19
Samlet, grønn plan for «Brekkebyen»
På det som en gang var jordene til Brekke gård, ligger det nå tett
med næringsbygg. Talefoten har tidligere skrevet om nye planer
for flere av eiendommene på området. Det skal bygges boliger for
2-3 000 mennesker. Plan- og bygningsetaten har nå laget en
veiledende plan for hele dette området.
iendommene som er
ønsket utbygd, er Frysja-
veien 31, 40 og 42 og
Kjelsåsveien 172.
Bydelsdirektør Øyvind Henriksen
mener at helhetsplanen har
fulgt opp de fleste anbefalingene
som Bydelsutvalget tidligere har
gjort.
Grønn allmenning
Planen legger opp til en tverrgående
«allmenning» i retning øst-vest,
fra Akerselva og opp til Brekke og
Maridalsveien. Ved kryssingen av
Frysjaveien skal det anlegges et
torg med god plass, hele 1000
kvm. Nord og sør for allmenningen
skal det etableres grønne parkdrag
på tvers av Frysjaveien. De skal ha
inntil 21 meter brede, delvis med
åpne bekkeløp og med vegetasjon.
Det vil også bli en grønn sone
langs Akerselva, og det skal bygges
gang- og sykkelbro over elva ved
allmenningsutløpet mot elva.
Strøksgate
Frysjaveien vil på deler av strekningen
gjennom planområdet, få
preg av «strøksgate» med fortau,
eget sykkelfelt på begge sider og
et vegetasjonsbelte. Parkeringen
skal skje i underjordisk anlegg,
med innkjøring fra Frysjaveien.
Kjelsåsveien vil få gang- og sykkelvei
langs sørsida og eget sykkelfelt
og fortau langs nordsida. Det
vil bli et vegetasjonsbelte
som skiller sykkelfeltet og for
tauet fra veibanen.
Det skal bli en skole på eller rett
utenfor planområdet. Kommunen
eier en regulert tomt til barnehage i
Brekkeveien. En barnehage der, vil
dekke noe av behovet. Men det kan
også plasseres en barnehage inne
på området.
Utbyggerne er positive
Disse planene har vært presentert
for utbyggerne på flere møter. Utbyggerne
har utrykt stor tilfredshet
med de helhetsgrepene som er tatt.
Det skal etter hvert utarbeidet rekkefølgekrav
for hver eiendom, d.v.s.
ting som kreves gjort i forbindelse
med utbyggingen. Den kommunale
Utdanningsetaten har uttalt at
det er viktig at slike rekkefølgebestemmelser
inkluderer tilstrekkelig
tomt for en skole. Dette må skje før
det gis tillatelse til å starte en utbygging.
Trikk eller T-bane?
Bydelskomiteen for miljø, plan og
samferdsel mener det må gjennomføres
en utredning av de konsekvenser
utbyggingen har for trafikk
i området, herunder
konsekvenser for lokaltrafikk og
også innvirkning på Storokrysset
og tilknytning til Ring 3 over Tåsenlokket.
Det må sikres at utbyggingen
i så stor grad som mulig baseres
på kollektive transportmidler,
sykkel og gange. Komiteen tenker
store og radikale tanker ved at de
ber om at skinnegående løsninger
blir utredet. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Hjemmet og områdene rundt skal gi plass til over 1000 nye hjem.
«Hvis vi ser på det muslimske
samfunnet i Europa som helhet, er
det da slik at det å fornærme dem
vil forandre dem, eller vil det i stedet
fordype deres følelser av å bli
marginalisert og gjort små? Vil det
å fornærme deres religion og profet
lære dem å bedre respektere vestlige
verdier som demokratisk og
åpen debatt, personlig frihet og
pressefrihet? Eller vil det skape
sterkere nag og forkastelse av det
de erfarer som utvekster av frihet
– en frihet som synes å ha kastet
vekk enhver sans for anstendighet,
respekt eller personlig og samfunnsmessig
ansvar for minoriteter
i samfunnet vårt?
Da SAT-7 laget sine stiftelsesdokumenter
og sin program-politikk
for rundt 20 år siden, forsto vi
at satellittfjernsyn for første gang i
historien ga oss anledning til å gå
inn i millioner av hjem tvers over
den arabiske verden og til å si hva vi
ville! Vi var i stand til å gå forbi hele
den vanlige sensuren som er lagt på
presse, radio og TV i Midt-Østen!
Men betydde dette at vi så skulle
bruke det til å angripe andres
tro, for å fremme vår egen og på
den måten vinne tilhengere? Den
kraften som fjernsyn og radio har
til å forandre liv, ligger i deres evne
til å bygge langsiktige relasjoner
med tilhørerne, å bli «invitert» inn
i lukkede hjem i lukkede land dag
etter dag for å dele positive budskap.
Uansett, å angripe troen til
andre fornærmer dem, ganske enkelt,
og får dem til å forsikre seg
om at de ikke igjen vil gå inn på
vår kanal eller å tillate familien sin
å gjøre det – selv ikke tilfeldig!
Det er i de landene som så og si
ikke har noen kirker, hvor folk er
mest mottagelige og tar inn SAT-7 i
store antall! Hvorfor? Fordi vi er i
stand til å tilby håp, hjelp og de
gode nyheter uten å forårsake unødig
anstøt.» n
Tekst: Kjell Arne Norum
Direktøren Trence Ascott i SAT-7
spør om det å fornærme muslimers
religion og profet vil lære dem å
bedre respektere vestlige verdier
som demokratisk og åpen debatt,
personlig frihet og pressefrihet?
E