Page 19

talefoten042015

19 Samlet, grønn plan for «Brekkebyen» På det som en gang var jordene til Brekke gård, ligger det nå tett med næringsbygg. Talefoten har tidligere skrevet om nye planer for flere av eiendommene på området. Det skal bygges boliger for 2-3 000 mennesker. Plan- og bygningsetaten har nå laget en veiledende plan for hele dette området. iendommene som er ønsket utbygd, er Frysja- veien 31, 40 og 42 og Kjelsåsveien 172. Bydelsdirektør Øyvind Henriksen mener at helhetsplanen har fulgt opp de fleste anbefalingene som Bydelsutvalget tidligere har gjort. Grønn allmenning Planen legger opp til en tverrgående «allmenning» i retning øst-vest, fra Akerselva og opp til Brekke og Maridalsveien. Ved kryssingen av Frysjaveien skal det anlegges et torg med god plass, hele 1000 kvm. Nord og sør for allmenningen skal det etableres grønne parkdrag på tvers av Frysjaveien. De skal ha inntil 21 meter brede, delvis med åpne bekkeløp og med vegetasjon. Det vil også bli en grønn sone langs Akerselva, og det skal bygges gang- og sykkelbro over elva ved allmenningsutløpet mot elva. Strøksgate Frysjaveien vil på deler av strekningen gjennom planområdet, få preg av «strøksgate» med fortau, eget sykkelfelt på begge sider og et vegetasjonsbelte. Parkeringen skal skje i underjordisk anlegg, med innkjøring fra Frysjaveien. Kjelsåsveien vil få gang- og sykkelvei langs sørsida og eget sykkelfelt og fortau langs nordsida. Det vil bli et vegetasjonsbelte som skiller sykkelfeltet og for tauet fra veibanen. Det skal bli en skole på eller rett utenfor planområdet. Kommunen eier en regulert tomt til barnehage i Brekkeveien. En barnehage der, vil dekke noe av behovet. Men det kan også plasseres en barnehage inne på området. Utbyggerne er positive Disse planene har vært presentert for utbyggerne på flere møter. Utbyggerne har utrykt stor tilfredshet med de helhetsgrepene som er tatt. Det skal etter hvert utarbeidet rekkefølgekrav for hver eiendom, d.v.s. ting som kreves gjort i forbindelse med utbyggingen. Den kommunale Utdanningsetaten har uttalt at det er viktig at slike rekkefølgebestemmelser inkluderer tilstrekkelig tomt for en skole. Dette må skje før det gis tillatelse til å starte en utbygging. Trikk eller T-bane? Bydelskomiteen for miljø, plan og samferdsel mener det må gjennomføres en utredning av de konsekvenser utbyggingen har for trafikk i området, herunder konsekvenser for lokaltrafikk og også innvirkning på Storokrysset og tilknytning til Ring 3 over Tåsenlokket. Det må sikres at utbyggingen i så stor grad som mulig baseres på kollektive transportmidler, sykkel og gange. Komiteen tenker store og radikale tanker ved at de ber om at skinnegående løsninger blir utredet. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle Hjemmet og områdene rundt skal gi plass til over 1000 nye hjem. «Hvis vi ser på det muslimske samfunnet i Europa som helhet, er det da slik at det å fornærme dem vil forandre dem, eller vil det i stedet fordype deres følelser av å bli marginalisert og gjort små? Vil det å fornærme deres religion og profet lære dem å bedre respektere vestlige verdier som demokratisk og åpen debatt, personlig frihet og pressefrihet? Eller vil det skape sterkere nag og forkastelse av det de erfarer som utvekster av frihet – en frihet som synes å ha kastet vekk enhver sans for anstendighet, respekt eller personlig og samfunnsmessig ansvar for minoriteter i samfunnet vårt? Da SAT-7 laget sine stiftelsesdokumenter og sin program-politikk for rundt 20 år siden, forsto vi at satellittfjernsyn for første gang i historien ga oss anledning til å gå inn i millioner av hjem tvers over den arabiske verden og til å si hva vi ville! Vi var i stand til å gå forbi hele den vanlige sensuren som er lagt på presse, radio og TV i Midt-Østen! Men betydde dette at vi så skulle bruke det til å angripe andres tro, for å fremme vår egen og på den måten vinne tilhengere? Den kraften som fjernsyn og radio har til å forandre liv, ligger i deres evne til å bygge langsiktige relasjoner med tilhørerne, å bli «invitert» inn i lukkede hjem i lukkede land dag etter dag for å dele positive budskap. Uansett, å angripe troen til andre fornærmer dem, ganske enkelt, og får dem til å forsikre seg om at de ikke igjen vil gå inn på vår kanal eller å tillate familien sin å gjøre det – selv ikke tilfeldig! Det er i de landene som så og si ikke har noen kirker, hvor folk er mest mottagelige og tar inn SAT-7 i store antall! Hvorfor? Fordi vi er i stand til å tilby håp, hjelp og de gode nyheter uten å forårsake unødig anstøt.» n Tekst: Kjell Arne Norum Direktøren Trence Ascott i SAT-7 spør om det å fornærme muslimers religion og profet vil lære dem å bedre respektere vestlige verdier som demokratisk og åpen debatt, personlig frihet og pressefrihet? E


talefoten042015
To see the actual publication please follow the link above