10 Jesus sto opp fra de døde 1. påskedag. Troen på dette er helt grunnleggende i kristendommen. Men formuleringen «sto opp» er kanskje ikke helt god? Det kan høres ut som om han sto opp, slik vi gjør når vi våkner morgenen, med den samme fysiske kroppen. Dette er det mange som har problemer med å tro. T røst deg. Du deler din tvil på dette med svært mange prester og biskoper, i hvert fall innen den danske kirken. Der går debatten høy for tida. Inn på «teppet» Det begynte med at en prest, Per Ramsdal, bekjente at han ikke trodde på Jesu fysiske oppstandelse. Hans biskop innkalte ham på «teppet» og sendte ham på teologisk etterutdanning. Men i ettertid har Ramsdal sagt noe om hva han tror, ikke bare hva han ikke tror. Han mener at «det er noe som lever videre», at det «ikke er slutt med den fysiske død» og at Jesu ånd ikke kunne slås i hjel. Dermed nærmer han seg litt en oppfatning som flere av de danske biskopene kan slutte seg til. (Kristeligt Dagblad har utfordret dem til å si hva de mener.) Men andre mener han er på villspor. Rom for ulike tolkninger Biskop Tine Lindhardt i Fyn bispedømme, mener det er rom for ulike tolkninger av oppstandelsen innenfor folkekirken. – Noen tenker kanskje at hvis man ikke tror på en fysisk oppstandelse, så tror man ikke på oppstandelsen. Men det er ikke riktig. I et intervju i Kristeligt Dagblad, blir hun spurt: - Men for noen blir dette da litt luftig. Hvis det ikke var noen fysisk oppstandelse, hva var det da? - Det var en skjellsettende begivenhet for dem som opplevde den, og det er det fortsatt for dem som opplever Jesus som levende i deres liv. (…) Man kan si at det var evigheten som slo ned i tilværelsen denne påskemorgenen. Det skjedde noe som snudde opp ned på livet til dem som hadde fulgt Jesus. Den Jesus som de så dø, og som de begravde, er nå levende til stede hos dem, med håp og tro. Spøkelse? Slik er det i dag også. Graven er tom, steinen er veltet fra, Jesus lever, men vi låser oss for mye fast hvis vi sier at det sier at Jesus hadde samme kropp som før. - Hva er alternativet til en kropp? Var han et spøkelse? - Nei, han var ikke et spøkelse. I evangeliene fortelles det at Jesus gikk gjennom dører og plutselig ble usynlig, og at disiplene ikke kjente ham før han sa noe eller gjorde noe. Men det fortelles også at de spiste sammen med ham og tok på ham. Umulig å forklare Noen vil ha det til at det er snakk om en poetisk-mytisk oppstandelse, en slags subjektive forestilling uten rot i virkeligheten. - Men det er det ikke, mener teologiprofessor Mogens Müller. Med henvisning til hva Paulus sier om saken, mener han at den oppstandne Jesus hadde en stofflighet, men av en helt annen art enn det et jordisk legeme har. Som mennesker er vi forgjengelige. Den oppstandne var/er uforgjengelig. Det ser ut til at heller ikke danskene kommer lenger enn at det er et mysterium at, og hvordan, Jesus sto opp fra døden. Vi mennesker har vondt for å slå oss til ro med dette. Vi vil gjerne forklare, eller i hvert fall kunne forstå og beskrive, alt som skjer. Guds handling i verden Biskop Lise-Lotte Rebel i Helsingør bispedømme, mener at vi må akseptere at en slik forståelse ikke er mulig. – Oppstandelsen er Guds handling inn i verden. Den kan ikke forstås på verdens betingelser, den bryter med våre kategorier. Hva sier trosbekjennelsen? Noen dansker mener at Den apostoliske trosbekjennelsen må omformuleres. I den danske versjonen sier de at de tror på «kødets opstandelse», altså en fysisk oppstandelse med samme kropp som før døden. Noen vil i stedet tro på «legemets » oppstandelse, fordi ordet ‘legeme’ har en videre betydning enn menneskelig ‘kropp’ og ‘kjød’, mer i retning av ‘person’, med alt det inkluderer. Når ‘legeme’ blir brukt i forbindelse med oppstandelsen, betyr det at hele personligheten blir levende igjen. Det skjedde med Jesus, og det skal skje med oss en gang. Vi har ikke dette problemet i Norge. Her bruker vi ‘legeme’ i Den apostoliske trosbekjennelsen. Det er denne trosbekjennelsen som vanligvis blir brukt i kirken. I vår andre trosbekjennelse, Den nikenske, sier vi at «vi venter de dødes oppstandelse». I den nye nattverdliturgien som ble innført for et par år siden, brukes ‘kropp’ når måltidsgjestene får oblaten (kjeksen). Da sies det «Kristi kropp, gitt for deg». Det var altså ‘kroppen’ som døde, men ‘ legemet’ som oppsto, slik vi sier det i trosbekjennelsen. Det samme mennesket, men likevel forskjellig. Jesus ble levende igjen – som kropp eller spøkelse? Solveig Slettahjell tilbake i Lysvesper Som en av Norges fremste og mest anerkjente sangere, har Solveig Slettahjell gjennom sine 15 år som plateartist satt tydelige spor hos både publikum og presse, verden over. 23. april er hun tilbake i Lysvesper i Sagene kirke kl. 19 – sammen med Lysvespernes faste musiker, jazzpianisten Tord Gustavsen. Med sin kreative og lyriske musikk utfordrer Gustavsen skillet mellom «moderne» og «tilgjengelig » jazz. Han tar seg tid til regelmessige Lysvespere i Sagene, mellom alle oppdrag og turneer verden over. Lysvesperne i Sagene blir mer og mer populære. På februar-vesperen var kirken stapp full, med nærmere 400 i kirkebenkene. Lysvesperne er spesielt utviklet for Sagene kirke. Det er en tilpasset form av den tradisjonsrike tidebønnen vesper, med et meditativt preg, keltisk inspirert liturgi og mye jazzmusikk. Med sine konsentrerte, lyriske refleksjoner over bibelske fortellinger, er også forfatteren Emil Skartveit med på å gi Lysvesperne sitt særpreg. Han er med de fleste gangene, så også denne gang. Det er gratis adgang – altså i Sagene kirke torsdag 23. april kl. 19-20. n Tekst: Jon Andreas Hasle
talefoten042015
To see the actual publication please follow the link above