13
I en gjestestue i St. Joseph-søstrenes kloster i Glads vei henger
dette korset, formet som livets tre. Påskens budskap er håp – for
tid og evighet.
triumferende konge. Han har
krone
på hodet, strak kropp og
hevet
hode med åpne øyne.
Ansiktet utstråler seier.
I østkirken er
framstillingen
av
Jesus
på
korset
fortsatt
preget av styrke
og seier.
Frigjøreren
I moderne tid har Jesus som frigjøreren
fått nye betydninger. På 50- og
60-tallet var det stor prestemangel i
den katolske
kirken i Latin-Amerika.
Da tok legfolket ansvar for samlinger
med bibelundervisning, bønn
og lesning. Basismenigheter ble det
kalt. På slutten av 80-tallet regner en
med at det var over 300 000 slike
menigheter, spredt over hele Latin-
Amerika. De besto i stor grad av fattigfolk,
som snart begynte å stille
spørsmål ved om det kunne være
rett at kirken fungerte som støttespiller
for de rike undertrykkerne.
Jesus var jo spesielt opptatt av folk
som dem, de fattige og undertrykte.
Det ble utviklet en ny «frigjøringsteologi
». Den nåværende
pave, Frans, kommer fra denne nye
tradisjonen. Også den nye Oslobispen,
Kari Veiteberg, er sterkt
Hallgeir Tangen ønsker velkommen
til Gørjahytta, sammen med
sine gode hjelpere, fra ventre:
Oda, Trym og Brage. Sofie står
foran med «Markas største og
beste vafler».
inspirert
av frigjøringsteologien.
Jesus er ikke bare en åndelig frigjører,
men også en politisk.
Da Jesus opptrådte offentlig for
første gang, var han i hjembyen sin
Nasaret. Han leste fra profeten
Jesajas
bok i jødenes hellige skrifter:
«Herrens Ånd er over meg, for
han har salvet meg til å forkynne et
godt budskap for fattige. Han har
sendt meg for å rope ut at fanger
skal få frihet og blinde få synet
igjen, for å sette undertrykte fri og
rope ut et nådens år fra Herren.»
Klimakorset
I våre dager er det stadig flere som
ser Jesus på korset ikke bare som
representant for menneskeheten,
men som et barn av jorden. (Den
nye Adam.) Det er ikke bare mennesket
som trenger frigjøring, hele
skaperverket må frigjøres. Vi må
slutte å se på oss selv og våre liv som
isolert fra helheten. Da Jesus døde
på korset, var det ikke bare tempelforhenget
som revnet.
«Jorden skalv,
og klippene slo sprekker», forteller
Matteus. «Solen ble formørket», forteller
Lukas. Hele skaperverket tok
del i dramaet.
Men det er håp, skriver Paulus
til romerne, «for også det skapte
skal bli frigjort fra slaveriet under
forgjengeligheten og få den frihet
som Guds barn skal eie i herligheten
».
Denne store frigjøringen diktes det
så vakkert om i Salmenes bok:
Himmelen skal glede seg, jorden skal
juble,
havet og alt som fyller det,
skal bruse,
marken skal juble med alt den
bærer;
da roper hvert tre i skogen av fryd
for Herrens ansikt.
(Fra Salme 96)
Elvene skal klappe i hender
og fjellene juble i kor for Herrens
ansikt.
(Fra Salme 98)
Ikke ett svar
Hvorfor døde Jesus på korset? Det
finnes ikke ett svar, men et mangfold
av stemmer, ord, tolkninger og
bilder. Mangfoldet er ikke en trussel,
men en ressurs i møte med
menneskers ulike liv. For den som
trykkes ned av dårlig samvittighet,
kan det være frigjørende å få høre
at Jesus har båret straffen en gang
for alle. For den som frykter at Gud
er sint, kan det være godt å få høre
at Gud var villig til å dø på et kors
for å vise sin kjærlighet. For den
som opplever hver dag som en
kamp, kan det være styrkende å
vite at Jesus har vunnet den store
kampen og vil dele seieren med
oss. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Panikkdagen 10. april 1940
Etter at tyskerne invaderte
Oslo 9. april
1940, spredte det seg
et rykte dagen etter
om at britene ville
bombe hovedstaden.
Derfor flyktet folk fra
byen i panikk. Det
gikk flyalarm kl.
11.30. Dette bildet
tror vi er tatt i Kapellveien
eller nederst
i Kjelsåsveien på panikkdagen
10. april. Folk er på flukt imot Grefsenåsen
og Lillomarka. Kan du fortelle
noe om dette bildet? Opplevde
noen i familien din dette, og hva
har de fortalt? n
andre
i OFA i Markas mange fiskevann
opp gjennom årene. Nå er det
altså vafler og kaffe som gjelder.
Brus selges ikke, den ville fryse når
hytta er stengt i ukedagene. Kaffen
kommer for øvrig fra Maridalens
kaffebrenneri, en liten bedrift som
har startet opp i det tidligere kapellet
på Snippen. Kaffen er god, og det
er vaflene også. - Oppskriften er
selvfølgelig hemmelig, men er den
samme som er brukt «i alle år»,
forteller
Hallgeir.
Å drive servering på Gørjahytta
er et familieprosjekt. Da
Talefoten var der første helgen i
mars, hadde Hallgeir Tangen
hjelp av sønnene Trym på 14 og
Brage på 12 år, deres halvsøster
Oda og hennes datter Sofie på 8.
Datteren Tina pleier også å
hjelpe
til. Det er slitsomt, de
bærer
f.eks. 350 liter vann hver
helg. – Men verdt det, sier Hallgeir
Tangen og lover at det blir
servering på Gørjahytta også
neste skisesong. n
Tekst og foto: Hans Petter Løvold
Foto: Sigurd Jakobsen (Oslo byarkiv)