18
Studenter fra Madagaskar til – Det er mange ulikheter, men
også mange likheter mellom
kirkene
på Madagaskar og her i
Norge, sier studentene Anjara og
Lanto til Talefoten. De er begge
aktive som frivillige i sine menigheter
på Madagaskar. Nå har de
D
ett års opphold i Norge som
studenter
på Hald internasjonale
senter i Mandal. Fra februar til
påske skal de hjelpe til med
barne
og ungdomsarbeidet i
Grefsen menighet. De er begge
bosatt i vertsfamilier på Grefsen.
ina Anjara Herilanto
Randrianampiantsoa og
Lantoheritiana Honorine
Claudia, som er deres fulle navn, er
her i regi av Det Norske Misjonsselskap
(NMS) finansiert av Norec,
tidligere fredskorpset.
Drømt om å komme til Norge
Jeg kaller meg Anders i møte med
norske ungdommer, sier Anjara,
-for det er lettere for dem å huske.
Han skal blant annet hjelpe til med
konfirmantundervisningen. Hans
far har i mange år samarbeidet med
NMS på Madagaskar, så han har
hørt mye om Norge og alltid tenkt
at han skulle reise hit og bo her ett
år. Etter videregående har han
studert
til ingeniør i ett år, men er
usikker på om det blir veien videre.
Lanto og Anjara kjente ikke
hverandre før de reiste til Norge. Fra
Lantos’ menighet har de i mange år
sendt en ungdom til Hald, og synes
de har god nytte av denne utvekslingen.
Hun snakker ikke så godt
norsk som Anjara, så intervjuet må
foregå på engelsk. De har gassisk
som morsmål, fransk som andrespråk,
har lært seg engelsk og får nå
norskundervisning en gang i uken
av en tidligere Madagaskar-misjonær.
Aktive i Grefsen
I møtet med Talefoten har de enda
ikke kommet skikkelig i gang med
arbeidet. De har vært på et stabsmøte,
skal være med på et møte i
menighetens misjonsforening og
delta i konfirmasjonsundervisning,
babysang, Retro, Liv og Røre og
Sing Along. Så mange av oss vil
møte dem i løpet av deres arbeidstid
her i menigheten.
– Det er viktig for oss som kirke
å møte dem, sier prest i Grefsen,
Thor-André Holten. – Vi blir
minnet
om at vi er en del av den
verdensvide
kirke. Vi skal få noe, og
de skal få noe gjennom dette samarbeidet.
De er engasjerte, og dette
gleder jeg meg til, sier han.
Likheter og ulikheter
– Første gudstjenesten vi var i på
Grefsen var Allehelgenssøndag, sier
Anjara. Da var det et damekor som
sang visa til Ola Bremnes «Har du
fyr, har du løkta langs din vei». Den
sangen liker jeg veldig godt, og da
fikk jeg tårer i øynene. Det var en
flott gudstjeneste, og jeg kjenner at
vi er en del av den samme kirke.
– Her i Norge er det større respekt for ungdom, større likeverd mellom
aldersgrupper og mellom kjønn, mener Lanto og Anjara som skal
arbeide med ungdom i Grefsen menighet fram til påske.
YTRING
En beboer i Grefsenkollveien skrev i
fjor til politiet og etterlyste fartskontroller
og avsluttet brevet med
spørsmålet ovenfor. Hun er ikke
alene om å frykte flere sammenstøt i
bakkene nedover enn dem som har
vært, for her går det bokstavelig talt
så det suser. Altfor få respekterer
fartsgrensen på 40 km/t som gjelder
hele Grefsenkollveien. Her kjører
mange både bilister og syklister i
langt høyere hastigheter, noen av de
sistnevnte har på sin skryteside på
Facebook berettet om 70 km/t! Trafikkbelastningen
i området har
dessuten økt betydelig i de senere år.
Det dreier seg om mange tunge kjøretøyer
i forbindelse med utbyggingen
i Rønningen-området, Linderudkollen
Skisenter og større
arrangementer på Grefsenkollen.
Det er dessuten neppe færre, men
heller flere mennesker som benytter
Grefsenåsen for friluftsformål nå
enn før. Året rundt.
Midt i de etter manges mening
livsfarlige trafikkforholdene lever
familier i minst tre store sameier sitt
dagligliv. Her bor det mennesker i
alle aldre, blant dem barn som er
henvist til å bruke den farligste delen
av veien som skolevei, og eldre
som ikke løper over veien lenger.
Fartsdempende tiltak er etterspurt.
Noen foreldre krever fotobokser for
å få ned farten, andre foreslår flere
humper og fotgjengerfelt, gjerne
opphøyde.
I løpet av fjoråret ble nesten alle
de 58 planlagte fartshumpene i vår
bydel anlagt, dessuten 12 opphøyde
gangfelt. 11 strekninger fikk lavere
fart. Dette er jo ikke småtteri, og
Bymiljøetaten er sikkert fornøyd
med at deres forslag til tiltak realiseres.
Likevel er det mange i vårt område
som ikke synes dette er bra
nok. Flere har prøvd å formidle sine
meninger oppover i systemet, men
har opplevd at Bymiljøetaten er
vanskelig å komme i dialog med. Å
få standardsvar tilbake opplevdes
arrogant. I et nylig mottatt brev fra
Bymiljøetaten heter det at de utarbeider
forslag basert på innkomne
henvendelser fra beboere i aktuell
bydel og egne vurderinger og selvsagt
også økonomi.
Her kan ikke beboere ha blitt tilstrekkelig
lyttet til, for i Grefsenkollveien
nær busstoppene Akebakkeskogen
og Grefsenseteren er kun to
såkalte busshumper eller minihumper
anlagt. Det monner ikke. For
det første er det lang avstand mellom
dem. En rekker å få opp farten
både på opptur og på nedtur. Bakken
innbyr nærmest til det. Det er
dessuten ikke bare bussene som
greier å omgå humpene. Vi vil her
ha flere fartsdempende tiltak, først
Må det skje en
dødsulykke først?