14
» Fortsettelse fra forrige side
Othilie i Kapellveien – med tronen og løfte opp de lave; mette de
sultne, men sende de rike tomhendte
fra seg. Dette er en revolusjonær
lydighet som burde kle feministteologien
Vinnerbildet fra en fotokonkurranse
på Othilie. Det gir ro i mange sjeler
i Frelsesarmeens institusjon for barn
og unge å kunne se utover byen når
det er mye å tenke på.
godt.»
I stedet for «å snakke ned»
Maria
og gjøre henne til offer, burde
feministbevegelsen hylle henne som
forbilde – gjerne på 8. mars, Den
internasjonale
kvinnedagen.
Den kristne
kvinnefrigjøringen
Men det sitter nok langt inne. Kvinnebevegelsen
har blandede erfaringer
med kirken. Kanskje skulle man se
på både den fjerne og nære historien
en gang til? Den svenske dominikaner
nonnen Sofie Hamring O.P.
ga i fjor ut boka «Och där var många
andra kvinnor… En bortglömt
frihetsrörelse.» Kvinnene var viktige
både for Jesus og i de første kristne
menigheter. Og, mener søster Sofie,
«Med kristendommen begynte en
langsom forandring til det bedre for
kvinner innen politikk, yrkesliv,
ekteskap
og intellektuelt liv, med et
høydepunkt under middelalderen.
I middelaldereuropa hadde kvinner
høy status som kompetente, ansvarlige
og innflytelsesrike medborgere.
Det er først fra renessansen kvinnenes
posisjon begynte å dale, for å
munne ut i det borgerlige idealet
med en hustru henvist til hjemmets
fire vegger. Den kvinnebevegelsen
som fødtes på grunn av denne nedgangen,
var en sekulær bevegelse.
Men den hadde sine røtter i en kultur
der kvinnen hadde oppnådd
status
som person i egen rett, takket
være kristendommen.» (Sofie Hamrings
bok har bare kommet ut
på svensk, men kan kjøpes i
Norge, hos Adlibris.)
Likestillingspionerer
Det er ikke til å underslå at også
kirken og teologien i lang tid var
preget av de borgerlige idealer.
Men på 1800-tallet sto det fram
betydelige kristne ledere som ga
kvinnene en likestilt plass i sine
bevegelser. Jeg tenker på Hans
Nilssen Hauge og Lars Levi
Læstadius. Dessverre gikk deres
bevegelser i en annen og mer
konservativ retning seinere.
Men kirken i Norge var
pioner
når det gjaldt kvinners
stemmerett. Da kvinner fikk allmenn
stemmerett i Norge, hadde
de allerede hatt stemmerett
ved menighetsmøter i Den norske
kirke og i Det Norske Misjonsselskap
i ti år. Og hvordan
er det i Den norske kirke i dag?
Det er lik kjønnsfordeling i bispekollegiet,
og både den valgte
leder av Kirkerådet og rådets generalsekretær
er kvinner.
Takke og feire
Det begynte med Maria. Så har
vi fulgt etter henne i all vår
ufullkommenhet, både kvinner
og menn. Men la oss takke og
feire Maria, både 8. mars,
21. mars (Maria budskapsdag)
og 25. mars – den store vaffeldagen.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Grefsen kapell gjennomgår en høyst nødvendig oppussing. Også
inneklimaet skal bli bedre. Det skal hentes jordvarme fra to 300 meters
borehull.
Grefsen kapell får jordvarme
Grefsen kapell står i disse dager
godt pakket inn i stillaser og presenninger.
Sjefen på gravlundkontoret,
Tabani Neves, forteller at det
lenge har vært et stort vedlikeholdsetterslep
på Grefsen kapell. Både
inne og ute var det behov for utbedringer,
bl. a var ikke taket tett. Da
koronaen førte til nedstengning våren
2020, ble også kapellet stengt.
Og arbeidet med rehabilitering ble
satt i gang.
– Etter planen vil kapellet bli ferdig
til sommeren, så det kan åpne i
juni i år. Da vil det igjen være mulig
å ha begravelser i kapellet.
Med dette som bakgrunn tar jeg
kontakt med Robert Wright, kirkeverge
i Oslo og administrativ sjef for
Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO).
– Det er KfiO som står som eier
av kapellene og som har ansvar for
rehabiliteringen av Grefsen kapell.
Men det er et samarbeid, arbeidet
som utføres skal også godkjennes av
Gravferdsetaten. Både Vestre kapell
og Grefsen kapell har fått midler til
rehabilitering, i alt 9 millioner, forteller
Wright.
Og han legger til: – KfiO er
svært opptatt av det grønne skifte og
vil derfor prioritere jordvarme inn i
prosjektet. Vi mener det er lønnsomt
og riktig og at det kan gi varme
om vinteren og kjøling om sommeren.
Det siste ikke minst med