21
T.v.: Pinner og prat – annenhver onsdag på Frivillighetssentralen. Damene strikker bl.a. babysett til prematuravdelingen på Ullevål sykehus. T.h.: Andre
pinsedag er det igjen familiedag på bygdetunet i Maridalen. Da kan bl.a. barna lære å tvinne hoppetau.
På lag med de gamle husflidsteknikkene
Grefsen/Kjelsås Husflidslag fylte
40 år i januar i år. Vi er litt for
seint ute med en gratulasjon i
forbindelse med jubileet, men
desto større grunn til å informere
om noen av de aktivitetene laget
tilbyr. For det er ikke lite.
eg møter leder av Hus-
flidslaget, Eva N.
Johansen, på menighetssenteret,
J
der det denne dagen er samling
for strikketreffet (Pinner og prat).
Ca. 20 damer sitter benket rundt bordet,
alle strikker, og praten går livlig.
Det strikkes babysett, teppe, lue og
sokker til prematuravdelingen på Ullevål
sykehus. Hvert år strikkes det
mellom 260 og 360 slike sett til de
minste, nyfødte barna. Også Kirkens
bymisjons prosjekt «Gled en som
gruer seg til jul» får fine strikkeplagg.
Strikketreffet, til
glede og nytte
Pinner og prat er et godt samarbeid
mellom Husflidslaget og Frivillighetssentralen.
Sentralen holder husrom
og stiller med kaffe og kaker.
Husflidslaget kjøper inn garn, med
noe sponsing fra bl.a. Frivillighetssentralen.
Leder Eva understreker at
Pinner og prat er for damer/jenter i
alle livssituasjoner. – Her kan alle
komme, sier hun med et smil. – Det
er veldig sosialt og hyggelig, og det
er for både medlemmer av Husflidslaget
og for andre ikke-medlemmer.
Det er bare å møte opp på Frivillighetssentralen
kl. 11 hver onsdag i
oddetalls-uker.
Anne-Kin Pfister sitter ved enden
av bordet og stikker ivrig. – Det
er veldig trivelig å komme hit, sier
hun. – Her møter vi hyggelig mennesker
å prate med, og det er fint å
vite at det vi gjør, er til gode for andre
mennesker.
Hobbykvelder på
Engebråten skole
Siste mandag hver måned arrangerer
Husflidslaget hobbykveld på
Engebråten skole. De datoene som
gjenstår denne våren er 30. april og
28. mai. Møtene varer fra kl. 18 til
kl. 21. Også dette er åpne møter
der hvem som helst kan komme,
og det er gratis. Man kan ta med
seg eget håndarbeid. Står man fast
på noe, er det kyndig hjelp å få. Symaskin
kan også benyttes. Noen
hobbykvelder tar for seg et tema,
for eksempel 17. mai eller påskepynt.
Gamle teknikker og
sosialt fellesskap
Men Eva understreker at hovedaktivitetene
ikke er strikketreffet eller
hobbykvelder.
– Det viktigste vi tilbyr, er kurs og
temakvelder. Vi har hatt mange ulike
kurs: spinning, engelsk broderi,
brikkevev,
redesign, nuno-filting, lefsekurs
og skinnfellkurs. Vårt hovedmål
er å videreføre gamle teknikker,
slik at det ikke går i glemmeboken.
» Fortsettelse på side 27
Hopprenn i Nydalsbakken i 1926,
før utvidelsen av bakken. Bakkerekorden
fram til utvidelsen er
ukjent for Talefoten. Er det noen av
leserne som vet dette? Foto: Esther
Langberg / Oslo Museum.
Opptrapping av treningstilbud
I februarnummeret omtalte Talefoten
nabolagets flotte snarvei og
treningstrapp
i Gulldalen. Nå får vi
nok en utendørs trapp, ved betongbrua
nord for Nydalsdammen.
I 2010 var den gamle tretrappen i
bakken så dårlig at den ble fjernet.
Nå vokser det fram et nytt, flott
trappeanlegg.
– Det er et morsomt og
spennende oppdrag vi har fått av
kommunen, sier Ludvig Sververmoen
i Vaktmesterkompaniet til Talefoten,
når vi tar turen innom byggeplassen.
– Terrenget er bratt og
arbeidet er krevende. De nye trappene
er laget av galvanisert stål, har flere
hvileskjær/platåer og får belysning.
– Vibekke Rørholt i i Bymiljøe-
taten i Oslo har vært en ildsjel for å
få til dette prosjektet, føyer han til.
Skolebarn, turgåere og jobbreisende
får snart en lettvint og trygg rute
mellom elva og Skibakken busstopp
i Maridalsveien. Det tidligere unnarennet
i Nydalen hoppbakke er ikke
lenger en gjengrodd skråning, men
blir en nyttig ferdselsåre.
I denne bakken ble Nydalsrennet
arrangert fra 1914 til 1953.
Kronprins Olav deltok i rennet i
1921. Nydalsbakken var den gang
den gjeveste hoppbakken, så det var
populært både å delta i og se på dette
rennet. I toppåret 1946 var det
hele 20 000 tilskuere på tribunen,
med kong Haakon i spissen.
I 1929 ble det foretatt en større
ombygging og utvidelse av bakken,
med stilas for ovarennet som gikk
tvers over Maridalsveien. Allerede i
1931 satte kvinner utfor hoppkanten;
blant andre Johanne Kolstad
og Hilda Braskerud.
Egil Lærum hadde bakkerekorden
(etter 1929), med sitt 53,5
meters
hopp i 1947. Ti år senere ble
bakken revet. Det ble reist en hoppbakke
igjen i 1965, men Holmenkollbakken
hadde for lengst overtatt
som den store konkurranse-arenaen.
Etterhvert tok skog og kratt over
området. Men nå blir det nytt liv i
Nydalsbakken, i hvert fall i unnarennet!
n
Tekst: Siri Bøgh