21 Høyt oppe eller langt nede? På vei mot påske har vi en søndag som tidligere ble kalt «Kristi forvandlingsfest». Nå kalles den «Kristi forklarelsessøndag». I år var datoen 31. januar. Da leste jeg prekenteksten fra Lukasevangeliet kapittel 9. Fra en slitsom og støvete vandring nede i dalbunnen tar Jesus disiplene med seg opp i fjellet. En trosstyrkende opplevelse ventet dem der. et trengte de, for de var slitne etter å ha vandret på kryss og tvers av landet. Og kanskje kjente de på skuffelse. Jesus hadde akkurat fortalt dem at han skulle lide og dø. Det var da ikke slik de hadde tenkt seg det, da de forlot alt og fulgte ham! Oppe på fjellet blir Jesu utseende forvandlet. Evangeliene beskriver nesten ordrett denne samme hendelsen. Jesus blir omsluttet av lys, klærne blir blendende hvite. De hører en røst ut av skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» (Lukas 9,28-36). Ny energi Det var en herlig og trosstyrkende opplevelse for trette disipler. Når disiplene går ned igjen fra fjellet og atter befinner seg i hverdagens støvete dalbunn, vil de bære med seg minnet om lysglansen og røsten som forkynte Jesus som utvalgt og hans ord verdt å høre. Nede i dalbunnen kan det være tungt å vandre, og for disiplene skulle det ennå komme mange slike dager. Men møtet med den oppstandne i dagene etter påske ga deres liv ny energi og retning, slik påskebudskapet har hjulpet mennesker siden til å fatte nytt mot, som i salmeverset ”Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler hans øye følger meg” (”Jeg er i Herrens hender”, salme nr. 494). Å være ”på bunnen” – for en stund Hvordan vi har det i hverdagen kan variere fra person til person, men også for hver enkelt av oss kan dagene veksle, tunge og mørke eller lyse og lette. Mange sliter ekstra tungt. Gå ikke for deg selv med tunge tanker, men søk hjelp i sjelesorg eller terapi. Jeg arbeidet et år som utdanningsprest på Modum Bad. På sykehuset der deltok jeg i teamet på en avdeling for mennesker med depresjon knyttet til livskriser. Ut fra hvordan noen av de innlagte beskrev livet sitt, dannet det seg et begrep: «å være på bunnen». Dette uttrykket brukte vi terapeutisk ved å oppfordre pasienten til å roe seg ned og kjenne etter - hvordan er det å være «på bunnen»? Kjenne på underlaget, ujevnt, sleipt og ubehagelig. En av pasientene resiterte Ibsens «Bergmanden»: «Ingen morgenstråle skinner; ingen håpets sol opprinner». Det er lett å ønske seg bort for enhver pris. Men oppfordringen om å «være der» og fortelle etterpå hvordan det var å oppleve det, ga, sammen med kognitiv terapi, nye muligheter for å finne fotfeste til å klare å reise seg og bevege seg oppover igjen. Kanskje etter hvert få ny energi og livsmestring. Å komme til seg selv Når du kjenner deg ”på bunnen” er det å ha et levende håp helt avgjørende. Håpet styrker utholdenhet i motgang og gir rom for å bli mer kjent med deg selv. Du kan føre en indre dialog: - Angst, hva vil du vise meg? - Er det noen rom i mitt eget indre jeg ikke har våget meg inn i? - Kan jeg gjøre som ”den bortkomne sønnen” i lignelsen (Lukas kap. 15): Komme til meg selv -? Da sønnen ”kom til seg selv”, fant han fotfeste og klarte å starte på den etterlengtede oppstigningen. Veien hjem. Fra dypet nede på bunnen tok sønnen sjansen på at faren ikke hadde gitt ham opp, men fortsatt var glad i ham – selv om det nå var ”ufortjent”. Og han gjorde rett! Jesus forteller denne lignelsen til oss for at vi skal gjøre det samme: Våge å tro at den guddommelige kjærligheten fortsatt gjelder for meg i mitt liv. At den har sitt utspring i Guds hjerte, som «noe som overstrømmer oss som et regn over hendene (…) som usynlig lys over alle ting” (Rolf Jacobsen). n Trygve Magelssen seniorprest i Grefsen tm463@kirken.no D Kontraster. Desemberhimmel over Oslo. Sett fra Glads vei. Foto: Trygve Magelssen. Grefsen misjonsforening, som er tilknyttet Det Norske Misjonsselskap, har sine møter i kirkens underetasje hver tredje tirsdag (vanligvis) i måneden. Møtene har selvsagt fokus på misjon, men også ofte tale eller foredrag av annen type som belyser kristen tro, menighet og kirke. I januar og februar var temaene om pionermisjon og om å være ung kristen på Madagaskar. I møtet 15. mars presenteres inntrykk fra menighetstur til vår vennskapsmenighet i Ramallah. Seniorprest Magelssen holder bibeltime 19. april. At mye har forandret seg, ser vi på misjonsfilmen SINDA fra 1962 som vises 10. mai. Diakon Anette Normann forteller om diakoni i Grefsen menighet 7. juni. Møtene starter kl. 18 med enkel bevertning. Mange har forestilling om at misjonsforening ikke lenger er aktuelt, men noe gamle damer drev med før i tiden. Vår opplevelse er annerledes. Vi er 10-15 personer som møtes regelmessig og opplever hyggelige og interessante møter med godt fellesskap. Vi ser at misjonen gjennom sitt arbeid i mange land bidrar til «Verdig liv og varig håp». Moderne forskning har vist at misjonsarbeid også har bidratt til utvikling av helsestell, undervisning og demokrati. Det er dette vi ønsker å støtte. Og vi har plass til mange fler. Du er hjertelig De ansvarlige for Grefsen misjonsforening er (fra v): Gudmund Hummelvoll, Ingrid Hernes, Inger og Bjørn Holm – og Kjellaug Hummelvoll, som var på et arrangement på Grefsenhjemmet da bildet ble tatt. velkommen: 15. mars, 19. april, 10. mai og 7. juni. Hver gang kl. 18. n Tekst: Bjørn Holm Foto: Rita Hoel Grefsen misjonsforening – mer enn misjon!
talefoten032016
To see the actual publication please follow the link above