16
Susan måtte drikke vannet hun vasket V
Brønnen i Kasalaulo i Zambia er rett utenfor huset til seksbarnsmoren. Tilgang til rent vann har forandret livet
hennes. Hun kan blant annet bruke mye mer tid på å dyrke kassava og mango.
For seksbarnsmoren Susan
Miyambo (35) var rent vann kun
en fjern drøm. Alt vannet hun
trengte til mat, drikke og klesvask,
måtte hun hente i en
skitten elv.
i er i landsbyen Kasalaulo i
Zambia, i et område hvor
flere tusen flyktninger fra
Kongo har søkt tilflukt. Her bor
Susan
sammen med de seks barna
sine. Med høner som flakser rundt
bena hennes, et barn på armen og et
som holder i skjørtekanten, forteller
hun om timelange gåturer for å
hente
vann før de fikk rent vann til
landsbyen.
Tunge kanner
– Mangel på vann ga oss mange
helseproblemer.
Elva var vår nærmeste
vannkilde, og den var både
skitten og full av bakterier. Vi var
veldig ofte syke, forteller hun.
Alternativet var å gå langt med
tunge kanner. Flere timer måtte hun
bruke for å hente rent vann. Det var
det ikke alltid tid til med seks barn å
ta seg av. Derfor ble vannet fra elva
ofte den enkleste løsningen. Vannet
hun vasket klær i, drakk, badet
barna
i og lagde mat med. Vannet
hun delte med dyr og insekter.
Brønn som endret alt
Susan tar oss med inn i huset sitt
der de er mange på liten plass. Litt
av plassen er satt av til oppbevaring
av fisk og den populære grønnsaken
kassava, som smaker nesten som en
potet. – Her ser du litt av inntekten
min, smiler hun. For salg av både
fisk og kassava gir ekstra penger til
den store familien.
Hun peker på de fargerike vannkannene
som står ved matlagingsplassen.
– Nå trenger vi ikke lenger
å gå langt for å hente vann. Takket
være Kirkens Nødhjelp har vi fått
rent vann i landsbyen. Det er vi så
takknemlige for.
Smitte i brønnkøen
Landsbyen, med sine 1753 innbyggere,
er en av mange landsbyer som
har fått tilgang til vann av Kirkens
Nødhjelp. Våren 2018 boret vi en
brønn. Det er viktig for oss at hele
landsbyen får eierskap til vannsystemet
vi bygger. Innbyggerne er med
på tilrettelegging og velger en egen
komite som vedlikeholder og har
ansvar for vannforsyningen.
For Susan er det nå bare en kort
tur bort til brønnen som er omringet
av kanner klare til å fylles opp.
Men selv om Susan ikke lenger er
bekymret for å bli syk av skittent
vann, har hun en annen stor
bekymring.
En bekymring hun
deler
med resten av verden:
Covid
19.
– Jeg er redd for å bli smittet når
mange av oss er samlet, og jeg fryk-
Lions starter kronerulling for Skjerven gård
I Talefotens februarnummer ble det
fortalt om Inn-på-tunet-tilbudet på
Skjerven gård, som står i fare for å
bli nedlagt. Dette fikk Grefsen Lions
med Ivar Christiansen i spissen lyst
til å gjøre noe med.
– På vårt siste styremøte i Grefsen
Lions ble vi enige om å se på
muligheten for å støtte tilbudet på
Skjerven gård gjennom en kronerulling,
forteller Christiansen. – Jeg
har kastet meg litt rundt etter det.
Først tok jeg kontakt med Tori
Bakke på Skjerven for å høre hva
hun synes om initiativet. Hun var
fyr og flamme og ble meget glad
for at vi ønsket å gjøre noe konkret.
Jeg fikk informasjon om at kostnadene
for en bruker på gården beløper
seg til ca. 260 000 kroner pr. år,
og at de har kapasitet til 6 brukere,
så det er ingen liten oppgave vi
ønsker
å løse.
Også Egil Raastad, president i
Berg Lions, og Per Henry Christiansen,
president i Nordberg Lions. er
positive til å bidra, men må ta det
opp med eget styre og klubb. En avgjørelse
vil tas i løpet av denne måneden.
Kanskje vil klubbene gå inn
med et startbeløp i kronerullingen.
Men Christiansen ser behovet
for rask handling i denne saken.
Dette understreker han overfor Talefotens
utsendte. – Jeg tenker det
er viktig å komme raskt ut med et
initiativ. Alt er ikke klart ennå. Så
dette blir en foreløpig start på prosjektet.
Vi ønsker å få med flest
mulig andre lag og foreninger og
bedrifter på dette initiativet. Og et
viktig poeng til slutt: Det oppgitte
kontonummer er Lions bankkontonummer
og skal kun brukes
til Skjerven, sier Ivar Christiansen.
n
Tekst: Tove Marit Hasle