Page 2

talefoten042014

2 redaktørens Lenger sør i Europa bodde de i fellesskap, i landsbyer, med bøndenes åkre og jorder omkring landsbyen. I Norge ligger gårdene spredt. Det er langt fra hus til hus. Sånn er det med troen også. I den katolske kirken er det fellesskapet, kirken, som tror. Den enkelte, i sitt famlende forhold til Gud, kan hvile seg i kirkens tro og tradisjoner Her, i vår lutherske kirke, ble menighetene oppfordret til å lage hver sin liturgi, særlig når det gjelder melodier. Jeg har vært f.eks. i Nordberg og i Vestre Aker kirke, og følt meg helt «kirkefremmed». I begynnelsen av april skal Kirkemøtet avgjøre om kirken skal lage en liturgi for enkjønnet bryllup. Et klart flertall av biskopene mener at kirken kan lage en slik liturgi, men i et forsøk på å forene en diskuterende kirke, har de i stedet gått inn for at man åpner for at homse- og lesbeektepar kan bes for og velsignes, men at prester kan reservere seg mot å gjøre dette. Kirkerådet har laget en innstilling til Kirkemøtet, som går enda lenger. De vil ikke lage noen felles liturgi for dette i det hele tatt, og gjøre det helt opp til den enkelte prest om han/hun vil foreta en slik velsignelse. Man stiller presten mellom den enkelte og Gud. Presten skal avgjøre om parene skal få Guds velsignelse, og parene skal måtte gå fra prest til prest og spørre etter deres holdning til dette. Det er ikke rart at flere og flere sier at de tror på Gud, men ikke på kirken. Kirken holder på å spille seg selv ut på sidelinjen, ut av folks trosliv. n Jon Andreas Hasle Redaktør Sammen for andre – sammen forandre Det nærmer seg påske, og når du leser dette er vi allerede godt inne i fastetiden. Det er ulikt om og hvordan vi markerer fasten, men denne tiden i kirkeåret inviterer oss til å stoppe opp og løfte blikket. Vi avstår fra noe for å sette fokus på noe annet. En 9-åring jeg snakket med, kunne kort og greit fortelle meg at fasten var tiden for å bruke mer tid på Gud. en hvordan gjør vi det? Å nærme oss Gud betyr ikke bare å vende blikket innover i oss selv. Det betyr vel så mye å åpne oss for Guds skaperverk - verden og våre medmennesker, og dermed ta inn over oss urettferdighet og lidelse både i vårt eget og andre land. Som en klok mann sa; Vi kan ikke faste fra virkeligheten. I Jesaja 58, 6-7 står det; Nei, dette er fasten jeg har valgt; å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Store og utfordrende ord.. Hvordan forholder vi oss til dette? Kanskje kan teksten gjøre oss motløse. Hva kan jeg som enkeltmenneske egentlig gjøre med verdens urettferdighet? Men jeg velger å tenke at disse ordene kan gi retning for fastetiden. Vi oppfordres til å løfte blikket, finne muligheter og se hva vi faktisk kan gjøre i vår hverdag. «Klart jeg kan forandre verden» er det positive mottoet til Changemakers, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Vi kan alle gjøre litt – og til sammen kan det bli mye. For å hjelpe oss å holde dette fokuset har Kirkens Nødhjelp har hvert år sin innsamlingsaksjon i fastetiden, under overskriften «Sammen ForAndre». Der kan vi alle bidra. (Se egen artikkel.) Jeg vil avslutte med en bønn for fastetiden: Kjære Gud – Takk for at vi kan vise vår kjærlig- het til deg ved å hjelpe vår neste. Gjør meg til et redskap for for- andring, slik at jeg kan gjøre en forskjell for andre! Hjelp oss slik at vi gjenkjenner deg i ansiktet til vår neste. Vi takker for livet og ber for alle som er syke og lider. Kjære Gud, takk for at du seiret over døden og viser oss en vei gjennom lidelse og smerte. Vi takker for alle som holder håpet levende blant oss, håpet om at rettferdighet skal seire over likegyldighet og urett. Takk for påskens budskap om frel se og evig liv. Amen. n Tekst: Diakon Anette Norman M Talefotens nettside – en gave fra Gud? Du la kanskje merke til det, nederst på førstesida av forrige nummer? At Talefoten har fått egen nettside: www.talefoten.no. Det er vi selvsagt glade for, kanskje til og med begeistret. Men «en gave fra Gud», er ikke det litt drøyt, kanskje på kanten til blasfemisk? Det vi støtter oss på, er at pave Frans nylig uttalte at «internett er en gave fra Gud». Og da må jo det gjelde nettsida til Talefoten også, fortet vi oss å tenke. Det paven mente, var at internettet letter kommunikasjonen mellom mennesker med forskjellig tro. «Internettet tilbyr enorme muligheter for møter og for solidaritet. Dette er i sannhet godt. En gave fra Gud,» skrev paven, i følge The Huffington Post. Også Talefoten ønsker å bedre kommunikasjonen mellom mennesker. Vårt slagord på forsida er «Oss imellom, vi som bor her i Grefsen menighet». På nettsida kan du bla i og lese alle numrene fra i år og i fjor. Like viktig er «knotten» du kan trykke på for å gi oss tips om noe du synes vi bør skrive om. Slik kan Talefoten virkelig bli kommunikasjon «oss imellom». På nettsida kan du finne informasjon om redaksjonen, om annonsepriser, distribusjon og abonnement på papirutgaven. Du finner også linker til Grefsen menighets nettside og til Bydel Nordre Aker. Og skulle det være personlige ting du vil snakke eller chatte med noen om, finner du link både til Kirkens SOS og Nettkirken (til Sjømannskirken og Den norske kirke). Men vi behøver jo ikke fortelle deg alt dette. Du kan gå inn og se selv, på www.talefoten.no. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle


talefoten042014
To see the actual publication please follow the link above