10
Jesus sto opp fra de døde
1. påskedag. Troen på dette er
helt grunnleggende i kristendommen.
Men formuleringen «sto
opp» er kanskje ikke helt god?
Det kan høres ut som om han sto
opp, slik vi gjør når vi våkner
morgenen, med den samme
fysiske kroppen. Dette er det
mange som har problemer
med å tro.
T
røst deg. Du deler din tvil
på dette med svært
mange prester og
biskoper, i hvert fall innen den
danske kirken. Der går debatten
høy for tida.
Inn på «teppet»
Det begynte med at en prest, Per
Ramsdal, bekjente at han ikke
trodde på Jesu fysiske oppstandelse.
Hans biskop innkalte ham på
«teppet» og sendte ham på teologisk
etterutdanning.
Men i ettertid har Ramsdal sagt
noe om hva han tror, ikke bare hva
han ikke tror. Han mener at «det er
noe som lever videre», at det «ikke
er slutt med den fysiske død» og at
Jesu ånd ikke kunne slås i hjel.
Dermed nærmer han seg litt en
oppfatning som flere av de danske
biskopene kan slutte seg til. (Kristeligt
Dagblad har utfordret dem til
å si hva de mener.) Men andre mener
han er på villspor.
Rom for ulike tolkninger
Biskop Tine Lindhardt i Fyn bispedømme,
mener det er rom for ulike
tolkninger av oppstandelsen innenfor
folkekirken. – Noen tenker
kanskje at hvis man ikke tror på en
fysisk oppstandelse, så tror man
ikke på oppstandelsen. Men det er
ikke riktig.
I et intervju i Kristeligt Dagblad,
blir hun spurt: - Men for noen
blir dette da litt luftig. Hvis det ikke
var noen fysisk oppstandelse, hva
var det da?
- Det var en skjellsettende begivenhet
for dem som opplevde den,
og det er det fortsatt for dem som
opplever Jesus som levende i deres
liv. (…) Man kan si at det var evigheten
som slo ned i tilværelsen
denne påskemorgenen. Det skjedde
noe som snudde opp ned på livet
til dem som hadde fulgt Jesus.
Den Jesus som de så dø, og som de
begravde, er nå levende til stede
hos dem, med håp og tro.
Spøkelse?
Slik er det i dag også. Graven er
tom, steinen er veltet fra, Jesus lever,
men vi låser oss for mye fast
hvis vi sier at det sier at Jesus hadde
samme kropp som før.
- Hva er alternativet til en kropp?
Var han et spøkelse?
- Nei, han var ikke et spøkelse. I
evangeliene fortelles det at Jesus
gikk gjennom dører og plutselig
ble usynlig, og at disiplene ikke
kjente ham før han sa noe eller
gjorde noe. Men det fortelles også
at de spiste sammen med ham og
tok på ham.
Umulig å forklare
Noen vil ha det til at det er snakk
om en poetisk-mytisk oppstandelse,
en slags subjektive forestilling
uten rot i virkeligheten. - Men det
er det ikke, mener teologiprofessor
Mogens Müller. Med henvisning til
hva Paulus sier om saken, mener
han at den oppstandne Jesus hadde
en stofflighet, men av en helt annen
art enn det et jordisk legeme
har. Som mennesker er vi forgjengelige.
Den oppstandne var/er
uforgjengelig.
Det ser ut til at heller ikke danskene
kommer lenger enn at det er
et mysterium at, og hvordan, Jesus
sto opp fra døden. Vi mennesker
har vondt for å slå oss til ro med
dette. Vi vil gjerne forklare, eller i
hvert fall kunne forstå og beskrive,
alt som skjer.
Guds handling i verden
Biskop Lise-Lotte Rebel i Helsingør
bispedømme, mener at vi må akseptere
at en slik forståelse ikke er
mulig. – Oppstandelsen er Guds
handling inn i verden. Den kan
ikke forstås på verdens betingelser,
den bryter med våre kategorier.
Hva sier trosbekjennelsen?
Noen dansker mener at Den
apostoliske trosbekjennelsen
må omformuleres. I den danske
versjonen sier de at de tror
på «kødets opstandelse», altså
en fysisk oppstandelse med
samme kropp som før døden.
Noen vil i stedet tro på «legemets
» oppstandelse, fordi ordet
‘legeme’ har en videre betydning
enn menneskelig ‘kropp’
og ‘kjød’, mer i retning av ‘person’,
med alt det inkluderer.
Når ‘legeme’ blir brukt i
forbindelse med oppstandelsen,
betyr det at hele personligheten
blir levende igjen. Det
skjedde med Jesus, og det skal
skje med oss en gang.
Vi har ikke dette problemet
i Norge. Her bruker vi ‘legeme’
i Den apostoliske trosbekjennelsen.
Det er denne trosbekjennelsen
som vanligvis
blir brukt i kirken. I vår andre
trosbekjennelse, Den nikenske,
sier vi at «vi venter de dødes
oppstandelse».
I den nye nattverdliturgien
som ble innført for et par år
siden,
brukes ‘kropp’ når måltidsgjestene
får oblaten (kjeksen).
Da sies det «Kristi kropp,
gitt for deg». Det var altså
‘kroppen’ som døde, men
‘
legemet’ som oppsto, slik vi
sier det i trosbekjennelsen.
Det samme mennesket, men
likevel forskjellig.
Jesus ble levende igjen –
som kropp eller spøkelse?
Solveig Slettahjell
tilbake i Lysvesper
Som en av Norges fremste og mest
anerkjente sangere, har Solveig
Slettahjell gjennom sine 15 år som
plateartist satt tydelige spor hos
både publikum og presse, verden
over. 23. april er hun tilbake i Lysvesper
i Sagene kirke kl. 19 –
sammen med Lysvespernes faste
musiker, jazzpianisten Tord Gustavsen.
Med sin kreative og lyriske
musikk utfordrer Gustavsen skillet
mellom «moderne» og «tilgjengelig
» jazz. Han tar seg tid til regelmessige
Lysvespere i Sagene, mellom
alle oppdrag og turneer
verden over.
Lysvesperne i Sagene blir mer og
mer populære. På februar-vesperen
var kirken stapp full, med nærmere
400 i kirkebenkene. Lysvesperne er
spesielt utviklet for Sagene kirke.
Det er en tilpasset form av den tradisjonsrike
tidebønnen vesper, med
et meditativt preg, keltisk inspirert
liturgi og mye jazzmusikk.
Med sine konsentrerte, lyriske
refleksjoner over bibelske fortellinger,
er også forfatteren Emil
Skartveit med på å gi Lysvesperne
sitt særpreg. Han er med de fleste
gangene, så også denne gang.
Det er gratis adgang – altså i
Sagene
kirke torsdag 23. april
kl. 19-20. n
Tekst: Jon Andreas Hasle