2
REDAKTØRENS
Lenger sør i Europa bodde de i
fellesskap, i landsbyer, med
bøndenes
åkre og jorder omkring
landsbyen. I Norge ligger
gårdene spredt. Det er langt fra
hus til hus. Sånn er det med troen
også. I den katolske kirken er
det fellesskapet,
kirken, som tror.
Den enkelte, i sitt famlende forhold
til Gud, kan hvile seg i
kirkens
tro og tradisjoner
Her, i vår lutherske kirke, ble
menighetene oppfordret til å
lage hver sin liturgi, særlig når
det gjelder melodier. Jeg har
vært f.eks. i Nordberg og i Vestre
Aker kirke, og følt meg helt
«kirkefremmed».
I begynnelsen av april skal
Kirkemøtet avgjøre om kirken
skal lage en liturgi for enkjønnet
bryllup. Et klart flertall av biskopene
mener at kirken kan lage
en slik liturgi, men i et forsøk på
å forene en diskuterende kirke,
har de i stedet gått inn for at
man åpner for at homse- og
lesbeektepar
kan bes for og velsignes,
men at prester kan reservere
seg mot å gjøre dette. Kirkerådet
har laget en innstilling til
Kirkemøtet, som går enda lenger.
De vil ikke lage noen felles
liturgi for dette i det hele tatt, og
gjøre det helt opp til den enkelte
prest om han/hun vil foreta en
slik velsignelse.
Man stiller presten mellom
den enkelte og Gud. Presten skal
avgjøre om parene skal få Guds
velsignelse, og parene skal måtte
gå fra prest til prest og spørre
etter
deres holdning til dette.
Det er ikke rart at flere og
flere
sier at de tror på Gud, men
ikke på kirken. Kirken holder på
å spille seg selv ut på sidelinjen,
ut av folks trosliv. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Sammen for andre – sammen forandre
Det nærmer seg påske,
og når du leser dette er vi
allerede godt inne i fastetiden.
Det er ulikt om og
hvordan vi markerer
fasten, men denne tiden i
kirkeåret inviterer oss til å
stoppe opp og løfte blikket.
Vi avstår fra noe for å sette
fokus på noe annet. En
9-åring jeg snakket med,
kunne kort og greit fortelle
meg at fasten var tiden for
å bruke mer tid på Gud.
en hvordan gjør vi det?
Å nærme oss Gud betyr
ikke bare å vende blikket
innover i oss selv. Det betyr vel så
mye å åpne oss for Guds skaperverk
- verden og våre medmennesker,
og dermed ta inn over oss
urettferdighet og lidelse både i vårt
eget og andre land. Som en klok
mann sa; Vi kan ikke faste fra virkeligheten.
I Jesaja 58, 6-7 står det;
Nei, dette er fasten jeg har valgt;
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme
i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Store og utfordrende ord.. Hvordan
forholder vi oss til dette? Kanskje
kan teksten gjøre oss motløse. Hva
kan jeg som enkeltmenneske
egentlig gjøre med verdens urettferdighet?
Men jeg velger å tenke at
disse ordene kan gi retning for fastetiden.
Vi oppfordres til å løfte
blikket, finne muligheter og se hva
vi faktisk kan gjøre i vår hverdag.
«Klart jeg kan forandre verden»
er det positive mottoet til Changemakers,
Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.
Vi kan alle gjøre
litt – og til sammen kan det bli
mye. For å hjelpe oss å holde dette
fokuset har Kirkens Nødhjelp har
hvert år sin innsamlingsaksjon i
fastetiden, under overskriften
«Sammen ForAndre». Der kan vi
alle bidra. (Se egen artikkel.)
Jeg vil avslutte med en bønn for
fastetiden:
Kjære Gud –
Takk for at vi kan vise vår kjærlig-
het til deg ved å hjelpe vår neste.
Gjør meg til et redskap for for-
andring, slik at jeg kan gjøre en
forskjell for andre!
Hjelp oss slik at vi gjenkjenner deg
i ansiktet til vår neste.
Vi takker for livet og ber for alle
som er syke og lider.
Kjære Gud, takk for at du seiret
over døden og viser oss en vei
gjennom lidelse og smerte.
Vi takker for alle som holder håpet
levende blant oss,
håpet om at rettferdighet skal seire
over likegyldighet og urett.
Takk for påskens budskap om frel
se og evig liv.
Amen. n
Tekst: Diakon
Anette Norman
M
Talefotens nettside
– en gave fra Gud?
Du la kanskje merke til det, nederst
på førstesida av forrige nummer?
At Talefoten har fått egen nettside:
www.talefoten.no. Det er vi selvsagt
glade for, kanskje til og med
begeistret. Men «en gave fra Gud»,
er ikke det litt drøyt, kanskje på
kanten til blasfemisk?
Det vi støtter oss på, er at pave
Frans nylig uttalte at «internett er
en gave fra Gud». Og da må jo det
gjelde nettsida til Talefoten også,
fortet vi oss å tenke.
Det paven mente, var at internettet
letter kommunikasjonen
mellom mennesker med forskjellig
tro. «Internettet tilbyr enorme muligheter
for møter og for solidaritet.
Dette er i sannhet godt. En gave fra
Gud,» skrev paven, i følge The Huffington
Post.
Også Talefoten ønsker å bedre
kommunikasjonen mellom mennesker.
Vårt slagord på forsida er
«Oss imellom, vi som bor her i
Grefsen menighet». På nettsida kan
du bla i og lese alle numrene fra i
år og i fjor. Like viktig er «knotten»
du kan trykke på for å gi oss tips
om noe du synes vi bør skrive om.
Slik kan Talefoten virkelig bli kommunikasjon
«oss imellom».
På nettsida kan du finne informasjon
om redaksjonen, om annonsepriser,
distribusjon og abonnement
på papirutgaven. Du finner
også linker til Grefsen menighets
nettside og til Bydel Nordre Aker.
Og skulle det være personlige ting
du vil snakke eller chatte med noen
om, finner du link både til Kirkens
SOS og Nettkirken (til Sjømannskirken
og Den norske kirke).
Men vi behøver jo ikke fortelle
deg alt dette. Du kan gå inn og se
selv, på www.talefoten.no. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle