19
Hvem synger salmer
om 100 år?
TIL LEIE NYOPPUSSET LEILIGHET
I GREFSEN MENIGHETSSENTER
Lys og fin leilighet i Glads vei 47 på Grefsen. Ca. 45 m2.
Stue med kjøkken (inkl. hvitevarer), ett soverom med
balkong, stort bad og kjellerbod. Kort vei til offentlig
kommunikasjon.
Gangavstand til Storo og Nydalen.
Lillomarka
og Nordmarka bare 10. min unna.
Ledig fra 1. mai 2019. Pris; Kr. 10 000 pr.mnd + strøm.
Kontakt Tore Hafnor 23 62 93 12 / 934 81 758 eller
Anette Norman 408 14 123.
til Grefsen
På Madagaskar er det bare
presten
som er lønnet. Alt annet er
frivillig arbeid. – Det gjør at vi får et
sterkt eierforhold til kirken vår, sier
Lanto. Frivillighet er kirkens hjerte
og årsaken til at kirken og menigheten
er i stadig utvikling, og at det
kommer mange hundre til gudstjenestene.
Prestetjenesten anses
heller ikke som en jobb, men som et
kall. – Mange har en annen utdannelse
og en annen jobb først før de
utdanner seg til prester, tilføyer hun.
Prestene må være gift før de får
jobb. De sees på som fedre for menigheten.
Kvinner kan studere teologi,
men de kan ikke arbeide som
prester.
Anjara og Lanto ser at det er
mye frivillighet i Grefsen, men har
vært i andre kirker der det er lite
aktivitet
og liten gudstjenestedeltagelse,
og der folk satt i benkene uten
å se på hverandre og uten å snakke
med hverandre. Da går det nedover
med kirken, mener de.
Har lært mye
– Vi har lært mye av dette året fram
til nå, både om Norge, om Madagaskar
og om oss selv, er de to ungdommene
enige om. De ser det som
en enorm erfaring de er takknemlige
for. Ting de har tatt som selvsagt,
kan ungdom her streve med, og det
har gitt dem en dypere innsikt i troen.
Blant annet har de vært med i
bibelstudiegrupper, noe de ikke har
på Madagaskar. Gjennom det har de
fått et nærere gudsforhold.
De setter også pris på at det
her i Norge er større respekt for
ungdom, større likeverd mellom
aldersgrupper og mellom kjønn.
Det er også mer åpent og ikke så
strenge regler når det gjelder
blant annet kleskode. At 16-
åringer fra NMSU var med på
NMS sitt landsstyremøte og ble
lyttet til, overrasket dem veldig
positivt.
Når de kommer tilbake til
Madagaskar, skal Lanto jobbe
ett år som frivillig i menigheten.
Da får hun ikke lønn, men et
sted å bo og penger til mat.
Anjara
skal være ett år til i
Norge
som ettåring på Hald. En
av de 25 internasjonale studentene
der får tilbud om et år
ekstra,
og denne gangen var det
Anjara som fikk muligheten.
Han vurderer å studere teologi
når han kommer hjem, men har
ikke helt bestemt seg.
Denne formen for internasjonal
utveksling er til nytte
både for studentene og for det
arbeidet de deltar i her. Selv er
de veldig takknemlige for det
arbeidet
kristne misjonærer har
gjort på Madagaskar og for dette
året de har fått i Norge.
n
Tekst: Randi Jørgensen
Foto: Thor-André Holten
Erik Hillestad, leder av
Kirkelig kulturverksted
Erik Hillestad er leder for Kirkelig
Kulturverksted. Han både skriver
og gjendikter salmer og har blant
annet produsert en rekke album der
de gamle salmene har fått ny drakt.
Han har nærkontakt med store
deler
av norsk musikkliv og kirkeliv.
Hva tror han om salmenes slitestyrke
framover?
Hør Erik Hillestad i Nordre
Aker kirkeakademi, i Nordberg
kirkestue,
onsdag 20. mars kl. 20.
Det blir enkel servering. Inngangspenger:
Gratis for medlemmer av
Kirkeakademiet, kr. 50 for ikkemedlemmer.
Det har vært sunget salmer
siden
den første kristne tid. Salmer
fra 300-tallet er ennå i bruk i norske
menigheter. Hva er det som har
gjort dem så slitesterke? Hvorfor
synger vi dem ennå?
Strofer fra salmer blir stadig
brukt i litteraturen. De uttrykker
dype følelser som er nedfelt i folkesjelen.
Klarer vi å bevare salmeskat-
ten som en folkelig arv? Ole Paus og
andre artister gir salmetekstene nytt
liv med sine annerledes framføringer.
Det blir skrevet stadig nye
salmer
som gir vårt forhold til livet
og troen nye uttrykksformer. Men
overlever salmene vår tids raske
skiftninger? Hvem synger salmer
om 100 år? n
og fremst for sikkerhetens skyld,
men også for trivselens skyld. Hva
med å prioritere fotgjengeres sikkerhet
og anlegge fotgjengerfelt og
helst en innsnevring midt i bakken
slik vi ser det gjort i Lachmanns vei?
Det ville vært noe når veien skal
krysses, for det må mange all den
tid det bare er fortau på ene siden.
Slakkere kjøreplaner for bussene?
Enda lavere fartsgrense? Fartskontroller
ønskes velkommen. Det er
trist at det skal være slik, for til syvende
og sist handler det om sjåføren
bak rattet – og ikke om kontroller
og fartshumper. n
Solveig Neegaard Heier
Her må mange krysse veien.
Beboerne i de 87 leilighetene
i Grefsenkollveien 21-23 må
over til fortauet. Grefsenkollveien
20 har garasjene sine på
den andre siden av veien, litt
nedenfor inngangen til 21-23.