20 En unik opplevelse Det var en trøtt gjeng som møttes En av elevene, Vilde Øvreeide i 10. klasse, har skrevet og tatt bilder for Talefoten: ngebråten Ungdomskole har årlig en solidaritets- aksjon der inntektene går til IOP i Tanzania. Det var en avstemning for noen år tilbake, og elevene har selv valgt å støtte senteret for barn som har mistet foreldrene sine på grunn av HIV og AIDS. Engebråten bestemte seg for å sende åtte elever og to ansatte ved skolen til Tanzania. Elevene måtte gjennom en søknadsprosess og intervju, og de har vært aktive i planleggingen av turen. Reisefølget dro fra Norge 28. februar, og de returnerte 8. mars. Hver av elevene hadde med seg en ekstra koffert som inneholdt klær og andre gjenstander som skulle gis bort til IOP. Da koffertene var sendt, og sikkerhetssjekken var tilbakelagt, var tiden endelig inne. Destinasjon Tanzania sto for tur, og vi kunne endelig sette kursen mot Ilula. Rasmus debatterer med en elev fra videregående skole. !"#$%&'%()*++,--&".)*.)%$/01&2&#$%&". Jeg tar det meste! Ta kontakt for ideer, tilbud og referanser. Tlf.: 924 29 621 e-post: vidarbraten@viken ber.no Bordbønn, middag, sang og dans Reisen var lang, og etter en kort natt på et gjestehus i Dar-Es-Salaam, var det tid for å sette seg i minibussen. Etter omtrent femti mil på en delvis uasfaltert vei, hadde det blitt kveld i Ilula, en liten landsby i distriktet Iringa. Berit Skaare, grunnleggeren av Ilula Orphan Program, og de andre ansatte på senteret sørget for at elevene fra Oslo fikk en varm velkomst. Etter bordbønn, middag, sang og dans var det en sliten, men positiv gjeng som la hodet på puta. De neste dagene skulle vise seg å bli svært spennende og lærerike. Etter kun noen timer i Tanzania var vi blitt vant til forholdene, selv om mangelen på vannklosett var en liten utfordring. Omvisning på senteret, fotballkamp, melking av kyr, bæring av murstein og leking med de små jentene var noe av det vi fikk være med på i løpet av oppholdet. Vi var heldige som fikk besøke Lord`s Hill High School og Kids Corner, førskolen styrt av IOP. De varme smilene var til å smelte av, og alle var åpne og imøtekommende i Ilula. Sjiraffer i veien Tanzania er et land som er svært annerledes fra Norge. Brede trær, aper og sjiraffer i veien og ekstrem varme er jo noen kontraster, men også skolesystemet er svært annerledes. Elevene møtte på skolen ikledd skoleuniformer tidlig på morgenen. Frokosten spiste de ikke før midt på dagen. Lærerne var meget respekterte og undervisningsopplegget var mest basert på at læreren snakket og elevene pugget. Vi deltok i to debatter på skolen, vi fikk være med på undervisningen og vi presenterte Norge for elevene. Felespilling, karateinnslag og ”Pål sine høner” var nok uvant for de afrikanske elevene, men de fulgte nøye med, og det gode humøret var til stede. Maten, lukten og kulturen var så ulik fra landet vårt i nord, og det skulle de neste dagene understreke. Kona spist av krokodille Vi fikk oppleve en helt annen kultur enn hva vi er vant til, da vi besøkte en masaifamilie. Masaiene er en urbefolkning i Tanzania. Vi ble kledd opp som masaier, med stoff rundt kroppen og store smykker. Familien som var vertskap, besto av en mann og fem koner. Den sjette kona var blitt spist opp av en krokodille i elva. Det er ikke rart at elevene var fulle av inntrykk da de la seg til å sove denne dagen. En dag i en lokal familie stod også på agendaen, og det var både eksotisk og spennende. Det er ikke så ofte en 15-åring i Oslo må slakte ei høne med en sløv kniv i bakgården for så å spise den. Men som nevnt tidligere, er Tanzania et annerledes land, men både elevene og de ansatte fra Engebråten tok utfordringen på strak arm. på Gardermoen halv fem om morgen lørdag 28. februar, men humøret var på topp og forventningene var store. Åtte elever og to ansatte ved Engebråten ungdomsskole var på vei til Ilula i Tanzania. Der gir Ilula Orphan Program (IOP) foreldreløse barn støtte til skolegang og utdannelse. Slik er de også med på å bekjempe fattigdom, hiv og aids. Sigurd og Meze leker klappelek. E Barna på Kids Corner synes det var stas med solbriller. Aktivitetsvenn Kan du tenke deg å gå tur med en dement (i tidlig stadium) én gang i uken / én gang hver 14. dag? Kan du tenke deg å holde en Parkinson-rammet med selskap en gang i blant så pårørende kan få et bitte lite pusterom? Kontakt Frivillighetssentralen på telefon 2215 4120
talefoten042015
To see the actual publication please follow the link above