22
Retreater i Halden fengsel inspirerte til forskning
En innsatt fortalte til magasinet
Strek for noen år siden at han
gjennom livet sitt hadde vært med
på nesten alle programmer som
fantes i fengsel, men de kunne
ikke sammenliknes med det
tilbudet
som fikk han til å ta et
oppgjør med seg selv. Det lå på et
helt annet plan. Han hadde vært
deltaker på en treukers retreat i
Halden fengsel. Siden 2013 har
tilbudet årlig blitt gitt til en
gruppe
nye innsatte. Kan noen
uker med stillhet, symbolhandlinger,
tekststudier, tidebønner og
dyktig veiledning forandre livet
til Norges langtidsdømte?
J
a, sier innsatte, mennesker
rundt dem, fengsels-
betjenter og prester.
For Vegard Holm på Grefsen ble
interessen
for dette arbeidet starten
på et doktorgradsprosjekt som nå er
i sluttfasen.
En veldig gammel,
kristen praksis
Han ble grepet da han på et arrangement
i Kristen Idrettskontakt
(KRIK) fikk høre fengselsprest Kjell
A. Nyhus berette om overveldende
erfaringer han og hans kollega Marit
Skartveit i Frelsesarmeen hadde
fått som retreatveiledere. Spørsmålene
dette opplegget reiste, kjente
Holm kunne være verdt et doktorgradsarbeid
innenfor feltet «Praktisk
teologi». Det ville være spennende
å se nærmere på hvordan
denne gruppen opplevde møtet
med retreaten, som jo er en veldig
gammel kristen praksis. Holm har
mastergrad fra idrettshøyskolen og
sin yrkeserfaring fra KRIK og MF
vitenskapelig høyskole – og er nylig
ansatt som lektor på Oslo-campusen
til NLA Høgskolen.
Forberedelse og
innsamling av materiale
I dette prosjektet har han intervjuet
seks innsatte tre ganger: før retreaten
startet, rett etterpå og så etter ett
år. Det er de innsattes erfaringer og
opplevelser Holm forsker på med
utgangspunkt i individuelle intervju
og observasjoner. Som forberedelse
deltok han på to 15-dagers retreater
i Wales. Disse oppholdene ga han
erfaringer, forståelse og en annen
innlevelsesevne for å ta fatt på den
utfordrende oppgaven det er å
prøve
å forstå hva som skjer med de
innsatte som går inn i dette opplegget.
Det som følger nedenfor, baserer
seg i stor grad på informasjon
som Holm har samlet i disse
intervjuene.
Hvem får delta og
hva venter dem
De seks deltakerne i en retreatgruppe
blir håndplukket blant motiverte
innsatte som i tillegg har det til
felles
at de er langtidsdømte. Kan et
slikt opplegg skape den forandringen
i livet de ønsker seg? De er
spente på det som venter dem,
nemlig tre uker der det meste av
tiden
skal leves i stillhet. Ingen tv,
radio, aviser eller musikk, men tidebønner,
tekststudier, daglig
veiledning og deltakelse i ulike symbolhandlinger.
Det foregår i et fellesskap
av disse seks, noen betjenter
med en tilbaketrukket rolle og to
veiledere, Skartveit og Nyhus. De
vet at alt vil foregå i en kristen ramme,
men personlig tro er ingen forutsetning
for å kunne være med.
Deltakerne viser for øvrig stor bredde
med tanke på religiøs bakgrunn,
og de vil tolke det de er med på, det
de erfarer, forskjellig. Motivasjon er
derimot en forutsetning for å kunne
få delta.
Retreat etter
ignatiansk modell
I religiøs språkbruk innebærer en
retreat det å trekke seg tilbake fra
sine daglige gjøremål i en eller flere
dager for å få bedre anledning til
bønn, meditasjon og konsentrasjon,
leser vi. I Halden fengsel, som i
flere
andre sammenhenger i Norge,
praktiseres den som er utviklet av
katolikken Ignatius Loyola. Han er
grunnleggeren av jesuittordenen
(1534) som ble godkjent av paven i
1540. De sentrale elementene er
nevnt, men grunntanken bakom de
spirituelle øvelsene er at Gud lar seg
erfare i alt og alle. Dagsrytmen gir
en hjelp til å møte seg selv og Gud
og få reflektere over livet, valg, prioriteringer
eller bare være hos Gud.
Fire faser, hver med sin farge
Den første fasen er rød. Temaene er
Guds kjærlighet i meg, til meg og til
verden. De blir kjent med Jesus-fortellinger
de kanskje aldri har hørt.
De utfordres til å trenge dypere inn
i beretningene med utgangspunkt i
gitte spørsmål.
Den neste er svart
Stillheten er krevende. Uroen er
gjerne sterk. Hva skjer når en må
være stille? Når en er overlatt til sine
egne tanker, tvinger det på innsiden
seg fram og krever bearbeidelse.
Det er umulig å flykte inn i en form
for adspredelse. Deltakerne har
– De innsatte får mot til å tenke
annerledes om seg selv og dem
rundt. En relasjonell vending
skjer; de kjenner på et behov
for å styrke relasjonene sine.
For møter en godhet og kjærlighet,
vil en gjerne gi tilbake, sier
grefsenmannen Vegard Holm som
nå skriver doktoravhandling om
retreatene i Halden fengsel.
Den internasjonale speiderbevegelsen nominert Internasjonalt er speiderbevegelsen
en sterk kraft i fredsskapende
arbeid.
Å arbeide for fred og forståelse
mellom mennesker har vært
viktig helt fra starten i 1907.
Utdanning
og å la ungdom få
mulighet
til å ta ansvar og bidra i
samfunnet er grunnleggende for
arbeidet. Speiderbevegelsens felles
verdigrunnlag handler om toleranse
og respekt, å være selvstendig,
hjelpe andre og ta vare på naturen.
Et systematisk arbeid for lederutvikling
har fostret utallige ledere,
både kjente og ukjente.
Internasjonalt består bevegelsen
av World Organization of Scout
Movement (WOSM) og World
Association
of Girl guides and girl
scouts (WAGGS), med ca. 54 millioner
medlemmer i 216 land.
Verdens
største bevegelse for barn
og unge. Jenter og gutter samles
om felles verdier på tvers av kultur
og religion. Ulike land har ulikt
fokus
og ulik rolle ut fra lokale
forhold.
– Mange forbinder speideren
først og fremst med friluftsliv, men
norske speidere bidrar også til
fredsarbeidet internasjonalt, forteller
speidersjef Håvard Djupvik i
Norges Speiderforbund. – Speideraksjonen
og KFUK-KFUM-speidernes
deltakelse i Globalaksjonen
er eksempler på et langvarig arbeid