14 I 2017 er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine berømte teser i Wittenberg. Med det satte han i gang reformasjonen. Det feires og markeres. Men det er en side ved Luthers reformasjon som jeg så langt synes har fått for liten oppmerksomhet: Luthers musikksyn kom til å få en svært stor betydning for utviklingen av musikken etter reformasjonen, ikke bare i kirkemusikken, men for hele den nye musikkutviklingen. I Luther spilte lutt, selvsagt. Martin Luther var en kulturbygger med Luthers kjølvann fulgte nye salmer og liturgi på folkespråket (før var det bare latin) og en ny bevissthet om musikkens betydning som pedagogisk virkemiddel for den personlige utviklingen hos barn og unge, og en ny forståelse av musikkens plass og betydning i samfunnslivet. Folkelige melodier og tekster på morsmålet Luther tok i bruk melodier fra folkelige sanger og viser i sine salmer, og oppmuntret samtidens komponister til å skrive ny musikk til salmer på morsmålet. Luther mente at sang på morsmålet var viktig for å bringe kirke og folk i kontakt med hverandre. Den aktive menighetssangen ble en viktig del av den lutherske gudstjenesten, slik det fremdeles er i dag. Luther visste godt om, og hadde personlig erfart, musikkens store betydning for sjel og sinn. Det kommer fram i hans mange prekener, bordtaler og brev. I et brev til komponisten Ludwig Senfl skriver han: Mitt hjerte flyter over… Jeg skammer meg ikke for offentlig å bekjenne at nest etter teologien er det ingen kunst som kan måle seg med musikken, for bare musikken kan oppnå det teologien på andre måter kan utføre, nemlig berolige og oppmuntre menneskets sjel. Mitt hjerte flyter over av glede over musikken, for den har gjentatte ganger gitt meg nytt mot og befridd meg fra store byrder. Luther hadde litt innsikt i musikkfaget selv. Han spilte både fløyte og lutt, han var en god sanger og skrev selv flere av melodiene til sine salmer. Han mente at den aller sterkeste opplevelsen av musikk er når den knyttes til bibelordet. I det sungne ordet virker intellekt og affekt sammen, skriver han. Luther mente at musikken kan være en slags levende eksegese (forklaring) av bibelteksten som med bruk av melodiske, rytmiske, harmoniske og kontrapunktiske virkemidler levendegjør bibelteksten for tilhørerne. Her har vi utgangspunktet for de store bibelske oratoriene som snart skulle komme fra store komponister som Händel og Bach. stor entusiasme for musikk. Her synger og spiller han med familien. Maleri av G. A. Spangenberg, 1866. Luther komponerte tretti koraler og var med på å lage en salmebok til menighetssangen. Han ba også om at det skulle undervises i sang i skolen. Musikk og dans i lystig lag Men Luther hadde syn for den alminnelige musikkutøvelse utenfor kirken også. Han erklærte seg som «Folkevisedansens venn». Dans og musikk hører til landets skikk og bruk, mente han. Like naturlig som det er å innby gjester til å spise og drikke, var den naturlige musikkutfoldelse med dans i bryllup og annen fest. Derfor ble det etter Luther mer vanlig både på fyrstehoffene og i vanlige hjem med festmusikk og dans i lystig lag. Derfor skrev ikke Händel og Bach bare kirkemusikk, men også mye festmusikk til verdslig bruk. Ja, noe av den flotteste musikken Bach skrev, var faktisk festmusikk. De seks Brandenburg-konsertene hans og Suitene som bl.a. inneholder Air på g-strengen, ble skrevet til fester på slottet til fyrst Leopold av Köthen. Etter Luther har musikken i og utenfor kirken fått like stor verdi. Det var slik Luther mente at det skulle være. I dag er det selvsagt at det er slik, men det var Luther som sterkt bidro til denne oppvurderingen av musikken i samfunnet etter reformasjonen. n Av kateket Geir Hegerstrøm Nordre Aker kirkeakademi Onsdag 1. mars kl. 20: Forfatter Edvard Hoem om «De som dro og de som ble tilbake». Edvard Hoem presenterer utvandrerromanene «Slåttekar i himmelen», «Bror din på prærien» og «Land ingen har sett». Den tredje, og foreløpig siste i bokserien, kom ut i høst. Det er slektshistorie Hoem skriver. Men det kunne handle om hvem som helst av nordmenn, som de hardt arbeidende menneskene som slet for hus og mat i Norge – eller de eventyrlystne som ville starte noe nytt, forlot sin slekt og søkte lykken i Amerika. Slik har mennesker til alle tider – også i våre dager – strevet for liv og lykke. Hoems Edvard Hoem. Foto: Jarle Vines, Wikipedia Commons. slektshistorie blir til moderne verdenshistorie. Seminaret er i Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Inngangspenger: Kr. 100 for ikke-medlem- Professor Gunnar Danbolt. Foto: Nina Aldin Thune, Wikipedia. Luther – en banebryter for sang og musikk i kirke og samfunn mer av Kirkeakademiet, kr. 50 for medlemmer. Lørdag 4. mars kl. 12-15: Seminar med professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt om «Outsidere i kunsten». Gunnar Danbolt vil i denne dobbeltforelesningen særlig rette blikket mot kunsten til Herleik Kristiansen. Hva slags kunst lager han? Hva er likheten mellom Kristiansens bilder og bildene til modernister som Manet, Matisse og Cezanne? Danbolt bruker uttrykket «outsidere i kunstverdenen» om kunstnere som er blitt psykotisk eller er psykisk utviklingshemmet. Herleik Kristiansen kan verken lese eller regne. Han regnes som psykisk utviklingshemmet, er erklært ikke opplæringsdyktig, men er likevel innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo og medlem av Norske Billedkunstnere. Nå er det som kjent mange kunstnere som har hatt psykiske diagnoser. Går det an å sette en kjent kunstner som Lars
talefoten032017
To see the actual publication please follow the link above