18
Tusenårsgaven til Oslo fra alle landets fylker, pluss Svalbard: Stedegne, store
steiner, som Bård Breivik hugget helt runde.
Slik ser det ut nede i det som en gang var Torshovbekken, en kloakkledning
som neppe er verdt å åpnes. Foto: VAV, Oslo kommune.
parken. Og før bekken ble lagt i rør,
dannet den en dam på Schous plass.
Naturopplevelser,
rekreasjon og lek
Lederen for Grünerløkka bydelsutvalg,
Geir Storli Jensen (MDG), har
Det var stor fest i gamlebyen i Jerusalem,
bl.a. med sekkepipeorkester,
da Sally Azar ble ordinert til prest i
den palestinske, lutherske kirken.
» Fortsettelse fra forrige side
hentet fram igjen disse planene.
Han tror en åpning av Torshovbekken
vil gi området et løft. – Når
vi ser hvor vellykket åpningen av
Hovinbekken har vært, og hva den
har å si for folk som bor i nærheten,
får vi lyst til å åpne Torshovbekken
også, sier han til VårtOslo. – Rennende
vann gir muligheter til naturopplevelser,
til rekreasjon og til lek.
En åpning av Torshovbekken vil
også gjøre at området kan tåle mer
utfordrende værtyper i årene som
kommer.
Etaten åpen for innspill
Men enkelt blir det ikke. I motsetning
til Hovinbekken, rant det også
kloakk i Torshovbekken. Stanken
fra bekken gjorde at den ble lagt i
rør mellom 1885 og 1905. - Røret
med Torshovbekken er i dag å anse
som en kloakkledning, sier prosjektutvikler
og overvannskoordinator
Tharan Åse Fergus i Vann- og
avløpsetaten (VAV) til Avisa Oslo.
Hun mener at sannsynligheten
for at Torshovbekken noen gang
kan åpnes i sin opprinnelige trasé,
er liten. – Men en mulighet er å
bruke overflatevann fra omgivelsene
til å lage «grønne» bekker, som
fungerer som flomveier. Overflatevannet
vil vi helst ikke ha inn i ledningene,
fordi det overbelaster systemet.
Kommunen arbeider nå med en
prioriteringsliste for hvilke bekker
man skal se på i forbindelse med
kommuneplanens arealdel. Den
skal revideres og sendes ut på høring
i løpet av 2023. – Og vi er åpne
for innspill fra bydelene, sier Tharan
Åse Fergus i VAV til nettavisa
Vårt Oslo.
n
Tekst: Helge Worren og
Jon Andreas Hasle
Et godt råd!
I september skal det velges nytt
menighetsråd. Lise Hammergren
har vært leder for rådet de
siste fire årene, og hun er en av
dem som stiller til valg på nytt.
Menighetsrådet
har åtte medlemmer
og fem varamedlemmer.
Så nominasjonskomiteen må
finne minst 13 kandidater. Så
langt har de ti på lista si. Så det
er plass til deg også.
Menighetsrådet er et hyggelig
fellesskap med en veldig meningsfylt
oppgave. Det er
menighetsrådet
som vedtar strategier
og organiserer
aktiviteter i
menigheten. Det gjelder f.eks.
gudstjenesteliv, trosopplæring,
barne- og ungdomsarbeid, diakoni,
kirkemusikalsk virksomhet,
miljø- og solidaritetsengasjement,
lokalt samarbeid og
informasjon. Det er menighetsrådet
som avgjør hva ofringer på
gudstjenestene skal gå til. Menighetsrådet
avgir uttalelse ved
ansettelse av prest, prost og biskop
og i enkelte saker som skal
behandles av Kirkemøtet. Menighetsrådets
oppgaver er varierte.
Ofte er det rent praktiske
ting som skal gjøres.
Det sittende rådet har formulert
en visjon for sitt arbeid:
Mer himmel på jord! De vil at
kirken
og menigheten skal være
levende,
nær og tilgjengelig, og
ha Jesus Kristus i sentrum.
Et godt råd: Bli en av kandidatene
til valget av det sentrale
organet i en dynamisk menighet
i årene 2023-2027. Ta kontakt
med nominasjonskomiteen ved
Marit Østang,
mobil 920 96 315,
så snart som mulig, og innen 5.
mars. n
Den lutherske kirken i Palestina har
fått sin første kvinnelige prest
Søndag 22. januar var en stor dag
for de kristne i Palestina. Gatene i
den kristne delen av Gamlebyen i
Jerusalem var fylt av sekkepipeorkester,
messingblåsere og store
mengder geistlige og andre gjester
fra hele verden, på vei til Forløserkirken,
den store lutherske kirken
der. Anledningen var at Sally Azar
ble ordinert til prestetjeneste. Vi
som ikke kunne være til stede, kunne
følge den over to timer lange seremonien
direkte på youtube.
Det var en storslagen gudstjeneste.
Vår biskop, Kari Veiteberg,
deltok sammen med mange kolleger
fra forskjellige land, og både nåværende
og tidligere biskop i ELCJHL
(Den lutherske kirken i Jordan og
Det Hellige Land) var med. Sally er
datter til Sani Azar, som er biskop
nå, og det var han som ordinerte
henne.
Det var en begivenhet med stor
symbolsk verdi i et land som i stor
grad er preget av patriarkalske holdninger.
Hun skal tjenestegjøre i den
engelsktalende menigheten i Forløserkirken.
n
Tekst: Ingrid Hernes
Foto: ELCJHL