12
Pitstop kafé Frysja
Kafé Pitstop, rart navn tenkte jeg
da jeg først støtte på navnet. Men
Google kunne gi meg svaret. Pitstop
brukes i motorsport når et
kjøretøy svinger av banene og
stopper
i depotet under et løp for
fylling
av drivstoff, dekkbytte,
reparasjoner
eller annet som må
gjøres. Kortere sagt, et depotstopp.
Nå er det mulig å ta en slik kortere,
eller lengre, stopp med påfyll
av mat og drikke i Kafé Pitstop i
Frysjaveien, i samme bygget som
Joker-butikken. Den holder åpent
hver dag fram til kl. 16. Så der er
det gode muligheter for både en
kaffestopp og en lunsjstopp.
Kafeen skulle ha åpnet før jul i
Slik tenker Bjørn Bjørneboe seg
erkeengelen Gabriel. Bjørneboe
(1940 -) er prest og kunster (nevø
av forfatteren Jens Bjørneboe).
Engelen Gabriel blir regnet som
Guds sendebud både i kristendommen,
jødedommen og islam.
Han blir i kunsten fremstilt med
liljestav, budbærerens symbol.
fjor, men det var først i januar i år
at Elias Louis Sandvold og Hanne
Wessel Egge kunne åpne dørene for
sine første gjester. Da jeg gikk forbi
i slutten av januar, midt under en
ny, streng korona-nedstenging, var
det kø utenfor og mulig å kjøpe
noe for å ta med seg. Vågalt kanskje,
å starte opp et spisested midt
under en koronapandemi. Det er
mange i samme bransjen som
strever.
Kanskje turfolket, som
trenger litt påfyll på vei til eller fra
tur, kan være en redning for denne
og andre liknende bedrifter.
n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle
land og Tyskland på 1300-tallet.
Det karakteristiske rutemønsteret
skal være laget etter modell av
bivokskakene i bikubene. Navnet
vaffel stammer fra tysk wafel som
betyr vokskake.
Del av norsk kultur
Vi nordmenn har tatt vaflene til vårt
hjerte. Det stemmer jo overhodet
ikke, men vi regner dem som typisk
norske, like norske som dugnaden.
Trond Nordby, vaffelentusiast og
professor emeritus i statsvitenskap,
mener at «vafler og dugnad var sentrale
da Gerhardsen bygde landet».
– Vaffelen er et kjent innslag fra
dugnader og idrettsarrangementer.
Det er typisk at alle felleskantiner i
Norge har vafler, men jeg har ikke
opplevd den samme vaffelkulturen i
andre land, har Nordby uttalt.
Den første kjente oppskriften på
vaffelrøre i Norge er sannsynligvis
nedtegnet tidlig på 1700-tallet. Den
stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek
i Stavanger. Vaflene inneholdt
hvetemel, sukker, smør og egg, i tillegg
til kardemomme, muskat,
nellik,
anis og ingefær.
Har stekt vafler i 150 år
Sjømannskirkene er kjent for sine
vafler. De har servert vafler i over
150 år. Og det fortelles at nordmenn
som har bodd lenge i utlandet, kan
få tårer i øynene når de kommer til
«kjerka» og kjenner vaffellukten.
Noen år konkurrerer de 31 sjømannskirkene
om den beste vaffeloppskriften.
Kirken i København
har vunnet flere ganger. Der sliter
de da også ut seks vaffeljern hvert
år. Se oppskriften fra København i
egen rammesak.
Da jomfruen ble gravid
Men det var altså Vårfruedagen
menigheten
feiret 25. mars, eller
Maria budskapsdag som vi kaller
det i Norge. Naturlig nok feirer vi
unnfangelsen ni måneder før Jesu
fødsel, 25. desember. (Vi nordmenn
har det med å feire alle kirkelige
høytidsdager kvelden i forveien, julaften,
påskeaften, pinseaften, St.
Hans-aften.) I 1977 ble dagen her i
Norge flyttet til den nærmeste søndagen,
hvis ikke denne faller i påsken.
Siden den nærmeste søndagen
i år er palmesøndag, feirer vi derfor
Maria budskapsdag 21. mars.
Evangelisten Lukas forteller oss
hva som skjedde hjemme hos ungjenta
Maria, i Nasaret, denne dagen.
Gud sendte engelen Gabriel til
henne:
Engelen kom inn til henne og sa:
«Vær hilset, du som har fått nåde!
Herren er med deg!» Hun ble forskrekket
over engelens ord og undret
seg over hva denne hilsenen skulle
bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet
nåde hos Gud. Hør! Du skal bli
med barn og føde en sønn, og du skal
gi ham navnet Jesus.»
…
Maria sa til engelen: «Hvordan
skal dette kunne skje når jeg ikke har
vært sammen med noen mann?» Engelen
svarte: «Den hellige ånd skal
komme over deg, og Den høyestes
kraft skal overskygge deg. Derfor skal
barnet som blir født, være hellig og
kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet
venter en sønn, hun også, på sine
gamle dager. Hun som de sa ikke
kunne få barn, er allerede i sjette
måned.
For ingen ting er umulig for
Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er
Herrens tjenestekvinne. La det skje
med meg som du har sagt.» Så forlot
engelen henne.
Jeg har alltid hatt sterke følelser
for denne teksten, ikke minst beundring
for denne modige, unge
kvinnen som ydmykt og i tillit tar
imot en stor utfordring fra Gud.
Hun er et forbilde for oss alle.
Me too?
Derfor ble jeg umiddelbart litt rystet
da feminist-teologen Gyrid
Gunnes i oktober i fjor, i Vårt
Land, lanserte en helt ny lesning av
Lukas 1, 26-38. Hun mener at teksten
kan forstås som en me too-
fortelling, ikke fortellingen
om et
Guds under, men om et seksuelt
overgrep. En fortelling om at menn
mener at kvinner bør føle seg beæret
over å bli gjenstand for seksuell
oppmerksomhet fra en som er
mektigere enn dem selv. Kvinner
med erfaring av seksuell
ufrihet
skal kunne kjenne seg igjen i og
føle seg «sett» av denne bibelteksten.
Gunnes’ innlegg førte naturlig
nok til debatt, med mange deltakere.
Jeg nøyer meg med å referere
fra et par av dem. Gunnes får støtte
av professor emeritus Halvor Moxnes.
Han støtter henne i at det
kristne hoveddogmet om inkarnasjonen,
at Gud ble menneske i Jesus,
innebærer at Gud har kroppslig
erfaring av å ha vært deltaker i
menneskelivet. Til dette menneskelivet
hører lidelse, undertrykkelse
og også de nedverdigende erfaringene
som Me too representerer.
Forklare undrene?
Blander ikke Moxnes her Jesus (den
inkarnerte Gud) og Maria? Maria var
ikke en inkarnert Gud. Gud får ikke
kroppslig erfaring av Me too ved
unnfangelsen i Maria. Gud er den
som unnfanger, på mirakuløst vis.
Det blir ikke bedre, mener jeg,
når flere trekker fram kunstig inseminasjon
som forklaring på befruktningen
av en jomfru. Det blir
som den latterlige forklaringen på at
» Fortsettelse fra første side
Marias store vaffeldag