9 T og ser langsomt i veggen. Alt blir dessuten så mye mer gjennomprøvet nå enn før. Kassettspillere, finérplater, ungdomsskoler, blir gjennomprøvet, gjennomtestet. Det samme gjelder skiløpere. De tester urinen naturligvis. Dessuten har de psykiatere som tester forskjellige slags smøring, og en meteorolog på løypas høyeste punkt og en meteorolog på løypas laveste punkt med walkie-talkie: «Dette er Skogtroll 2, Agate strikker selbumønster.» De snakker i kode, sånn at svenskene og finnene og italienerne og de, ikke skal forstå hvor kaldt det er, sånn at de kan spare meteorologer og kjøpe flere psykiatere og mere smøring. Dessuten tester de blodet. Blodtest. Da sitter skiløpern der i stripete underbukser med vinterkviser på nakken og skuldrene; sammen med andre skiløpere i underbukser. De sitter der som blekt slakt og venter på tur for å komme inn til den tyske medisinern som foretar test av lever og nyrer og hjernesubstansen. «Nächste laufer, bitte. Tempo!» Ingen blir forlovet under sånne forhold. Blodet renner. I nitten-to-og-femti snudde de lua bak fram, spyttet i votten og la i vei. Når det begynte å snø snudde de lua den riktige veien, sånn at de fikk lueskyggen over øynene. Mens nå, nå finns det et armbåndsur som er så gjennomtestet at du kan legge det under Hurtigruta på vei sørover, og på vei nordover er det Hurtigruta som går for seint. Dessuten varer all ting så mye lenger enn før. Kassettspillere og ungdomsskoler, bilbatterier og finérplater og de fleste andre ting kan ligge i kokende vann i åtte-og-førti timer uten vedlikehold eller tilføring av væske. Og de varer evig. Så lenge varer de. Evigvarende. Det er lenge det. Jeg skulle ønske det var meg. n hor Gotaas er mannen å spørre om dette. Han bor rett på den andre sida av elva, på Korsvoll. Han er folklorist og historiker, ikke minst skihistoriker. Gotaas har skrevet noe sånt som 25 bøker. Mange av dem må du ha ryggsekk for å få med deg. I 2013 kom boka hans om femmila. Og i fjor ga han ut ei like stor bok om Birken. Begge på Gyldendal forlag. Alt går jo raskere - Det er jo opplagt at langrenn er helt annerledes nå enn i -52. Men jeg vil ikke si at den har mista noe. Den har forandra seg i takt med samfunnet ellers, mener Gotaas. Alt er blitt profesjonalisert i samfunnet. Og alt går raskere. - Skisport er blitt en jobb, flere forskjellige jobber, faktisk. I 1952 smurte løperne skia sine sjøl. I dag er et smøreteam bare en del av et stort, profesjonelt støtteapparat. Og langrenn er blitt en TV-sport. Derfor foregår den på arenaer, ikke ute i ville skauen. I 1952 tråkka de løype. Første gang VM gikk i ei rydda løype, var i Falun i 1954. Siden kom snøscooter og preppemaskin. Det ble tillatt med to staver Hver generasjon har sin form for idrett, mener skihistorikeren. I hele sportens utvikling, har den blitt mer «moderne». I 1912 sa de at langrenn ble drevet på en moderne måte, i forhold til i 1888, da telemarkingen Torjus Hemmestveit vant både kombinert, 25-kilometeren og femmila i Husebyrennet på sjøllagde ski. Den gang hadde Skiforeningen nettopp tillatt at løperne brukte to staver. Men jeg vil ikke si at sporten var verken verre eller bedre den gang. Sjøl synes jeg mye om 60-åra med Gjermund Eggen. Men skiunga i dag har vel ikke hørt om ham. De kjenner sporten slik den er nå. Og det viktigste er at mange kommer seg ut på ski – så lenge vi har snø, legger han til, og ser ut. Det snør, etter ei uke med mildvær. Kanskje det blir skiføre i nærområdene igjen? Slutter aldri å gå på ski - Men med disse «autostradaene» av noen skiløyper, noe av naturkontakten og naturopplevelsen må da ha blitt borte? - Ja, under renn, kanskje. Men sjøl eliteløperne har naturopplevelser under trening. Og vi nordmenn er litt spesielle. Vi elsker å gå på ski. Eliteløpere som legger opp, fortsetter jo å gå på ski. Tenk på Vegard Ullvang, som bor rett her inni Maridalen. Han slutter aldri å gå på ski. Skisport er en jobb for noen, men langt fra bare det. Bare pigging? Vi snakker litt om hvordan langrennssporten vil utvikle seg videre. Den vil nok foregå på nokså standardiserte stadioner. Men blir det bare pigging, slik det nå er på langløp? Gotaas tror ikke det. - Men uansett vil vi ikke oppleve turgåere som bare pigger, mener han. De aller fleste går diagonal. Det er jo den naturlige måten å bevege seg på ski på! n Tekst: Jon Andreas Hasle Foto: Anders Grønneberg Thor Gotaas’ skibøker er fulle av anekdoter, men trekker også de store linjene. Veikko Hakulinen vant femmila med over fem minutter i 1952. Dette var 27-åringens store internasjonale gjennombrudd. Her er han fotografert tidlig i løpet – og i innspurten, full av blåbærsuppesøl. Halvveis lå han et godt stykke bak teten. Var det noe i det som ble sagt, at han fikk i seg amfetamin mot slutten? Slik doping var lov den gang.
talefoten032016
To see the actual publication please follow the link above