget i høst ga sin
kommentar til TOR Nydalen,
forbigikk de skolesituasjonen i
Nydalen i pinlig taushet.
Det er Avantor som eier
Vitaminveien 5 B. På tomta ligger
Oppslutningen om Den norske
kirke er synkende på landsbasis.
Men det finnes ett viktig unntak:
nattverddeltakelsen. I fjor var det
hele 700 000 personer som
deltok i nattverden én eller flere
ganger, 13 prosent av den voksne
befolkningen. Og dette var ikke et
blaff, økningen i antallet
nattverdgjester har økt over flere
år. Dette kommer nok av at kirken
har endret sitt syn på nattverden,
både nattverd-teologien og
hvordan den praktiseres. Og det
har, oppsiktsvekkende nok,
skjedd uten de store debatter.
Det var dette instituttet
som i fjor gjorde en stor nattverdundersøkelse.
Det er nå vanlig at
barnefamilier går sammen til
nattverd, men barna er ikke med i
Kifos statistikk. Kifo har ikke stått i
kirkene og telt, men spurt et
representativt utvalg av voksne
(over 18 år).
En ny nattverdgenerasjon
Kanskje mest oppsiktsvekkende er
den store økningen i den yngste
aldersgruppa som ble undersøkt,
18-30-åringene. Den prosentvise
nattverdsøkningen blant disse ligger
høyere enn gjennomsnittet for
befolkningen. De blir bare slått av
dem over 70 år.
Flere forklaringer på økningen
er mulige. Nattverdsfeiring foregår i
flere gudstjenester enn før, og
praksisen med intinksjon, det vil si
at en kommer fram og mottar
brødet og dypper det i vinen uten å
knele ved alterringen, senker
sannsynligvis terskelen. Invitasjonen
er også mer åpen enn tidligere. Så
viser en undersøkelse at antallet
gudstjenestedeltakere som setter
pris på nattverdsfeiringen, har økt.
Kongens pålegg
«Nattverden tilbake til folket?» Har
ikke nattverden alltid vært folkets?
Nei, kongens kirkestyre påla allerede
på 1200-tallet alle å gå til nattverd
minst én gang i året. Det var rett og
slett en plikt. Dette skjedde gjerne i
påskehøytiden. Å holde seg borte fra
nattverd i mer enn et år, medførte at
man måtte stå offentlig skrifte og i
verste fall bli bannlyst.
Dette ble moderert i løpet av
1700-tallet. Forutsetningen for å
motta nattverd i katolsk tid var at
man på forhånd hadde skriftet og
fått syndenes forlatelse, og at man
hadde et minstemål av kristendomskunnskap.
Etter innføringen av
konfirmasjon i 1736 ga denne i
praksis adgang til nattverd. Og etter
hvert steg nattverddeltakelsen.
Kirkelig jantelov
Men i siste halvdel av
attenhundretallet sank
nattverddeltakelsen dramatisk i
løpet av noen tiår. En omfattende
pietistisk vekkelse i frie organisasjoner
fikk stort gjennomslag også
i kirken. Nattverden ble et sakrament
bare for «de verdige troende».
Man måtte ha sitt forhold til Gud i
orden, gjennom oppriktig
syndsbekjennelse og bot.
En ting er hva prestene forkynte.
Det oppsto også en slags folkekirkelig
jantelov mot dem som trodde
seg verdige til å delta. Og denne
janteloven har vært virksom i mange
menigheter helt opp til våre dager,
selv om kirkens teologi for lengst
har forandret seg.
Påskemåltidet på
skjærtorsdag
På det omtalte seminaret ble det
framført nattverdsmusikk. Vi har
På skoletomta som ligger nord for Ringveien, er det to bygninger som er
regulert for bevaring. Kan de brukes som del av en skole? (Skjermdump
fra 1881)