11
Tro som berører
og beveger
Grefsensetra med adresse Grefsenkollveien
20. Som en innsender
bemerket, så heter busstopp for
Solemskogbussen fortsatt Grefsensetra.
Takk til Ruter for å bevare
noe lokalhistorie!
Huset var opprinnelig bygget på
tu"ene av en husmannsplass under
Østre Grefsen gård på slutten av
1800-tallet, ble så ut!uktssted,
Fjellstua, for pasientene på sanatoriet
litt lenger ned i veien, ble åpnet
for alminnelig servering på 1930-
tallet og fungerte som det frem til
rundt 1980. Huset brant ned 1.
nyttårsdag 1988.
Flere av innsenderne denne
gangen var vitne til brannen som
kunne sees fra store deler av byen.
Andre innsendere har feiret bryllup
der og en feiret ikke fordi det var
for lite dansegulv! En annen har
jobbet der som servitør, eller ølbærer
som han vel med rette kalte det.
Fotografen denne gangen er
ukjent, men damene på bildet som
er tatt i 1949 er Dagny Steira og
Olga Larsen. Jeg får vel stoppe der,
men anbefaler alle å lese videre om
Setra i historielagets bok «Nord i
Aker» eller å «google» det.
Vinneren av Talefotens krus
denne gangen ble Florin Olsen i
Fallanveien 20 B. Gratulerer!
Søk i gamle arkiver viser at det på
Grefsen og Kjelsås har vært tett
med kafeer. Vi kan vel kanskje
sammenlikne det med slik Grünerløkka
fungerer nå, bortsett fra
at vi her oppe kunne skilte med
frisk lu"! Vel, dette blir kanskje
siste kafébesøk for i år! Vet du
hvor denne kafeen lå, send mail til
asegro@skagmo.no eller ring på
900 84 518 innen 10. april.
God vår! Q
Hilsen Åse Gro
åsken er tilbakelagt, og
med den har påskens
budskap talt til oss på
nytt, hva enten det var i kirken
sammen med den lokale menighet i
en «hjemmepåske», eller ved radioen
på hytta på &ellet, eller kanskje
leste du tekstene på egen hånd i din
nyinnkjøpte Bibel 2011? Salgslistene
hadde i &or Bibelen i ny oversettelse
på topp i ukevis. Det må jo
bety at folk leser i den også?
Veivisere til oss selv
Mange har kommet seg på teatret og
sett «Bibelen», både del 1 og 2. Like
sterkt og talende var det for undertegnede
å oppleve «SingAlong» i
Grefsen kirke fremføre påskens fortellinger
som teater før påske. Jesus
som bar korset opp midtgangen og
frem til alteret, graven han ble lagt i,
de sørgende vennene og gledesscenene
da de møtte den oppstandne.
Kanskje har de vi kaller psykisk
utviklingshemmede en større evne
til å vise det sårbare i våre liv, inkludert
både sorgen og gleden. Vi trenger
slike som veivisere inn til egne
følelser. Gudstjenesten med «Sing-
Along» ble derfor en stor berikelse.
Kirkens store høytid, påsken,
rommer alt i menneskelivet, fortvilelse,
angst og svik, lidelse og død,
glede og håp. Jesu oppstandelse setter
et skille. Guds mirakel slår inn i
menneskelivets erfaringsverden.
Ikke en gang disiplene skjønte hva
Jesus snakket om når han fortalte
dem om det som skulle skje med
ham i påsken. Ingen våget å tro på
oppstandelse som en mulighet.
Fra tvil til tro
Søndagene etter påske handler tekstene
om de ulike stadiene for
disippelvennene, fra tvil og fortvilelse
til tro og begeistring – og vitnesbyrdet
ut i all verden. Johannes
skriver i sitt evangelium 1. søndag
etter påske om Peter og «den andre
disippelen», som løper til graven
etter å ha blitt tilkalt av Maria Magdalena
og hennes ord om at steinen
foran graven var tatt bort. Peter går
like inn. «Han så linklærne som lå
der, og tørkleet som Jesus hadde
hatt over hodet»(...) «Han så og
trodde», står det.
2. søndag etter påske hører vi
om Tomas. Han var ikke sammen
med de andre da de møtte Jesus
igjen etter oppstandelsen, og klarte
først ikke å tro på det de fortalte.
Nå får han møte den oppstandne,
som ber ham se og ta på sårene fra
korsfestelsen. Da utbryter Tomas:
«Min Herre og min Gud!» Jesus
sier til ham: «Fordi du har sett
meg, tror du. Salige er de som ikke
ser, og likevel tror.»
Slik er det. Troens dimensjon
sprenger seg ut av «viten-skapet»,
og åpner opp et landskap der lyset
aldri skal gi tapt for mørket.
Åse Marie Nesse skildrer dette
landskapet så vakkert:
«Og når det kveldar siste gong,
når dag og time svinn,
da vil eg sovne i ein song
om morgonroden over &ell,
ein stad der ingen skuggar fell,
eit land der lyset vinn.
Ver du meg nær når livet døyr,
eg bed deg, Herre, høyr!» Q
Sokneprest
Trygve Magelssen
trygve.magelssen@oslo.kirken.no
Fresken «Anastasis» (oppstandelse) i sidekapellet i kirken Den hellige
Frelser i Khora, Istanbul. Fresken er malt omkring 1320. Sidekapellet
har antakelig tjent som gravsted. Fresken viser Kristus, dødens
beseirer, som trekker Adam og Eva ut av gravene. Under Kristi føtter
ligger Satan, «ødeleggeren». Foto: Trygve Magelssen.
P