18
» Fortsettelse fra forrige side
og øke mengden mennesker på
flukt fra sult og naturkatastrofer.
Stoltenberg eller Solberg
– ingen forskjell
Hvert fjerde år legger regjeringen
fram en perspektivmelding som
beskriver
hvordan Norges økonomi
sannsynligvis kommer til å utvikle
seg de neste tiårene; hva er trender i
verden og i landet vårt, og hva
kreves
for å sikre velstand for
befolkningen?
UKM mener det
ikke er store prinsipielle forskjeller
mellom regjeringene Stoltenbergs
og Solbergs perspektivmeldinger.
De mener det legges for
ensidig vekt på at produktiviteten
må opp for at velstandsveksten
skal fortsette. Ungdommen etterlyser
mer vekt på bærekraftsmål,
miljøvennlig teknologi og verdier
knyttet til livskvalitet. n
Tekst: Siri Bøgh
Foto: Kirkerådet
En god dag – i Afrika?
Nylig publiserte Pew Research
Center
resultatene av en omfattende
spørreundersøkelse om hvor god
folk fra ulike deler av verden mente
at dagen deres hadde vært. Det var
nok mange som ble forbauset over
at det i afrikanske land sør for
Sahara
var godt over dobbelt så
mange som i europeiske land som
svarte at de hadde hatt «en spesielt
god dag», henholdsvis 49 % og 22
%. Lykkeforskere understreker at
dette ikke nødvendigvis betyr at de i
snitt har det bedre eller er lykkelige-
Lykka
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.
Hans Børli
Et godt liv hjemme
Hjemme, det er der jeg bor. Det er der jeg sover, lager
mat og spiser, får besøk, lever mitt daglige liv. De fleste
har også et liv utenfor hjemmet. Vi går på arbeid, drar
på ferier og turer, går på kino og teater, går i kirken
eller møter andre i en forening. Eller vi besøker venner.
Og så kommer vi hjem, kanskje trøtte etter arbeidet,
ofte med nye inntrykk fra det vi opplever.
No ser eg atter… Aasmund Olavsson Vinje 200 år i april
De fleste kjenner sikkert diktet Ved
Rondane med åpningslinjen No ser
eg atter slike fjell og dalar, som dei eg
i min fyrste ungdom såg. Det er sikker
også mange som har hørt diktet
fremført til Edvard Griegs vakre
melodi. Den 6. april i år er det 200
år siden forfatteren av diktet, Aasmund
Olavsson Vinje, ble født.
Det var slett ikke selvsagt at
Vinje
skulle bli en person som huskes
200 år etter sin fødsel. Han
vokste
opp i svært enkle kår på en
husmannsplass i Vinje i Telemark.
Lille Aasmund hadde imidlertid et
svært lyst hode og fikk likevel
mulighet
til å ta artium på «Heltbergs
studentfabrikk» i Christiania,
re enn i Europa, men det er likevel
et tankekors.
Statistisk sentralbyrå (SSB)
har de senere årene lagt mer vekt
på å presentere statistikk som
også omhandler livskvalitet.
«Slik har vi det» er SSBs nye
temaside
for livskvalitet og levekår.
Der går det fram at 36 % av
oss har en høy grad av «tilfredshet
med livet om dagen», 54 %
er middels tilfredse og 10 % opplever
lav tilfredshet. Vi ligger på
sjetteplass i Europa på denne
indikatoren.
Men når det gjelder
«opplevelsen av livet som
meningsfullt
», rykker Norge opp
på en tredjeplass blant de 32
europeiske
landene som er med i
undersøkelsen. 40 % av oss føler
en høy grad av mening med
livet,
og bare 8 % opplever dette i
lav grad. n
F
or noen er Grefsen-
hjemmet hjemme.
De som bor på Grefsenhjemmet
er eldre og trenger hjelp til
mange daglige ting. Men de, som vi,
har behov for opplevelser og nye
impulser i hverdagen. At det skjer
noe rett og slett. Hvordan får beboere
på sykehjemmene dekket sine
behov
for opplevelser?
Helse og kultur
Julie Mittet er leder for Grefsenhjemmet.
Jeg treffer henne på kontoret
hennes, som hun deler med hunden
sin. Hun forteller engasjert om
alt som skjer på Grefsenhjemmet.
– Vi har ansatte, fysioterapeuter,
som tar seg av helsemessige aktiviteter
for å opprettholde funksjoner.
Vi har og stor vekt på kulturarbeid.
og her traff han både Ibsen og
Bjørnson. Vinje følte seg nok langt
mer i slekt med den utadvendte og
handlekraftige Bjørnson enn med
den introverte grubleren Ibsen.
Vinje
er kjent for «tvisynet» sitt, han
hadde en egen evne til å se en sak
fra to sider, – og her skiller han seg
fra Bjørnson som kunne bli ganske
ensporet og agiterende.
Vinje tok juridisk embetseksamen
med svært gode karakterer
og ble autorisert som overrettssakfører,
men han ville ikke praktisere
som jurist. Isteden engasjerte han
seg i folkeopplysningsvirksomhet
og som skribent.
Vinje startet sin egen avis Dølen
der han begynte å skrive på Aasens
landsmål. Etter min mening er han
en av de beste journalistene Norge
noen gang har hatt. Les reportasjeserien
«Ferdaminne frå sumaren
1860»! Vinje går fra Christiania til
Trondheim og skriver om det han
opplever underveis. Han begeistres
over den nye tid representert ved
jernbanen til Eidsvoll, han refser
bønder for dårlig gårdsdrift og matstell,
han sympatiserer med Malene
fra Folldal som synes Rondane er en
grusom haug med ufruktbar gråstein,
og så klarer han samtidig å
formidle en dyp og romantisk naturopplevelse
i dikt som hører til det
beste i norsk litteratur, blant annet
Aasmund Olavsson Vinje prydet
forsiden av 50-krone-seddelen
mellom 1985 og 1997. Det var den
første seddelen hvor det nynorske
Noreg ble brukt.
Ved Rondane.
Vinje var friluftsmann, blant de
aller første fjellturistene her til
lands. Han ble spesielt glad i fjellene
ved Gjende, Tyin og Bygdin. Det er
Vinje som fant på å kalle dette området
Jotunheimen. I 1868 fikk han
bygd seg en liten hytte ved Bygdin.