20
En unik opplevelse
Det var en trøtt gjeng som møttes
En av elevene, Vilde Øvreeide i
10. klasse, har skrevet og tatt bilder
for Talefoten:
ngebråten Ungdomskole
har årlig en solidaritets-
aksjon der inntektene går
til IOP i Tanzania. Det var en avstemning
for noen år tilbake, og
elevene har selv valgt å støtte senteret
for barn som har mistet foreldrene
sine på grunn av HIV og AIDS.
Engebråten bestemte seg for å sende
åtte elever og to ansatte ved skolen
til Tanzania. Elevene måtte gjennom
en søknadsprosess og intervju, og de
har vært aktive i planleggingen av
turen. Reisefølget dro fra Norge 28.
februar, og de returnerte 8. mars.
Hver av elevene hadde med seg
en ekstra koffert som inneholdt klær
og andre gjenstander som skulle gis
bort til IOP. Da koffertene var sendt,
og sikkerhetssjekken var tilbakelagt,
var tiden endelig inne. Destinasjon
Tanzania sto for tur, og vi kunne endelig
sette kursen mot Ilula.
Rasmus debatterer med en elev
fra videregående skole.
!"#$%&'%()*++,--&".)*.)%$/01&2&#$%&".
Jeg tar det meste!
Ta kontakt for ideer, tilbud og referanser.
Tlf.: 924 29 621
e-post: vidarbraten@viken ber.no
Bordbønn, middag, sang og dans
Reisen var lang, og etter en kort
natt på et gjestehus i Dar-Es-Salaam,
var det tid for å sette seg i minibussen.
Etter omtrent femti mil på
en delvis uasfaltert vei, hadde det
blitt kveld i Ilula, en liten landsby i
distriktet Iringa. Berit Skaare,
grunnleggeren av Ilula Orphan Program,
og de andre ansatte på senteret
sørget for at elevene fra Oslo
fikk en varm velkomst. Etter bordbønn,
middag, sang og dans var det
en sliten, men positiv gjeng som la
hodet på puta. De neste dagene
skulle vise seg å bli svært spennende
og lærerike.
Etter kun noen timer i Tanzania
var vi blitt vant til forholdene, selv
om mangelen på vannklosett var en
liten utfordring. Omvisning på senteret,
fotballkamp, melking av kyr,
bæring av murstein og leking med
de små jentene var noe av det vi
fikk være med på i løpet av oppholdet.
Vi var heldige som fikk besøke
Lord`s Hill High School og Kids
Corner, førskolen styrt av IOP. De
varme smilene var til å smelte av,
og alle var åpne og imøtekommende
i Ilula.
Sjiraffer i veien
Tanzania er et land som er svært annerledes
fra Norge. Brede trær, aper
og sjiraffer i veien og ekstrem varme
er jo noen kontraster, men også skolesystemet
er svært annerledes.
Elevene møtte på skolen ikledd skoleuniformer
tidlig på morgenen.
Frokosten spiste de ikke før midt på
dagen. Lærerne var meget respekterte
og undervisningsopplegget
var
mest basert på at læreren snakket og
elevene pugget.
Vi deltok i to debatter på skolen,
vi fikk være med på undervisningen
og vi presenterte Norge for
elevene. Felespilling, karateinnslag
og ”Pål sine høner” var nok uvant
for de afrikanske elevene, men de
fulgte nøye med, og det gode humøret
var til stede. Maten, lukten
og kulturen var så ulik fra landet
vårt i nord, og det skulle de neste
dagene understreke.
Kona spist av krokodille
Vi fikk oppleve en helt annen kultur
enn hva vi er vant til, da vi besøkte
en masaifamilie. Masaiene er
en urbefolkning i Tanzania. Vi ble
kledd opp som masaier, med stoff
rundt kroppen og store smykker.
Familien som var vertskap, besto av
en mann og fem koner. Den sjette
kona var blitt spist opp av en krokodille
i elva. Det er ikke rart at
elevene var fulle av inntrykk da de
la seg til å sove denne dagen.
En dag i en lokal familie stod
også på agendaen, og det var både
eksotisk og spennende. Det er ikke
så ofte en 15-åring i Oslo må slakte
ei høne med en sløv kniv i bakgården
for så å spise den. Men som
nevnt tidligere, er Tanzania et annerledes
land, men både elevene og
de ansatte fra Engebråten tok utfordringen
på strak arm.
på Gardermoen halv fem om
morgen lørdag 28. februar, men
humøret var på topp og forventningene
var store. Åtte elever
og to ansatte ved Engebråten
ungdomsskole var på vei til Ilula
i Tanzania. Der gir Ilula Orphan
Program (IOP) foreldreløse barn
støtte til skolegang og utdannelse.
Slik er de også med på å
bekjempe fattigdom, hiv og aids.
Sigurd og Meze leker klappelek.
E
Barna på Kids Corner synes det
var stas med solbriller.
Aktivitetsvenn
Kan du tenke deg å gå tur med en dement (i tidlig stadium)
én gang i uken / én gang hver 14. dag?
Kan du tenke deg å holde en Parkinson-rammet med selskap
en gang i blant så pårørende kan få et bitte lite pusterom?
Kontakt Frivillighetssentralen på telefon 2215 4120