13
gang i 2011, og Oslo filharmoniske
orkester.
Hennes nesten timelange verk
«Parvat» ble urframført i Store
Studio
i februar 2020. Konserten ble
streamet og sendt i NRK 2 i april
2021, i KORKs jubileumsår. Den
ligger fremdeles på nrk.no. Dagen
etter urframføringen ble verket også
spilt inn i studio. Det ble utgitt på
CD av selskapet Lawo Classics 11.
februar i år.
To ragaer ble til et fjell
– Jeg er så takknemlig overfor min
«strålende gjeng» av medmusikere i
«Parvat»: Vojtech Prochazka på harmonium
og Sanskriti Shrestha på
tablas (to små, indiske trommer).
Og ikke minst KORK, da. Hun renner
også over av takk til Jan Martin
Smørdal og Jon Øivind Ness som
hjalp henne med orkestreringen og
dirigent Hannu Koivula.
– «Parvat» betyr fjell på det
gamle indiske språket sanskrit. Jeg
synes navnet passet godt til verket,
siden det gjenspeiler hvor omfattende
det er. «Parvat» er bygd opp
rundt de to nordindiske ragaene
Puria Dhnasri og Bhimpalasi, som
gjennom sine ulike karakterer skaper
en balansert helhet, der orkesteret
spiller rollen som et utvidet
«band», forteller Harpreet.
Raga – en indisk
vokaltradisjon
– Mitt ønske med «Parvat» er å uttrykke
noe enhetlig; at jeg, ensemblet
mitt og orkesteret på en måte
har en felles stemme. I komponeringsfasen
har jeg jobbet mye med
nettopp å finne ut hvordan jeg kan
få til dette. Raga-tradisjonen er en
vokaltradisjon, og alle lærer først å
synge, deretter overfører man til instrumentet
sitt.
Hennes far, Harbhajan Singh
Bansal, var hennes første læremester
i den sanglige raga-tradisjonen.
Raga er det melodiske rammeverket
for improvisasjon i indisk klassisk
musikk. Raga er også betegnelse for
de enkelte melodiske strukturene
som er byggesteinene i dette systemet.
Hver raga består av en bestemt
skala, men også av melodiformler
og regler for hvilke tonetrinn som
skal vektlegges og hvordan de skal
ornamenteres. Hver raga har en bestemt
tilknytning til følelser, natur
eller tider på døgnet. Det finnes flere
hundre ulike ragaer.
– Raga-tradisjonen er svært
streng og har som regel en fast
form. Jeg synes det er spennende å
utforske hvordan man kan endre eller
lage en ny form, samtidig som
man bevarer stemningen i ragaen,
sier Harpreet Bansal.
NOPA-pris
Hennes tilnærming til ragatradisjonen
gjorde at hun i 2018 ble nominert
til Spellemannprisen i åpen
klasse for albumet «Samaya». I 2020
ga NOPA (Norsk forening for komponister
og tekstforfattere) henne
pris i Åpen klasse for verket «Movements
», som Harpreet Bansal Band
spilte inn over tre intense dager i
Kampen Kirke, med legendariske
Svante Henryson (cello) som gjesteartist.
NOPA sier at «musikken er
meditativ, leken, improvisert, organisert,
fri, presis, indisk, norsk, internasjonal.
Den beveger seg! Et
storslått verk med røtter solid plantet
i tradisjonsmusikk, med grener
som vokser friskt inn i samtiden.
Lytteren inviteres inn i en klanglig
og melodisk verden som på samme
tid er umiddelbar og kompleks.»
Tre «kjærlighetsakter»
Oj, ikke rart at jeg gikk til lysvesperen
i Sagene kirke 20. januar med
store forventninger. Harpreet Bansal
og Tord Gustavsen hadde jo også
forventninger til hverandre. Ingen
av oss ble skuffet.
Jeg må innrømme at mine vestlige
ører trenger litt tid til å venne seg
til raga-klangen - men det ble en
opplevelse. De spilte tre «låter». Jeg
hadde nesten skrevet «kjærlighetsakter
» i stedet. Det begynner så forsiktig,
med såre, lengtende toner fra
Harpreets fiolin, og Tords flygel følger,
nærmest lyttende. Men så finner
de hverandre, intensiteten øker
og kulminerer i en nesten orgasmisk
crescendo, før det igjen roer
seg, helt ned i den forsiktige antydningen.
Det var stort.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Noe av artikkelen er hentet fra
nettavisa
Ballade.no.
Harpreet Bansals musikk blir
omtalt
som indisk tradisjonsmusikk,
med grener som vokser
friskt inn i samtiden, og peker
videre fremover. Foto: Knut Utler.
Et friområde mange ønsker å ta i bruk
I Talefotens februarnummer skrev vi
om en gruppe som ønsker et sted for
hesteskokasting. Plassen de tenker
seg, er friområdet der Saturnveien,
Gamle Kjelsåsvei og Engebråtveien
møtes. Men det er flere som har kastet
sine øyne på dette området.
Det er nå sendt en søknad til bydel
Nordre Aker om økonomisk
støtte til å opparbeide en lekeplass på
friområdet. En prosjektgruppe for
området har søkt om 200 000, men
uttaler at det også er planlagt å stille
på dugnad fra nærmiljøet for å få
dette til. En Facebook-gruppe er nå
opprettet til støtte for initiativet.
– Vi tenker en enkel lekeplass og
hinderløype for barn opp mot ni år,
men også voksne kan bruke installasjonene
til enkel trening. Hinderløypa
kan bygges i kantene av friområdet,
sier Christina Dannow til
Nordre Aker Budstikke.
Kanskje kan disse ulike ønskene
kombineres og finne en løsning
innenfor samme området? I alle fall
er det positivt med lokalt engasjement
for å skape møteplasser der
både barn og voksne kan møtes og
bli kjent med hverandre.
n
Tekst: Tove Marit Hasle
om å bli mykere. De fleste er kvinner.
Her er det jungeltelegrafen som
opererer. Mange går kurs etter kurs,
for det viser seg vanskelig å få til det
samme hjemme som i et fellesskap.
Yoga er en ladestasjon for slitne
småbarnsforeldre, får vi høre. Velvære
beskriver godt det som oppleves.
Man er fordypet i seg selv samtidig
som man er i et stille fellesskap
i rommet. Det er veldig spesielt. Og
virkningen er for mange større enn
tenkt. Noen kommer mest for det
fysiske, men ender opp med å sette
enda mer pris på avspenningen og
det meditative, forteller lærerne,
som kjenner at de både gir og får.
Det oppleves veldig spesielt og veldig
inspirerende.
2. mars begynner et nytt og
kortere kurs med enkel yoga for
de stive og støle - og kanskje også
skeptiske. For videre informasjon:
kjelsasyoga.no
I samme lokaler holder også
Mats Graf kurs i Hatha Yoga og
Lydmeditasjon, dessuten et rent
meditasjonskurs. Mer kan leses
om de ulike planene eierne og
driverne av Helsehuset iSenter,
Mats Graf og Karina Hornseth,
har for Glads vei 20: isenter.no
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Mats Graf